Svensk taushet om Lars Vilks
Politikere og mediefolk ligger lavt etter angrep på kunstner som foreleste om ytringsfrihet.
«Det pågår en menneskejakt i Sverige.» Slik starter Sydsvenska Dagbladets lederartikkel om ytterliggående muslimers angrep på bildekunstneren Lars Vilks.
Politikere tause
Da mannen bak den omstridte «Rondellhunden», en tegning der profeten Muhammed opptrer som gatekunst, holdt forelesning om religion og ytringsfrihet ved universitetet i Uppsala for en uke siden, gikk flere tilhørere fysisk til angrep.
Lørdag ble Vilks hus forsøkt antent.
Hovedlederen i Sydsvenskan lister opp sentrale politikere som har unnlatt å reagere på voldshandlingene:
Statsminister Fredrik Reinfeldt (Moderaterna), opposisjonsleder Mona Sahlin, forskningsminister Tobias Kranz (Folkpartiet) og hans partileder Jan Björklund, samt Kristdemokraternas Göran Hägglund. De grønne og Vänsterpartiet er også tause.
Unnfallenhet
Lederen kritiserer også den svenske Publicistklubben for manglende engasjement, og hevder at lederen Ulrika Knutson i stedet har valgt å håne Lars Vilks.
«Tystnaden talar. Och mobben lyssnar även den», skriver avisen.
– Dette er – jeg hadde nær sagt – typisk svensk, sier generalsekretær Per Egdar Kokkvold i Presseforbundet. – Det er også i tråd med Publicistklubbens historie: Da klubben i 1939 skulle velge leder, ble den store svenske redaktøren og antinazisten Torgny Segerstedt spurt om han kunne tenke seg å være kandidat. Han svarte ja, men fikk brev fra valgkomiteens formann, som skrev at Segerstedts kandidatur ville bli oppfattet som om klubben tok stilling mot Tyskland.
– Og da den svenske forfatterforeningen i oktober 1940 inviterte Publicistklubben og det svenske journalistlaget til å være medarrangør for et protestmøte mot regjeringens sensurlover (de som blant annet førte til 246 avisbeslag), svarte de begge bestemt nei.
Kokkvold minner også om at Sveriges daværende utenriksminister Laila Freivalds, i en samtale med sin kollega fra Jemen uttrykte misbilligelse over at Sverigedemokratenes nettavis hadde publisert de tolv danske Muhammed-tegningene, men samtidig forsikret at hun hadde sørget for å stenge siden.
