NRK og TV 2 deler sports­rettigheter mellom seg

Tucker Carlson kan tilsynelatende ikke få nok av Russland, ifølge nyhetsbrevet Status.

Den tidligere Fox News-programlederen kunngjorde tirsdag kveld at han har returnert til Moskva for enda et intervju med en russisk leder, denne gangen utenriksminister Sergej Lavrov.

I en kort video publisert på X, kritiserer Carlson amerikansk media og klaget over at ikke nok amerikanere «kjenner det russiske perspektivet» på begivenhetene.

Under sitt forrige Russland-besøk, intervjuet Carlson president Vladimir Putin.

Administrerende direktør i JP/Politikens Hus, Stig Ørskov, sier til MediaWatch at selskapet gjerne skulle kjøpt deler av Berlingske Media, men at de aldri muligheten til dette.

Tidligere i dag ble det kjent at belgiske DPG Media har solgt Berlingske Media til Amedia.

Berlingske Media utgir avisene Berlingske, B.T., Weekendavisen og Euroinvestor. Ørskov vil imidlertid ikke si hvilke medier han eventuelt ønsket at JP/Politikens Hus skulle overta.

Politiet er pålagt av Sør-Rogaland tingrett å hente inn klipp fra NRK-serien «Team Ingebrigtsen».

Det opplyser Elden Advokatfirma i en pressemelding.

Ifølge NRK betyr dette at serien skal brukes som bevis i rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen.

Over fem sesonger skildret «Team Ingebrigtsen» trener og far Gjert Ingebrigtsen og hans barns innsats innen løping. De siste månedene har flere av barna stått fram med anklager mot faren, som nå er tiltalt for mishandling i nære relasjoner mot to av barna. Ingebrigtsen benekter vold og straffbare handlinger.

NRK-serien ble avpublisert 6. september etter ønske fra familien.

– Vi er overrasket over at påtalemyndigheten ikke selv så at dette kan ha betydning som bevis i saken, når det viser hvordan en familie er gjennom flere år med samspill og relasjoner. At det ikke kommer frem at det begås noe lovbrudd i samme periode, er selvsagt et vesentlig bevis, og ikke slik påtalemyndigheten tror noe som ikke sier noe om familierelasjonen. Politiet har en grunnleggende plikt til å etterforske både det som taler for og mot tiltaltes skyld, sier advokat John Christian Elden i en pressemelding.

I forbindelse med avpubliseringen uttalte kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen:

– Dette skjer som følge av en direkte kontakt med medvirkende familiemedlemmer, som uttrykker at seriens tilgjengelighet er en stor belastning for dem, en belastning som kommer på toppen av øvrig trykk som familiemedlemmer nå opplever, uttalte i en melding den gang.

Hun la til:

– Selv om NRK har gjort løpende vurderinger av eksponeringen av de mindreårige i serien under hele produksjonsperioden, er dette første gang vi får direkte informasjon om hvordan de opplever denne eksponeringen nå.

I Oslo tingrett i dag startet behandlingen av søksmålet Stiftelsen Tinius og Varden-redaktør Tom Erik Thorsen har anlagt mot staten ved Forsvarsdepartementet.

Målet er å få domstolprøvet Etterretningstjenestens nye overvåkingslover.

– Vi frykter at denne loven uthuler ytringsfriheten og undergraver kildevernet – og derfor vanskeliggjør pressens arbeid, har Tinius-styreleder Ole Jacob Sunde tidligere uttalt.

Prosessfullmektiger for saksøker, er Jon Wessel-Aas og Emanuel Feinberg i Advokatfirmaet Glittertind.

I sitt sluttinnlegg, skrive de to:

«Ved den nye etterretningstjenesteloven lovfestet staten for første gang omfattende vilkårlig masseovervåkning – innhenting, lagring og behandling i bulk – av befolkningens digitale kommunikasjon.

Det klare utgangspunktet er at slik vilkårlig masseovervåkning er ulovlig etter EØS-retten, etter EMK og etter Grunnloven.»

