Slipper smakebiter fra Skup-programmet

Nominasjonene til Årets redaktører i Oslo og Akershus er klare. Det kommer frem i en pressemelding. Prisene skal deles ut på årsmøtet til Oslo Redaktørforening onsdag 5. mars. I tillegg til de tre hovedkategoriene, vil det også bli delt ut en hederspris.

Følgende redaktører er nominert:

Årets redaktør:

Tone Tveøy Strøm-Gundersen, nyhetsredaktør i Aftenposten

Ulf André Andersen, sjefredaktør i Se og Hør

Elise Kruse, religions- og featureredaktør i Vårt Land

Årets nyskaper

Kristin Stoltenberg, sjefredaktør i Watch Media Norge

Egil Sundvor, redaktør NRK Fakta

Øyvind Brenne, utviklingsredaktør i VG

Årets meningsbærer

Ane Farsethås, redaksjonssjef for nye satsinger i Morgenbladet

Eirik Mosveen, politisk redaktør i Avisa Oslo

Sigurd Falkenberg Mikkelsen, utenriksredaktør i NRK

Juryen har bestått av juryleder Knut Olav Åmås (direktør i Fritt Ord), June Westerveld (ansvarlig redaktør i Nordstrands Blad), Helje Solberg (nestleder i OR-styret og nyhetsdirektør i NRK – for tiden i permisjon), Nina Kristiansen (journalist i Forskning.no) og Lars Håkon Grønning (Årets redaktør i 2024 og ansvarlig redaktør i E24).

BBC har beklaget og lagt til en presisering i dokumentaren Gaza: How To Survive a Warzone, etter at det kom frem at fortelleren i filmen er sønn av en Hamas-minister. Det skriver Deadline.

Nesten 50 personer fra underholdningsbransjen har sendt et brev til BBCs ledelse med krav om en uavhengig granskning av saken.

Dokumentaren, som handler om barns liv i Gaza, har fått kritikk for ikke å opplyse at 13 år gamle Abdullah Al-Yazouri, som forteller sin historie i filmen, er sønn av en høytstående Hamas-tjenestemann. BBC hevder at de ikke ble informert om dette av produksjonsselskapet, men flere mener kanalen burde ha gjort grundigere bakgrunnssjekker.

Flere BBC-journalister skal også ha reagert på hvordan dokumentaren ble godkjent for sending.

Som følge av kritikken har BBC lagt til en presisering i dokumentaren, hvor det opplyses at Abdullahs far har hatt en lederrolle i Hamas-regjeringen. Dokumentaren forblir tilgjengelig på strømmetjenesten iPlayer, men brevet til BBCs ledelse krever at den fjernes inntil en uavhengig gransking er gjennomført.

Åtte av avisene som fikk sin avtale med Polaris Media sagt opp helt på tampen av 2023, er nå live på Labrador CMS sin publiseringsløsning, skriver Jan Thoresen, administrerende direktør i Labrador CMS, på Linkedin.

De åtte avisene er Vest-Telemark blad, Suldalsposten, Firda Tidend, Grenda, Os og Fusaposten, Bladet Tysnes, Hordaland Folkeblad og Dagen.

Avtalen med de åtte er i samarbeid med Mentor Medier sitt tek-selskap Unite, som i løpet av våren også skal flytte Mentor Medier-avisene over på Labrador-løsningen.

Til opplysning: Journalisten er også kunde av Labrador CMS.

Et føre var-prinsipp bør legges til grunn når det gjelder regulering av sosiale medier. Det skriver Medietilsynet i sitt høringssvar til utredningen fra Skjermbrukutvalget.

– Vi er enig i at statens politikk skal være kunnskapsbasert. Samtidig går den teknologiske utviklingen svært raskt, og forskningen kommer alltid til å henge etter. Derfor har Medietilsynet i sitt høringssvar påpekt at det i noen sammenhenger er nødvendig å agere ut fra et føre var-prinsipp for å beskytte barn og unge, sier direktør Mari Velsand i en pressemelding.

Hun viser i denne sammenheng til at dette er en kjent tilnærming, eksempelvis når det gjelder utgangspunktet for å sette aldersgrenser på film og tv-program.

– Dette er selvsagt mer komplekst for sosiale medier, der en enorm informasjonsflom flyter på tvers av landegrenser og jurisdiksjoner, mye innhold publiseres direkte, og algoritmer spiller en viktig rolle. Derfor må det tas utgangspunkt i en annen type risikovurdering enn man tradisjonelt har gjort når aldersgrenser har vært vurdert. Men det er dokumentert at mange barn og unge eksponeres for påvirkning i sosiale medier som kan være både skadelig og ulovlig. Derfor mener vi at et føre var-prinsipp bør legges til grunn, sier Velsand

I en rettelse publisert onsdag morgen, beklager NRK feil tall i en Dagsrevyen-reportasje om BPA.

