Min første feilsitering

– På kort tid har tre saker med deg nådd nasjonale medier. Hvor mye medierfaring hadde du før stortingsvalget?

– Den eneste kontakten jeg har hatt med medier er med lokalavisa Romsdals Budstikke. Så man kan trygt si jeg fikk mye ny erfaring.

– Først sammenliknet du Stoltenberg med lommemannen, som du raskt beklaget. Så var det Adressa-intervjuet der du innrømmet manglende kunnskap om innkjøpsordningen og sa at du ikke tenker på bøker som kultur. Hvordan opplevde du det?

– Som min første feilsitering. Jeg har nå opplevd hvordan det føles og hvor enkelt er for en journalist å framstille en person slik man ønsker, uavhengig av svarene som blir gitt.

– Så det var ikke slik at du sa dette, men angret da du forsto hvordan det tok seg ut på trykk?

– Nei, absolutt ikke. Jeg har aldri sagt noe som kan tolkes som at jeg ikke tenker på bøker som kultur. Jeg har heller aldri ment det. Dette var stor journalistisk frihet fra hans side. Det sies jo gjerne at mediene vrir og vender på alt, og sånn sett ble jeg ikke så overrasket. Men nå har jeg opplevd det sjøl.

– Deretter fulgte oppstyret om du var valgt eller ikke. Hvordan ble den dagen?

– Jeg var i nettmøte hos VG Nett. På et kvarter ringte det 25-30 ulike journalister, og det haglet meldinger. Jeg skrudde på lydløs og da ringte journalistene til ansvarlig for nettmøtet. Etterpå fikk jeg hjelp av kommunikasjonsansvarlig i Frp. Vi ble enige om å invitere mediene til å møte meg utenfor Stortinget, slik at alle kunne få intervju samtidig. Det ble for mange å takle en og en. Om kvelden var jeg hele runden i tv og radio.

– Ble du skremt av mediestormen?

– Det er feil ord. Det var en ny og uvant situasjon og vanskelig vite hvordan jeg skulle organisere og takle det. Etterhvert vil det bli en annen og normalisert omgang med mediene. Jeg ser på dette som en positiv erfaring.