I sitt sluttinnlegg argumenterer Regjeringsadvokaten ved advokat Ida Thue for at:

«Det er på det rene at bulkinnhentingssystemer, hvor E-tjenesten gis muligheten til å søke i metadata som er samlet inn og lagret i forkant av søket (retrospektive søk) ikke i seg selv er i strid med EMK.»

Regjeringsadvokaten mener også at:

«Det er misvisende når saksøkerne betegner TI [tilrettelagt innhenting] som «vilkårlig digital masseovervåkning av personer i Norge», og at «det meste som personer i Norge foretar seg på internett kan (...) leses av norske myndigheter». TI innebærer ikke lagring av innholdet i kommunikasjonen mellom mennesker, det kan bare brukes til utenlandsetterretning, det er underlagt strenge vilkår, krever forhåndsgodkjenning i to omganger, og kontrolleres løpende av EOS-utvalget.

Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Mediebedriftenes Landsforening, Den norske Forleggerforening, Norsk Pen og Norsk Faglitterær Forfatter- og oversetterforening er alle partshjelpere for saksøkerne.

I et debattinnlegg forteller medieorganisasjonene hvorfor de støtter søksmålet:

«Vilkårene for at e-tjenesten kan starte innhenting og søk er for vage og lite presise. Det bør bekymre alle, uansett posisjon. Det er en direkte trussel mot kildevernet som et helt grunnleggende prinsipp i et fritt og demokratisk samfunn. For journalister og redaktører er kildevernet hellig. Det sikrer at redaktørstyrte mediene kan utøve sitt samfunnsoppdrag, og det sikrer at vi som befolkning får helt vesentlig informasjon.»

Aftenpostens sjefredaktør, Trine Eilertsen, er en av karakterene i en kommende satirisk roman om den norske kongefamilien, skriver VG.

Ifølge avisa er Eilertsen i bokas handling deltakende i en republikansk bevegelse, og bruker sin posisjon til å påvirke opinionen mot monarkiet.

Personen bak «Kong Durek og faraoens forbannelse» er anonym, men er ifølge forlaget en kjent forfatter i kretsen rundt kongefamilien.

Ifølge den danske nisjeavisen Inside Business har norske Amedia og svenske Bonnier News inngått et konsortium for å kjøpe danske Berlingske Media.

Foreløpig er ikke dette bekreftet av noen andre medier.

Konsernsjef Anders Opdahl skriver i en sms til Medier24:

– Amedia kommenterer av prinsipp aldri rykter og spekulasjoner knyttet til oppkjøp og transaksjoner.

Berlingske Media eies i dag av belgiske De Persgroep (DPG), som overtok det danske mediekonsernet i 2014.

Fra 1999 til 2006 var Berlingske eid av norske Orkla Media.

• LES OGSÅ: Konsolidering i Kongens by: Kan en nordmann bli kongen av Danmark?

– Gaffa-redaksjonen på tvers av Norge, Sverige og Danmark er begeistret over å meddele at etter et «friår» så er Gaffa Photo Awards tilbake, forteller redaktør Sigurd Hollen Elgenes.

Han mener konsert- og musikkfotografer er forvaltere av en kunstform som fanger selve essensen av hva som gjør musikk så viktig for så mange mennesker.

– Som musikkmagasin er vi derfor stolte av å kunne tilby en plattform hvor vi kan trekke opp og frem både nye og etablerte talenter innenfor denne «nisjen».

Han legger til:

– Det gode musikkfotoet kan bevare musikkminner. Et magisk brøkdel av et sekund kan fanges med et enkelt klikk, hvor følelser, uttrykk og opplevelser lagres i et altomsluttende vitnesbyrd om en unik opplevelse.

Elgenes forteller videre at de har fire forskjellige kategorier man kan delta i, i tillegg til en hovedpris for Årets musikkfoto, hvor en spesialjury velger ut en vinner blant alle innsendte bilder.

De andre kategoriene er: Feature, portrett, live og publikum.

Vinneren blir annonsert 10. januar, og premiene har en samlet verdi på 15.000 kroner. Fristen for å delta er 28. desember.

