Intervjuets spilleregler

Jeg vil fatte meg i korthet, og konsentrere meg om Hans Rustads konkrete beskyldninger.

Rustad beskriver konteksten vi møttes under som «en fortrolig, tillitsfull samtale». Et formelt intervju med en høflig tone er slik jeg ville beskrive møtet.  «Jeg regnet det hele mest som background» skriver Rustad. Et intervju har sine spilleregler. Det er enten «on» eller «off the record». Jeg ba på mail om et intervju til min artikkel om 22.juli for Newsweek, og fikk straks ja til det. Det var aldri på noe tidspunkt sagt eller skrevet, verken fra min eller hans side, at dette skulle være et bakgrunnsintervju. Det stemmer heller ikke at Rustad under intervjuet sa at hans uttalelse om Roger Andresen (at han pisser på sin egen Gud ved å kalle Anders Behring Breivik en kristenfundamentalist) ikke egnet seg på trykk. Hadde han bedt meg om at han ikke ville siteres på visse ting, hadde jeg selvsagt respektert det. Slik er også intervjuets spilleregler.

Rustad skriver at jeg la ord i munnen på ham. Men han sier ikke hvilke ord. Da blir det vanskelig for meg å forholde meg seriøst til anklagen, langt mindre levere ut et bånd, og jeg må bare gjenta: Han er pinlig nøyaktig sitert, oversatt fra norsk til engelsk. Det er heller ingen klipping og liming i intervjuet. Rustad formulerte seg glassklart, og var av den grunn meget enkel å sitere. At en halvannen times samtale ender med noen få setninger sitert, er også intervjuets spilleregler. Det er journalistens suverene rett å velge hvilke setninger fra et intervju som skal på trykk, og hvilke som ikke er interessante i sammenhengen. Det er nettopp det som er journalistikk. Selvsagt skal ikke utvalget være tendensiøst eller tatt ut av kontekst. Det er i tilfelle dårlig journalistikk. Sitatene jeg valgte var de jeg anså som kjernen i Rustads budskap, i tillegg til hans opplevelse av Breivik og av terrorangrepet.

Jeg vil ikke bruke særlig tid her på det Rustad beskriver som «renomméet til en nordmann». Han mener jeg burde «forsvart intervjuobjektet» mitt. Jeg anser alle intervjuobjektene i min sak om 22.juli å være selvstendige individer som står ansvarlig for egne utsagn. Newsweeks redigering av teksten kan ikke anses som annet enn en helt grei redigering av en tekst.

Til sist: Rustad legger inn feil i klageskriftet sin. Jeg har aldri blitt truet som følge av min artikkel, og har heller aldri sagt eller skrevet det. Jeg brukte ordet hatmail, ikke trusler. Det første kan en journalist godta, det andre ikke. Rustad spør hvordan jeg kan vite at de var fra hans støttespillere. Vel, fordi de blant annet begynte slik: Jeg leste akkurat Hans Rustad sin artikkel om deg på document.no…