Schibsteds konsernsjef Rolv Erik Ryssdal. Arkivfoto: Kathrine Geard
Større inntekter, svakere bunnlinje
Inntektene fra de digitale mediene i Schibsted øker.
2012 ga mediekonsernet Schibsted de sterkeste inntektene i et fjerdekvartal på tre år med 3,81 milliarder kroner. Det hjalp ikke på bunnlinjen. Men ingen grunn til gråt med driftsresultat på 609 millioner kroner etter fjorårets tre siste måneder. Inntekter fra online-virksomhet utgjør nå 42 prosent.
For hele 2012 økte driftsinntektene i konsernet med i underkant av 400 millioner kroner til 14,7 milliarder sammenlignet med 2011. Driftsoverskuddet ble noe svakere enn året før på to milliarder kroner.
Mer online
Mer enn halvparten av driftsinntektene i fjerde kvartal kommer fra off-linedelen av mediehusene, resterende kommer tett på 50/50 fra online-delen og rubrikk. Men resultatmessig er det rubrikk som leverer mest på bunnlinjen med driftsmargin på 28 prosent, mens mediehusene i Norge leverer 11 prosent, ifølge kvartalsrapporten fra konsernet.
VGs opplag var i fjor 11 prosent lavere enn året før. Dette ble ifølge rapporten kompensert med en to prosent prisøkning. Mediehuset VG kom ut av 2012 med like over 1,9 milliarder kroner i driftsinntekter. Det ga et driftsoverskudd på 308 millioner kroner. Omtrent som året før.
Onlineoverskuddet har passert 100 millioner kroner og var i fjor på 110 millioner mot driftsoverskudd i avis på 194 millioner.
Flere med nettbetaling
I abonnementsavisene Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad falt driftsinntektene med nesten 70 millioner kroner til 4,1 milliarder.
De fire avisene henger etter VG i å kapitalisere på nett og mobile tjenester. Online sto for 350 millioner kroner av driftsinntektene, en økning på 67 millioner fra året før.
Opplaget i de fire avisene falt med fire prosent, samtidig falt opplagsinntektene i avisene med én prosent.
I rapporten vises det til Fevennens digitalsatsing som har snudd den nedadgående opplagsspiralen, og at de øvrige tre abonnementsavisene vil lansere tilsvarende tjenester.
Driftsoverskuddet i de fire avisene var på 408 millioner kroner i fjor, mot 541 millioner i 2011.
Sverige
På andre siden av grensen faller inntektene i både Svenska Dagbladet og Aftonbladet til i overkant av henholdsvis én milliard og 2,1 milliarder kroner.
Begge avisene leverer driftsoverskudd i 2012 med 59 millioner kroner i Svenskan, tilbake 28 millioner fra 2011, og 312 millioner kroner i Aftonbladet, omtrent samme som i 2011.
Opplaget i løssalgsavisen Aftonbladet falt i fjor med hele 14 prosent.
Kutt i gratisavisene
I de internasjonale mediehusene som omfatter Schibsteds satsing i Baltikum og gratisavisene 20 minutter i Frankrike og Spania, er driftsinntektene nå under milliarden.
Det er særlig i gratisavisene svikten finner sted. Mens 20 Minutter leverte et driftsunderskudd i 2011 på 20 millioner kroner, er dette underskuddet i fjor oppe i 48 millioner kroner. Eesti Media leverer på sin side driftsoverskudd på 45 millioner kroner.
Det er særlig i Spania Schibsted taper penger. Mens gratisavisen i Frankrike hadde en liten inntektsvekst, falt inntektene i Spania med 13 prosent. Dette møtes med kostsnadskutt og i 20 Minutos ble kostnadstiltak som på årsbasis tilsvarer kostnader på inntil 50 millioner kroner gjennomført.
Lavere marginer
I fremtidsutsiktene til Schibsted gjør konsernsjef Rolv Erik Ryssdal det klart at marginene til mediehusene må ventes å bli lavere. Schibsted har tidligere lagt føringer på tosifrede driftsmarginer.
Utbyttet foreslås til 3.50 kroner som karakteriseres som moderat i en tid når det investeres digitalt.