Norge ikke lenger best på pressefrihet
Trusler og sensur i tilknytning til Muhammed-tegningene er hovedårsaken til at nordiske land har falt på pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser (RUG).
RUG har publisert sin femte pressefrihetsindeks på bakgrunn av innsamlet informasjon fra 168 land. Tidligere år har Norge toppet lista sammen med Danmark, Finland, Island, Nederland og Irland. Men i år har Norge falt ned til 6. plass, og Danmark helt ned til 19. plass.
Trusler
RUG opplyser at Danmarks plassering først og fremst skyldes alvorlige trusler rettet mot tegnerne og de ansvarlige for trykkingen av Muhammed-karikaturene.
– For første gang i seinere år har journalister fra et land med høy bevissthet om sivile rettigheter måttet ha politibeskyttelse som følge av sitt arbeid, skriver RUG.
Bråket rundt Mohammed-tegningene, og ikke minst truslene mot Magazinet-redaktør Vebjørn Selbekk, er også mye av forklaringen på Norges plassering.
– I Norges tilfelle handler det om at redaktører ble truet etter trykking av Mohammed-tegningene. Også skuddene mot boligen til en journalist har hatt betydning, sier Urban Löfqvist ved RUGs svenske kontor.
Han sikter naturligvis til skuddene mot boligen til Dagsavisens journalist Nina Johnsrud.
Stengte nettside
Sverige var ikke bedre enn nummer 12 i fjor, men har falt ytterligere, til 14. plass i år. Löfqvist sier den enkelthendelse som har hatt størst betydning for dette er at en høyreekstrem nettside ble stengt etter at den publiserte Muhammed-tegningene. I tillegg har det vært noen tilfeller av at journalister er blitt truet på livet.
– Selv om det har vært noen negative hendelser må vi ikke glemme at de nordiske landene fortsatt tilhører en del av verden der pressefriheten står sterkt, presiserer Löfqvist.
De verste
Indeksen viser at det står aller dårligst til med Nord-Korea, Eritrea, Turkmenistan, Cuba, Burma og Kina. Journalistene der risikerer livet eller å bli kastet i fengsel for sitt arbeid med å informere allmennheten. RUG er også bekymret over utviklingen i land som USA, Frankrike og Japan.
For å kunne utarbeide indeksen får organisasjonen hjelp av ytringsfrihetsgrupper, sine egne 130 korrespondenter rundt i verden og journalister, researchere, juridiske ekspert og menneskerettighetsaktivister.
