Mediestøtteutvalget har i løpet av året foretatt en helhetlig vurdering av pressestøtten, momsfritaket for aviser og andre økonomiske virkemidler på medieområdet. Alt i lys av de omfattende endringene i bransjen. Utvalget gjennomfører et todagers møte 16. og 17. november og samles for siste gang 3. desember.
Det viktigste slaget vil stå på møtet i neste uke. Etter det Journalisten har grunn til å tro vil utvalgets innstilling være preget av uenighet på viktige områder.
Splittet
Det ser ut til at utvalgsmedlemmene klarer å samle seg om et forslag til nye, felles kriterier for direkte pressestøtte til papiraviser og digitale medier. Den direkte støtten til avisene – produksjonsstøtten – er i år på 273 millioner kroner.
Derimot skal utvalget ifølge våre kilder være delt på midten i det viktige spørsmålet om momsfritak. Både Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening har i sine innspill til utvalget gått inn for å videreføre fritaket, som utgjør 1,5 milliarder kroner for avisene og 700 millioner for tidsskrifter (Fagpressen). Sterke krefter er imot momsfritaket, som bidrar til at de fem største papiravisene sikrer seg 40 prosent av den totale mediestøtten i Norge.
Til sammenligning er det seks prosent moms for både aviser, tidsskrifter og bøker i Sverige. Danmark har nullmoms for aviser og 25 prosent for tidsskrifter og bøker. Mange land arbeider nå med å avklare momsnivået for digitale abonnement, et marked som vokser i ekspressfart.
Advarer
Etter det Journalisten forstår ønsker Finansdepartementet full moms for alle medier, mens deler av mediestøtteutvalget er innstilt på å akseptere såkalt kulturmoms. Det vil si en lav sats på åtte prosent. Minst like mange i utvalget står fast på kravet om å beholde nullmoms for papiraviser.
Bransjen, med MBL og NJ i spissen, advarer sterkt mot å gjøre avisene momspliktige, spesielt i en situasjon med fallende opplag og sviktende inntekter.
A-pressen, som eier mange støtteberettigede aviser, kom tidligere i høst med en klar advarsel til mediestøtteutvalget:
– En lavmoms, det vil si åtte-ti-tolv prosent, på papiraviser vil bety avisdød, sa konserndirektør Thor Gjermund Eriksen.
MBL ønsker samtidig å senke ukepressens momsnivå fra 25 til åtte prosent og også gi digitale medier lavmoms.
Innovasjon
Ulike aktører vil bruke mer penger til å skape innovasjon i overgangen til digitale medieplattformer og etablere direkte støtte til kvalitetsjournalistikk. Spørsmålet er hvor pengene skal tas fra.
Mediestøtteutvalget er bedt om å legge fram minst ett forslag som innebærer såkalt provenynøytralitet, det vil si at statens inntekter og utgifter i sum blir de samme som i dag. Finansdepartementet har laget en provenyberegning basert på fire scenarier for moms på medieprodukter: Dagens ordning, fritak for alle medier, standard sats på 25 prosent moms for alle medier og redusert sats på åtte prosent for alle medier, inkludert de digitale.
Det mest aktuelle momsscenariet ser ut til å være en lavmoms på åtte prosent. Det vil gi staten en netto gevinst på 170 millioner kroner (se tabell), under forutsetning av at etterspørselen etter publikasjonene ikke endres ved avgiftsendringen.
Bindinger?
Innføring av kulturmoms for avisene, altså åtte prosent, vil gi en gevinst på 480 millioner kroner. Dersom man samtidig oppnår provenynøytralitet ved å beholde dagens sats på 25 prosent moms for ukebladene, vil det frigjøre betydelige midler til andre formål innen mediestøtteordningen.
Det har vært diskutert i utvalget å bruke noen av disse pengene til en støtteordning for kvalitetsjournalistikk, enten til enkeltjournalister, frittstående redaksjonsmiljøer eller bloggere. Dette forslaget, som er fremmet av enkeltaktører som Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad og Gunnar Stavrum i Nettavisen, synes imidlertid nå å være mindre aktuelt.
Politikermat
I sum tyder uenigheten på at man ikke får fordelen av en samlet innstilling, som kunne lagt sterke føringer på den påfølgende politiske prosessen. Dermed ser det ut til at det blir Kulturdepartementet og politikerne som må løse flokene. På nyåret starter departementet arbeidet med et høringsutkast til nye mediestøtteregler.
– Vi har bevisst forsøkt å unngå å få et utvalg som representerer hver sin del av bransjen, sa daværende kulturminister Trond Giske da han presenterte mediestøtteutvalget i fjor høst. Han ønsket å unngå dragkamp og kjøpslåing i utvalget om hvor mye penger hver mediekanal skal få. Denne målsettingen ser ikke ut til å bli oppfylt.
Kriterier
Mediestøtteutvalget har innhentet en stor mengde informasjon om mediebransjen, både fra myndighetene og fra mange av aktørene. På basis av denne kunnskapen har utvalget diskutert seg fram til enighet om grunnlaget for å tildele direkte pressestøtte til mediebedrifter i framtiden. Med andre ord hvordan dagens produksjonsstøtte til avisene bør fordeles.
De foreslåtte kriteriene bygger på disse faktorene:
* Brukerbetaling/abonnement både for papirutgaver og digitale versjoner.
* Ressursbruk, hvor mye mediene satser på journalistikk.
* Utbredelse, inkludert trafikk på nett.
Akterutseiles
Det ligger an til enighet i utvalget om å akseptere digitale abonnement som grunnlag for beregning av opplag, og dermed for pressestøtte. Dette vil falle i god jord blant de papiravisene som i dag mottar støtte. I dag står de i fare for bli akterutseilt i kappløpet mot nye digitale inntektsløsninger.
Aviser med pressestøtte befinner seg i en bakvendt situasjon, der det er økonomisk risikabelt å tilby leserne abonnement på PDF, e-avis, iPad og andre leserbrett. Årsaken er at staten ikke godtar digitale abonnementsinntekter som grunnlag for pressestøtte. Dermed vil avisene tape inntekter, hvis mange av papirleserne går over til digitale abonnement og andre løsninger for brukerbetaling.
