KK-journalist Malini Gaare Bjørnstad. Foto: KK
Malini Gaare Bjørnstad skulle ønske mediene ikke kopierte hverandre så ofte
Selv finner KK-journalisten mye inspirasjon fra sosiale medier og bøker, og mener nøkkelen er å ta historien et steg videre.
I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.
Malini Gaare Bjørnstad er Journalist i KK.
Her kan du lese flere Morgenrutinen.
– Kaffe eller te?
Alltid kaffe! Hjemme mekker jeg aeropress-kaffe, og på jobb har jeg en moccamaster som jeg har kjøpt på loppis. Jeg må ha EKTE kaffe, og ikke sånn «parfymekaffe» fra kapselmaskin.
– Hva har du på nattbordet?
Nå har ikke jeg et nattbord, men en veldig bred seng, så jeg bruker det høyre hjørnet av sengen som nattbord. Her har jeg for øyeblikket boken «I slik en natt» av Kristian Ottosen, som handler om deportasjonen av jøder fra Norge under andre verdenskrig. I tillegg har jeg en såkalt sovemaske og en flaske vann liggende.
– Hvilke medier må du innom før morgenmøtet?
Dersom det ikke har kommet noen viktige pushvarsler i løpet av natten som jeg må sjekke når jeg våkner, stikker jeg alltid innom Instagram først. Så sjekker jeg selvfølgelig Dagbladet og Aftenposten, før jeg også tar turen innom Svenskdam.se for å se om det har skjedd noe på kongefronten.
– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?
«Donald Trump sjokkerte på pressekonferanse: - Jeg trekker meg som president med umiddelbar virkning»
– Hvor leter du etter gode saker?
Først og fremst sosiale medier. Men! Jeg finner også inspirasjon i bøkene jeg leser, og har laget mang en sak basert på gode historier som allerede er skrevet. Nøkkelen er å ta historien et steg videre.
– Om du kunne velge hvem som helst: Hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?
Her er det umulig å velge én person, for det er nemlig to kjentfolk jeg har veldig lyst til å intervjue: Zlatan og dronning Sonja. Jeg beundrer dem begge for de kampene de har kjempet. De har, på hver sin måte, stått støtt der andre har prøvd å trykke dem ned. De har begge to en mental styrke som jeg gjerne skulle ha lært mer om.
– Hvilket spørsmål er det viktigste for en journalist?
Jeg føler selv at jeg veldig ofte bruker frasen «hvordan opplevde du det?». Nylig var jeg på et foredrag med journalist Berit Hedemann, og hun sa noe så enkelt som: «spør etter lukt, smak og farge», og det gikk rett inn hos meg. Selvfølgelig! Det handler om å få ned de hverdagslige detaljene, for da får man som regel de beste «bildene» frem hos intervjuobjektet også.
– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben?
Først og fremst er det jo mobiltelefonen og datamaskinen, men det er opplagt. For meg er mitt viktigste verktøy nysgjerrigheten jeg har for historie og historiefortelling. I tillegg føler at jeg kommuniserer godt med alle slags mennesker, og det er også et verktøy som vi journalister må ha i bagasjen for å få frem de beste historiene.
– Når sist så du journalistikk som inspirerte deg og hva var det?
Her må jeg omformulere spørsmålet litt: «Når hørte jeg sist på journalistikk som inspirerte meg?». Jeg er en stor fan av podkast-formatet, og sluker alt som har med true crime å gjøre. Jeg er mektig imponert over det journalistene i svenske P3 Dokumentär får til! I mars hørte jeg på en episode som het «Häktesmordet» om en kvinnelig ansatt ved et fengsel i Sverige som ble drept av en innsatt. I podkasten intervjues flere som mener at drapet kunne ha vært unngått om man hadde hatt bedre bemanning og rutiner i fengselet. Sterk sak!
– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?
Jeg føler man altfor ofte kopierer hverandres saker. Jeg synes vi skal bli flinkere til å være mer kreative, og gi de som faktisk kom opp med saken mer kred for det arbeidet de har gjort. Så får vi heller bli flinkere til å drille hodene våre litt ekstra slik at vi kan komme opp med en ny vinkling. Dessuten kjenner jeg noen ganger på en nedlatende holdning fra kolleger fra avisbransjen når jeg er ute i felten: «Åja, du jobber i KK, ja. Der skriver dere jo bare om overfladisk tull.». Det er så langt fra sannheten som du kan få det.
– Hva blir viktig for utførelsen av journalistyrket framover?
Jeg heier på at flere mediehus ser potensiale i det å ha fast ansatte. Jeg føler at altfor mange journalister blir utnyttet, og det går utover motivasjonen – og dermed også journalistikken. Tap-tap for alle parter.
– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå?
Jeg tenker at utfordringen for oss er at vi må gjøre folk mer oppmerksom på hvor viktig det er med betalingsmur på store og godt utarbeidede nettsaker. Journalistikk er også verk på lik linje med film og TV, musikk og foredrag/utstillinger/konserter osv. – noe jeg mener man burde være villig til å betale for.
– Hvilket bilde/video fikk deg sist til å stoppe opp?
I november i fjor gjorde jeg research til en sak, og var innom Digitalarkivet.no. Her kom jeg over et helt fantastisk bilde som ble tatt på Bygdøy i Oslo under frigjøringsdagene i mai 1945, og jeg klarte ikke å slutte å tenke på det. Jeg satte i gang med litt detektivarbeid, og etter hvert fant jeg ut historien bak det sterke bildet.
– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?
Nylig var jeg på hyttetur til Lille Tømtehytta i Nordmarka, og jeg var ikke forberedt på at det ikke var dekning på hytta. Panikken slo meg litt først, men så roet det seg – og jeg fant ut at 24 timer med null dekning var prima! (Men jeg tror ikke at jeg hadde klart én time til…)
– Når logger du av for kvelden?
Jeg har et mål om å lese på senga før jeg legger meg, men altfor ofte hender det at mobilen sluker lesetid. Skikkelig tåpelig! Men etter klokken 23 får jeg ikke lov til å se på telefonen... Hehe.