Mens du spiste frokost, har norske medier skrevet enda en sak om morgenrave

• Dette er en petit. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Kanskje er det på grunn av Solvej Balles bøker «Om utregning av romfang», der tiden går i loop og datoen 18. november gjentar seg igjen og igjen for hovedpersonen, at jeg var mottakelig for mistenkelig repeterende hendelser denne sommeren.

Et nylig stort oppslag i en av våre største aviser fikk meg iallfall til å dobbeltsjekke dato og årstall. Hadde jeg ikke lest denne saken før? 

Jo, viste det seg, men bare fordi norske journalister har skrevet samme sak så mange ganger nå.

Jeg snakker om reportasjer om folk som tropper opp på rave om morgenen i stedet for på natten, edru i stedet for beruset, og som danser et par timer før de går på jobb med glitter i ansiktet.

Så vidt jeg kan finne, var det NRKs daværende London-korrespondent Espen Aas som først omtalte morgenrave-fenomenet i norsk «mainstream media» i 2015. Vi kan snart markere tiårsjubileum for dekningen av morgenrave! 

Siden har morgenrave, og mediedekningen, for alvor slått rot her hjemme. Reportasjene er mange, men først og fremst like i formen; nær sagt all dekning av morgenrave tar form som «den første saken om morgenrave», for lesere som aldri har hørt om fenomenet før.

Stemningen settes med kontraster om at mens de fleste av oss ligger under dyna/pusser tennene/gnir søvn ut av øynene/drikker morgenkaffe, er det andre som danser og svetter i dunkende rytmer. Glade deltakere intervjues om motivasjonen for å møte opp til tidlig-rave.

Jeg skjønner det, veldig godt. En morgenrave-reportasje er en altfor god anledning til å la gå fra seg, hvis reportasjeledelsen først har gitt grønt lys.

Fordelene er mange: 

• Man kan komme til dagens morgenmøte med en sak klar for utskriving.
• Settingen er levende og fotogen (det blir ofte gode fotoreportasjer av morgenrave-besøkene). 
• Man vet at de man intervjuer og fotograferer er i stand til å samtykke til publisering. 
• Pakken å tilby leseren er så tindrende klar; tenk at noen står og danser mens du pusser tennene eller leverer i barnehagen! 
• Og blir du ferdig med saken i tide, kan du ta tidlig kveld.

Morgenrave-trenden virker å være i vekst, og er absolutt verdt å rapportere om.

Men kanskje norske journalister kollektivt snart kan tørke glitteret fra panna og bestemme seg for at nå, nå har vi skrevet «den første saken» om denne subkulturen mange nok ganger. Kanskje det finnes andre innfallsvinkler, eller kanskje vi kan se mot andre interessante miljøer å belyse?

Solvej Balle skal hittil ha brukt 35 år på å skrive «Utregning av romfang». Vi gidder vel ikke bruke like lang tid på å skrive den første saken om morgenrave?

LES OGSÅ:

Det er ikke tabu bare fordi du ikke liker å snakke om det