Fusjons-ja etter stor dramatikk

Etter et over tre timer langt drama endte det med at et flertall på 77,4 prosent av aksjonærene i Aftenbladet sa ja til fusjonen. Det er god margin i forhold til kravet om to tredjedels flertall på generalforsamlingen.

Dermed er norgeshistoriens største avisfusjon vedtatt av eierne i alle de berørte medieselskapene. Nå er det opp til myndighetene å godkjenne fusjonen. Konkurransetilsynet har varslet et første signal allerede fredag, mens Medietilsynet vil gi en foreløpig vurdering når saken sendes på høring om kort tid. Endelige vedtak er ventet henholdsvis før 1. juni og innen et halvt år.

Tinius sa ja

Generalforsamlingen i Schibsted ASA godkjente som ventet fusjonsplanene, og dermed også at det heleide datterselskapet Aftenposten går inn i Media Norge. Dermed aksepterte også hovedeier Tinius Nagell-Erichsen fusjonen.

Også aksjonærene i Fædrelandsvennen sa enstemmig ja til Media Norge tidlig torsdag kveld. I Bergens Tidende stemte 96,75 prosent av aksjonærene ja til avis-fusjonen, 3,2 prosent sa nei mens 0,05 prosent av stemmene var blanke.

Drama i Stavanger

Sjefredaktør Tom Hetland i Stavanger Aftenblad er glad for at resultatet ble det samme som han selv hadde vært med på å anbefale overfor aksjonærene. Men han er samtidig betenkt over at et betydelig mindretall stemte imot, spesielt over at såpass mange lokale aksjonærer gikk imot.

– Det er viktig at vi nå står sammen videre og har respekt for hverandre, for å unngå motsetninger framover. Vi må bidra til at Aftenbladet fortsetter å være en selvstendig og sterk mediebedrift.

– Hvordan opplevde du bråket på generalforsamlingen?

– Det er ugreit at det ble så mye styr om prosedyrespørsmål. Schibsteds kjøp ble opplevd som et kupp, og det var ikke noen god opptakt. Det har tydeligvis vært en beinhard nervekrig om prisen på aksjene, sier Hetland.

Omstridt avtale

Bare tre kvarter før generalforsamlingen startet ble det kjent at Schibsted hadde brukt 333 millioner kroner for å inngå en kuppliknende avtale, som blant andre omfattet Pareto, Clipper, Straen, Skagen Fondene og medieinvestor Odd Reidar Øie/Amble Investment. Det snedige opplegget gikk ut på at Schibsted skulle kjøpe deres aksjer, som utgjør til sammen 19,7 prosent av aksjekapitalen i Aftenbladet, på et senere tidspunkt. Betingelsen var at selgerne hver for seg skulle stemme ja til Media Norge på generalforsamlingen.

Dermed oppsto det langvarig dramatikk på generalforsamlingen. Hovedstriden sto om det var grunnlag for å gruppere aksjonærene som var omfattet av opsjonsavtalen, slik at de samlet bare kunne stemme for fem prosent av aksjekapitalen (se egen sak).

Må gi tilbud

Ifølge aksjeloven må Schibsted som følge av oppkjøpet gi et tilbud til alle de øvrige aksjonærene om å kjøpe deres aksjer i Aftenbladet for samme pris. Reglene sier at det er tilfelle når en eier sikrer seg minst 40 prosent av aksjene i et selskap.

– Vi har fire uker på oss. Selger vi oss ned igjen før det så slipper vi tilbudsplikten, uttalte Aamot på sin pressekonferanse torsdag ettermiddag.

Før 1. juni

Konkurransetilsynet kan allerede fredag komme med et varsel om at inngrep kan bli aktuelt. Deretter har tilsynet en frist på 45 virkedager til å levere et begrunnet varsel, hvoretter Media Norge vil ha 15 virkedager til å komme med kommentarer. Etter ytterligere 15 virkedager, som blir 1. juni, må tilsynet ha avgjort endelig om det skal gå til inngrep.

Tilsynet kan imidlertid godkjenne fusjonen på et tidligere tidspunkt, hvis det kommer til at den ikke har vesentlig negativ effekt på konkurransen i noe berørt marked. De berørte markedene er primært salg av aviser, innholdstjenester på internett samt tilbud av reklameplass og rubrikkannonsering. Andre berørte markeder som kan bli gjenstand for undersøkelse er trykkeridrift og distribusjonstjenester.

Promiller og mangfold

Medietilsynet kan komme til å gripe inn mot Media Norge-fusjonen, fordi det i utgangspunktet foreligger et brudd på medieeierskapslovens øvre grense for eierandel i det norske dagspresseopplaget. Basert på opplagstallene for 2006 kontrollerer Schibsted, som majoritetsaksjonær i Media Norge, 34,1 prosent av dagspresseopplaget. Lovens grense er på 33,3 prosent.

Dermed har Schibsted en såkalt betydelig eierstilling, som gir Medietilsynet anledning til å gripe inn med et forbud mot fusjonen. Før tilsynet fatter et endelig vedtak om inngrep, vil det vurdere om Schibsteds betydelige eierstilling er i strid med lovens hovedformål om å fremme ytringsfriheten og mediemangfoldet. Begge vilkårene må foreligge for at tilsynet kan gripe inn.

Medietilsynet kommer med sin foreløpige vurdering når det sender fusjonssaken ut på høring blant konkurrenter, organisasjoner og andre aktører om kort tid.