Magnus Takvam:
– Følte meg brukt

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

– Poenget med å skrive om den saken er å vise noen av dilemmaene som oppstår i jobben jeg har hatt, som analytiker og kommentator i en allmennkringkaster. Noen av sakene har vært vanskeligere enn andre, og det tok jeg med noen eksempler på, sier Magnus Takvam til Journalisten.

I sin nye bok «Tett på makta» skriver Takvam om sine nærmere 40 år i NRK, og går inn i flere saker han var involvert i gjennom sin tid som journalist og profilert politisk kommentator i rikskringkasteren.

Takvam gikk av med NRK-pensjon ved fylte 70 år våren 2022, og skriver nå analyser for nettavisa Altinget.

En av sakene Takvam nå erkjenner at han tenker annerledes rundt, er en nyhet NRK publiserte under lokalvalgkampen i 2019. Takvam bruker den som eksempel på en sak der hans analyse kan ha blitt ufrivillig del av en politiker eller et partis påvirkningsstrategi.

Eget kildearbeid

Etter at privatøkonomien til Jonas Gahr Støre hadde blitt tema under valgkampen i 2017, beskriver Takvam at temaet også kom opp i innspurten i lokalvalgkampen i 2019.

«NRK avslører: Støre har fond som investerer i privat helseomsorg», er tittelen på en nettartikkel fra 28. august 2019.

Nyheten handlet om at Støre hadde investert i en type fond som hadde plassert penger i det kommersielle velferdskonsernet Stendi, «en type privat helseforetak som Arbeiderpartiet ville bekjempe politisk», som Takvam skriver i boka.

Han bruker Støre-saken til å beskrive hvordan han som kommentator utførte sin rolle når en politisk nyhetssak var i emning.

Han skjønte at saken ville vekke oppsikt, og jobbet selv intenst opp mot ulike kilder for å forsikre seg om at substansen i saken holdt før han gikk på lufta med sin analyse, skriver Takvam.

– For tynt

Etter at NRK hadde publisert sin avsløring, og Takvam hadde kommentert på Dagsrevyen, gikk Dagens Næringsliv grundig inn i saken og skrev at Støre havnet i trøbbel på grunn av «lommerusk»: Den omstridte investeringen var i praksis verdt under 120 kroner.

Nei, NRK – det står ikke så bra til

«I ettertid mener jeg at nyhetssaken av denne grunn ikke burde vært publisert midt i en valginnspurt. Både fordi innholdet i saken var for tynt, tidspunktet for saken uheldig, og det var dårlig kildekritikk», skriver Takvam.

Sannsynligheten for at tipset kom fra politiske konkurrenter, slik han kjenner saken, er høy, mener han.

«Jeg følte meg brukt, eller at NRK ble brukt og dermed jeg som en del av det. I ettertid viste det seg også at de ekspertene jeg hadde kontaktet, og som sa at dette var en type fond som Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) ikke hadde anledning til å investere i, slik jeg hadde sagt i min kommentar i Dagsrevyen, tok feil. De hadde misforstått fordi navnet på fondet lignet på et slikt 'ulovlig' fond.» 

Redaktør: – Kan godt være Magnus har et poeng

Konteksten med publisering midt i en valgkamp er viktig å huske på, og poenget med å skrive om saken er å vise dilemmaer han kunne oppleve på jobb, sier Takvam.

– Man har ofte kort tid, samtidig som man skal kunne kommentere uavhengig av nyhetssaken. Som kommentator har man et selvstendig ansvar for det man sier, og kan ikke bare få overlevert info fra andre. Det er en del av det som er krevende i en slik jobb.

NRK-saken ble omdiskutert også i 2019. «Blodtåke i NRK», skrev Vårt Land på lederplass.

Journalisten har spurt dagens Dagsrevyen-ledelse ved nyhetsdivisjonsredaktør Knut Magnus Berge om kommentar til Takvams tanker.

Han skriver at han kjenner saken for dårlig til å vurdere en publisering som skjedde før hans tid som redaktør.

– Men det kan godt være Magnus har et poeng, han har jo gjerne det. Uansett er det prisverdig at han går kritisk inn i rollen som kommentator og de dilemmaene som følger av for eksempel tidspress. Det er nyttig å ha med også i dag, og jeg ser fram til å lese hans analyse, skriver Berge i en e-post.

Den motvillige journalist 

Takvam har gitt boka undertittelen «En motvillig journalists memoarer», og skriver i innledningen at det også var med en viss motstand han gikk løs på memoarprosjektet etter forespørsel fra forlaget.

Takvam beskriver seg selv som konfliktsky, med «en impuls til å skyve ansvar over på andre, å gardere meg, ikke gå helt inn for noe. Gå stille i dørene. Som jo er en eneste stor selvmotsigelse når jeg i et par tiår ble eksponert på riksdekkende TV så å si daglig.»

– Når jeg bruker ordet «motvillig» handler det også om at journalistikk ikke kom helt naturlig for meg, det var et valg med tilfeldigheter som spilte inn. Men så har man funnet sin rolle og utviklet et greit forhold til jobben, ellers hadde man ikke holdt ut i 40 år, påpeker han overfor Journalisten. 

– Gjør hverandre dårligere

Han erkjenner også at han ikke er udelt positiv i utsynet på utviklingen i både media og partipolitikken. Etter nesten førti år i NRK har det gradvis vokst fram en pessimisme hos ham, skriver Takvam.

«[...]en pessimisme som jeg må gjøre noe med, så den ikke blokkerer for min evne til å forstå verden. Det handler om en frykt for at den brede offentlige samtalen om samfunn og politikk blir så svak at den risikerer å undergrave tilliten til politiske partier og demokratiet i en tid der politikk trengs mer enn noen gang. De store nasjonale mediene åpner sin scene for politikkens konflikter og bidrar til å gjøre verden så enkel at den blir umulig å forstå», skriver han tidlig i boka.

Det er ikke ment som en generell dom over norsk journalistikk som dårlig eller grunn, utdyper Takvam overfor Journalisten.

– På den ene siden har norsk journalistikk blitt både mer profesjonell og mer bevisst på for eksempel kildebruk, det er viktig å si. Men jeg er opptatt av den offentlige politiske samtalen i samfunnet, og der føler jeg at journalister og politikere i perioder gjør hverandre dårligere enn de burde være, sier han.

Politikere kan i for stor grad bli med på et regissert rollespill som også mediene er med på å legge opp til, sier Takvam, og mener politikere, med drahjelp fra mediene, kan fremstå som rollefigurer uten selvrefleksjon på at felter som energi- eller klimapolitikk er krevende, kompliserte områder.

– Man later som det er enklere enn det er, og dermed fremmedgjør man politikken, avslutter Takvam.

LES OGSÅ:

Professor om anonyme kilder: – Uryddig felt i deler av den politiske journalistikken