Linn Therese Amundsen i produksjonsselskapet Zapaca film kalles inn som vitne når straffesaken mot Gjert Ingebrigtsen skal opp i Sør-Rogaland tingrett.

Det skriver VG.

Amundsen er en av hovedkvinnene bak den gullrutevinnende dokumentarserien som i fem sesonger på NRK skildret livet i den profilerte idrettsfamilien.

Serien ble i september avpublisert fra NRKs nettspiller.

«Pressen har så langt ikke oppført seg som vaktbikkje. Den har oppført seg som en sulten, siklende hund med ørepropper og skylapper», fastslår Marius Borg Høibys advokat, Øyvind Bratlien.

Dette kommer fram i et tilsvar advokaten sendte til Oslo tingrett i forrige uke, som Aftenposten nå gjengir.

Bratlien skriver videre:

«All informasjon og vinkling er nesten uten unntak negativ og forhåndsdømmende for Høiby. Den er ofte skjev og ensidig. Det er mitt ansvar å imøtegå og komme med utfyllende, korrigerende og fordelaktig informasjon. Jeg er imidlertid bundet på hender og føtter grunnet klausulerte dokumenter, lukket rett, ikke offentlig kjennelse, taushetsplikt og klientens ønsker.»

Og han legger til:

«Slik saken har utviklet seg er Høiby 100 % forhåndsdømt av presse og folkedomstol. Pressen fungerer tidvis som gapestokk. Jeg er bekymret for at pressen har låst seg til dette perspektivet. Jeg har imidlertid håp om at pressen kan endre kurs om den får innsyn i bevisene.»

Hva skal NJ prioritere de neste to årene, spør Norsk Journalistlag etter at landsstyret har vedtatt førsteutkast til tiltaksplan for perioden 2025-2027.

Tiltaksplanen består av tre hovedpunkter:

• Et arbeidsliv å leve av og med
• Ansvarlig utvikling av morgendagens journalistikk
• En fremtidsrettet organisasjon

– Selv om delegatene på landsmøtet kan foreslå endringer i tiltaksplanen helt frem til behandlingen under landsmøtet, bes medlemmer, lag og tillitsvalgte om å komme med sine innspill alt nå og helst innen utgangen av året. Da får vi en mye bedre behandling og har mulighet til å regne på eventuelle økonomiske konsekvenser, sier NJ-leder Dag Idar Tryggestad til NJs nettside.

Han understreker at tiltaksplanen som foreslås ikke er en uttømmende oppgaveliste, men en prioritering av oppgaver.

– Det er garantert saker organisasjonen må jobbe mye med i neste periode, som vi i dag ikke kjenner til. Og oppfølging av enkeltmedlemmer vil alltid komme først, sier Tryggestad.

Endelig tiltaksplan vedtas av landsstyret i januar og fremmes deretter for landsmøtet for vedtak 18. til 20. mars 2025.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Bergens Tidende (BT) ble ikke felt da Pressens Faglige Utvalg (PFU) onsdag behandlet en klage mot avisen. Behandlingen gikk bak lukkede dører.

Avisen måtte kunne bringe en ung kvinnes fortelling om hvordan det var å vokse opp i et hjem med vold og trakassering, uten at det utløste hennes stefars rett til samtidig imøtegåelse, konkluderte PFU.

Utvalget la også vekt på at hendelsene som ble omtalt var i tråd med grunnlaget for voldsdommen mot stefaren, og at avisen også hadde utøvd tilstrekkelig faktakontroll.

I en lukket behandling gikk Telemarksavisa fri da Pressens Faglige Utvalg (PFU) onsdag behandlet en klage om navngivning i omtale av en drapssak.

PFU kritiserte avisen for manglende varsling av pårørende, men utvalget konkluderte med at navngivning etter halvannet år i en alvorlig drapssak ikke er brudd på god presseskikk.

Aftenposten er i gang med en test som skal gi brukerne muligheten til selv å velge hvor mye Oslo-relatert innhold de ønsker å se på forsiden, skriver avisen i en pressemelding.

Testen, som nylig ble implementert, viser en boks på forsiden der testgruppen kan velge mellom tre nivåer av Oslo-innhold.

