Papiravisene må forsvares

Når Journalisten.no ber meg kommentere Fritt Ords rapport, er det neppe overraskende at jeg er spesielt fornøyd med konklusjonene rundt at mediestøtten bør styrkes, ikke reduseres, slik de borgerlige partiene snakker om. Rapporten har helt rett i at det er nødvendig å forsvare, ikke angripe, papiravisene nå. Det er selvsagt et problem at unge lesere svikter papiraviser, men det er et større problem om unge lesere aldri vil møte på kvalitetsjournalistikk, uansett kanal, fordi den ikke lenger kan finansieres. Konklusjonen om at annonsører og eiere svikter avisene før leserne, er hard, men i mange tilfeller riktig.

Rapporten peker på flere aktuelle problemstillinger i forhold til finansiering av journalistikk og hvor vi som bransje har fokus.

Det er verdt å tenke på at hvis Schibsteds aviser ikke har økonomi til å fortsette som før, så har Dagsavisen strengt tatt aldri hatt livets rett. Men vi har altså produsert viktig journalistikk og bidratt til den offentlige samtale i 129 år likevel.

Når Aften-utgaven forsvinner og regionavisene legger ned lokalkontorene, sentraliseres og begrenses journalistikken. Dette mener jeg den offentlige samtale taper på, og det gjør noe med mangfoldet. Regionene trenger sterke talerør for å få fram regionale nyheter i den nasjonale samtalen.

Et annet poeng som jeg håper andre bransjefolk og redaktører merker seg, er noe av tallmaterialet i Fritt Ord-rapporten. Papiravisene har fortsatt en oppmerksomhet og dermed også en påvirkningskraft som nettet mangler, slik rapporten viser til. Tallene viser at en leser på print leser åtte saker mens en på nett bare får med seg én. Sånn ser det ikke ut på bransjens skryterapporter over digitale lesere, og det er fint at tallene får oppmerksomhet

 (Last ned hele rapporten her)

(Kommentaren er noe oppdatert av Lysholm, som ikke var informert om at den ville bli publisert separat.)