Alternativene er:

• Standard (som i dag)
• Litt mindre Oslo-innhold
• Mer Oslo-innhold

– Vi har jobbet med personalisering i Aftenposten i mer enn fem år, og ser tydelig i tallene at det er nettopp kombinasjonen av redaksjonelle signaler og individuell tilpasning med algoritmer som fungerer best. Da sørger vi for at alle får med seg det viktigste, samtidig som vi sikrer at nisjeinnhold vises til kun de det er relevant for, sier produktssjef Erlend Fernandez Stedding i pressemeldingen.

– Mye av det som skjer i hovedstaden er av nasjonal interesse, men vi tror at en andel av brukerne vil sette pris på selv å kunne velge hvor mye Oslo-innhold de får på forsiden, legger han til.

Etter den første testuken har mellom 20.000 og 30.000 abonnenter blitt eksponert for valgmuligheten, og mellom 15 og 20 prosent har valgt å tilpasse mengden Oslo-innhold, skriver Aftenposten.

Blant de som tok et aktivt valg, ønsket 51 prosent mer Oslo-innhold, mens 27 prosent foretrakk mindre.

Stedding er ikke overrasket over de foreløpige resultatene, ettersom Aftenposten har flere abonnenter i og rundt Oslo enn i landet for øvrig:

– Det redaksjonelle utvalget av dagens viktigste saker vil alltid være kjernen av verdiforslaget vårt. Men i en tid der brukere har stadig høyere forventninger til relevans, tror vi at personlige anbefalinger bør basere seg på en kombinasjon av temaer brukerne selv velger å følge, og det vi kan anta at den enkelte interesserer seg for. Testene vi gjør nå, hjelper oss å forstå hvor stor andel av brukerne som ønsker selv å velge andelen Oslo-innhold de får hos Aftenposten.

Enkelte Oslo-saker vil imidlertid fortsatt være synlige for alle. Et eksempel på en slik sak kan være trikken som sporet av og kjørte inn i Eplehusets lokaler i Oslo sentrum i slutten av oktober, skriver avisen.

– Dette handler om å tilpasse nyheter på en måte som gir leserne en relevant opplevelse uten å miste vår journalistiske bredde. Vi ønsker at Aftenposten skal være like engasjerende for en leser i Tromsø som for en i Oslo, og denne testen er et skritt i den retningen, sier sjefredaktør Trine Eilertsen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener Drammens Tidende ikke brøt god presseskikk da SIAN ikke fikk tilsvar. Klagen gjelder en debattinnlegg fra seks politikere med tittelen «Seier for Drammen – en fallitt for høyreekstremismen»

Klager er Stopp islamiseringen av Norge (SIAN). SIAN mener Drammens Tidende har brutt god presseskikk fordi avisen nektet å slippe til organisasjonen med et tilsvar. Ifølge klager ble SIAN nektet å svare på innlegget fordi det rettet seg mot Høyre og Frp, ikke mot SIAN. Klager mener imidlertid at SIAN ble angrepet og skulle fått svare.

Å bli kalt høyreekstrem er en stygg og uriktig anklage, mener klager, og det samme gjelder påstanden om at de sprer et hatefullt budskap.

Drammens Tidende (DT) avviser å ha brutt god presseskikk.

Utvalget mener SIAN selv har som hovedaktivitet å ytre seg i offentligheten, og at tilsvarsretten ikke var utløst fordi det gjaldt karakteristikker av et politisk budskap, som inngår i en løpende meningsutveksling.

Onsdag tvilte Pressens Faglige Utvalg seg frem til Drammen Live24 brøt god presseskikk etter et debattinnlegg.

Det var et innlegg med tittelen «Sajid Mukhtar har unorske og menneskefiendtlige verdier» som var klaget inn til PFU. Innlegget var skrevet av SIAN-leder Lars Thorsen, som blant annet skrev at Mukhtar er Drammens «fremste eksponent for en hatefull voldsideologi».

Det er en SV-politiker som har klaget inn publiseringen med samtykke fra Mukthar, som er gruppeleder i Partiet Sentrum i Drammen. Klager mente innlegget inneholdt usanne, diskriminerende og rasistiske påstander, i tillegg til personangrep. Ifølge klager var Mukhtar i kontakt med redaksjonen og ba om at innlegget ble avpublisert. Siden har han svart på innlegget.

Avisen selv mener innlegget er en del av en løpende debatt mellom to offentlige personer.

Fevennen-redaktør Eivind Ljøstad sa under diskusjonen at det skal være høy takhøyde når det gjelder meningsinnhold, men spurte seg om hvorvidt det er klokt å publisere slike innlegg om man ønsker en konstruktiv debatt.

– Et Facebook-rant tatt inn i et redaktørstyrt medium, beskrev Ljøstad innlegget som.

Utvalget var enige i at innlegget var på grensen, til tider over, og at få aviser i Norge ville publisert innlegget. Diskusjonen dreide seg om hvorvidt de sjikanerende formuleringene i innlegget var av en så alvorlig art, at det burde trumfe hensynet til takhøyden i den politiske debatten. Takhøyden i en løpende debatt er viktigst, mente til slutt utvalget.

Likevel mente flere av utvalgsmedlemmene at det kunne være mulig å felle på VVPs punkt 3.2 om opplysningskontroll, fordi innlegget inneholdt påstander om fakta og empiri. De fleste redaksjoner har en viss opplysningskontroll selv på meningsplass, og en fellelse på 3.2 vil ikke innskrenke ytringsrommet, mente flere.

Utvalget var ikke samstemte i avgjørelsen, men flertallet endte med at mediet under tvil har brutt god presseskikk.

Les mer om saken i PFUs database.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener Finansavisen kunne utvist større romslighet, men frifinner mediet for brudd på god presseskikk.

Artikkelen som ble klaget inn har tittelen «Jaktet småsparere: Avskiltet av Finanstilsynet» og i ingressen heter det at «Rune Nilsson lokket småsparere med prosjekter til skyhøy prising og årlige utbytter. Nå pålegger Finanstilsynet han å stanse virksomheten.»

Klager er omtalte Rune Nilsson som mener artikkelen inneholder alvorlige feil, misvisende fremstillinger og en mangel på samtidig imøtegåelse som har hatt betydelige konsekvenser for ham personlig og profesjonelt.

Viktig for klager var at han ikke lenger har noen tilknytning til North Private Equity AS, at alle aksjer og styreverv ble avsluttet tidlig i 2024, og at han derfor ikke har mottatt noe pålegg fra Finanstilsynet. Dette var kjent før publisering, skriver klager.

Artikkelen handlet om Nilssons selskap North Private Equity, og det ble lenket til tidligere omtale i Finansavisen av selskapet.

Finansavisen la til opplysninger da de fikk informasjon fra klager, men burde sluppet til klager mer, mener utvalget.

– Det var ikke spesielt raust av mediet å ikke la klager komme til orde med egen tekst, sa Ingrid Rosendorf Joyce.

Utvalget konkluderte med at Finansavisen måtte kunne vinkle på tidligere styreleder i omtalen av et vedtak fra Finanstilsynet, men de kritiserte avisen for å ha utelatt informasjon om at styrelederen hadde fratrådt.

Jyllands-Posten krevde erstatning av den danske frilansjournalisten Lasse Skytt, som på vårparten i år innrømmet flere tilfeller av plagiat.

Erstatningskravet var på 150.000 danske kroner.

Nå har partene inngått et forlik, skriver danske Journalisten.

«Jeg kan bare si at vi har kommet til en avtale som jeg er fornøyd med. Men det er dessverre avtalt en gjensidig taushet om detaljene i avtalen, så jeg kan ikke si mer enn det», skriver ansvarlig redaktør Marchen Neel Gjertsen i en kommentar til det danske fagbladet.

Jyllands-Posten valgte å avpublisere 39 artikler etter at plagiat-skandalen ble kjent.

Danske Journalisten har ikke klart å komme i kontakt med Skytt.

Flere norske aviser hadde også kjøpt artikler fra den danske frilanseren, blant annet Aftenposten Innsikt. En gjennomgang de gjorde i ettertid, førte til at de fant feil i 23 artikler.

«23 artikler publisert i Aftenposten Innsikt i perioden januar 2019 til februar 2024, skrevet av den danske frilansjournalisten Lasse Skytt, mangler kildehenvisninger eller inneholder plagiat», skrev redaktør Tine Skarland i magasinets aprilutgave.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) slo fast at Vikabladet Vestposten og Sunnmørsposten brøt presseetikkens krav til opplysningskontroll og samtidig imøtegåelse.

Vikebladet Vestposten var klaget inn for en artikkel om en familie som måtte bo uten bad fordi oppussing stanset opp. Firmaet som skulle gjøre jobben gikk konkurs. Klager er daglig leder av det omtalte firmaet som gikk konkurs, Snekkergruppen Ålesund AS.

Samme artikkel ble publisert i Sunnmørsposten, som også ble også klaget inn. Sunnmørsposten ble i tillegg felt for ikke å ha røktet nettdebatten godt nok.

Nettartikkelen ble oppdatert etter publisering, da det ble lagt inn lenke til et tilsvar fra daglig leder av Snekkerhuset Ålesund AS.

Sentralt i utvalgets diskusjon onsdag, var om redaksjonen burde ha gjort mer, og kanskje ventet med publisering, da klager var utilgjengelig noen dager. Redaksjonen forsøkte lenge å få tak i den daglige lederen via sms og telefonoppringninger. I artikkelen kommer familien med påstander om at det er tatt betalt for arbeid som ikke er utført.

– Hvor langt skal vi kreve at mediene går for å få imøtegåelse, spurte Dagbladet-redaktør Frode Hansen.

Fevennen-redaktør Eivind Ljøstad mente daglig leder har gjort seg utilgjengelig, og at han i tilsvaret virkelig kommer til ordet.

– De har virkelig prøvd å få han i tale, sa Ljøstad under diskusjonen.

At det ikke ble sendt e-post til selskapets e-post eller daglig leders private e-post, og at anklagene ikke ble sendt på sms taler for brudd, mente flere av utvalgets medlemmer. At klager heller ikke ble forelagt de konkrete beskyldningene, talte for fellelse, mente flere.

Utvalget var enige om at artikkelen i seg selv var nøktern, men blant andre Ingrid Rosendorf Joyce slo fast at det er presedens for å være strenge på VVPs punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.

Ljøstad mente fellelse ville være strengt, fordi familien i saken burde kunne fortelle om sin situasjon og at anklagene ikke var tilstrekkelig alvorlige.

En klage mot Rakkestad Avis ble onsdag behandlet hos Pressens Faglige Utvalg.

Klageren, som hadde blitt sitert i avisa i forbindelse med et eiendomssalg, reagerte på at skriftlige uttalelser ble framstilt som et muntlig intervju i avisa.

Avisa brukte beskrivelser som at kilden «smiler» eller «legger han ivrig til», og klageren mente at selv om innholdet var uskyldig og ingen skade var skjedd, så var det uakseptabelt å publisere noe som fremstod som et muntlig intervju.

Avisa tok selvkritikk på at første versjon av artikkelen ikke var tydelig på at kommunikasjonen foregikk skriftlig, men mente dette ikke var stort nok til å utgjøre et brudd på god presseskikk.

Det samme kom utvalget fram til. Rakkestad Avis ble frifunnet, selv om flere utvalgsmedlemmer påpekte viktigheten av at uttalelser blir framstilt på riktig måte.

I den vedtatte uttalelsen påpeker utvalget at et smiletegn i klagers skriftlige svar kan omformuleres til «smiler», men samtidig at andre formuleringer fremsto misvisende.

«PFU har også tidligere uttalt at mediene må være varsomme med å fremstille skriftlig korrespondanse som om det er gjennomført muntlige intervjuer, da dette kan svekke journalistikkens troverdighet. I dette tilfellet mener PFU at mangelen ikke utgjør et brudd på presseetikken. PFU legger vekt på at avisen redigerte formuleringene raskt da klager tok kontakt, og dempet inntrykket av et muntlig intervju», uttales det videre.