I reportasjen som ble publisert 17. november i fjor, ser NRK på offentlige utgifter til omsorgstjenester for brukere med særlige ressurskrevende behov.

Disse tjenestene kostet til sammen 35 milliarder kroner i 2023.

Men i Dagsrevyen-sendingen er dette innslaget merket med undertittelen «Kostnader til BPA».

«Dette gir et upresist inntrykk av kostnadene. Totalbeløpet på 35 milliarder kroner gjelder en rekke forskjellige tjenester til ulike grupper av brukere, mens utgiftene til ressurskrevende bruk av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) beløp seg til om lag 3,5 milliarder kroner.»

«Vi beklager feilen, som nå er rettet opp», fortsetter NRK.

Medier24 skriver i dag at Aftenposten har endret stemmen som brukes til KI-opplesning av artikler.

Tidligere brukte mediehuset stemmen til Aftenposten-journalist Anne Lindholm, men nå er hennes stemme byttet ut med stemmen til en profesjonell stemmeskuespiller.

– Anne Lindholm har hatt stemmen i over to år. Vi måtte uansett lese inn stemmen på nytt igjen for å kunne ta i bruk ny teknologi, og kom frem til at det var et passende tidspunkt for å bytte, sier utviklingsredaktør Jostein Larsen Østring til Medier24.

VG-journalist Øystein Milli er i disse dager klar med en ny bok om den norske seriemorderen Roger Haglund.

Det melder Milli selv på Facebook.

Boka «Seriemordene i Tistedal» handler om familiefaren og bestefaren Haglund som i 1993 ble dømt for fire drap og en bankran. Det er en fortelling om en personlig tragedie, om en desperat politijakt og hva som skjer med et lite sted som gang på gang rammes av uforklarlige drap.

Milli, som til daglig jobber som krimkommentator i VG, forteller at han har fått innsyn i 40 esker med straffesaksdokumenter, bestående av politiavhør, åstedsbilder, fotomapper og flere brev hvor Haglund beskrev sine ugjerninger.

Milli beskriver Tistedal-saken som en historie om ubegripelige polititabber, pågripelse av flere uskyldige menn, en seriemorder som lurte etterforskerne trill rundt og et lokalsamfunn som levde i frykt for hvem som skulle bli neste offer.

Philippe Bédos Ulvin (25) er ansatt som ny Brussel-korrespondent for nettavisen Energi og Klima fra 1. juni, og tar over etter Alf Ole Ask som har hatt rollen i nesten fire år. Det melder Energi og Klima i en pressemelding.

– Dette er drømmejobben, sier Ulvin i pressemeldingen.

Han kommer fra jobben som nyhetsjournalist i VG og har tidligere har jobbet i NRK. Ulvin har en mastergrad i internasjonal sikkerhet fra Sciences Po i Paris.

Ansvarlig redaktør Anders Bjartnes er fornøyd med ansettelsen, og understreker at en egen korrespondent i Brüssel bidrar til å fylle et tomrom i det norske medielandskapet.

– Philippe har relevant og bred praksis fra viktige nyhetsredaksjoner som NRK og VG, sier Bjartnes og legger til at Norges forhold til EU i klima- og energipolitikken er viktig.

Energi og Klima, eid av Norsk klimastiftelse, har hatt en Brussel-korrespondent siden 2021, og prosjektet fortsetter i minst tre nye år med støtte fra blant andre Fritt Ord.

Svenske Bonnier News Consumer, som samler Bonnier News' forbrukermerkevarer, rapporterer et betydelig forbedret resultat i et utfordrende mediemarked, skriver mediekonsernet i en pressemelding.

Alle forretningsområder øker fortjenesten, som samlet utgjør 441 millioner svenske kroner (328 millioner i 2023).

Høyere gjennomsnittlig inntekt per abonnent kombinert med flere digitale abonnenter og reduserte kostnader, er hovedårsakene til resultatforbedringen.

– Bonnier News Consumer styrker resultatet i et vanskelig mediemarked. Alle deler går fremover. Dette bekrefter at det finnes en stor betalingsvilje for vår journalistikk og at strategien innen konsernet med felles kommersielle funksjoner og plattformer fungerer, sier Peter Wolodarski, forretningsområdesjef og sjefredaktør for Dagens Nyheter, i en pressemelding.

Resultater pr forretningsområde (fjoråret i parentes):

• Bonnier News Local: Resultatet forbedres til 75 millioner kroner (40 millioner).
• Bonnier Publications: Oppnår en fortjeneste på 41 millioner kroner (34 millioner).
• Dagens Nyheter: Øker fortjenesten til 245 millioner kroner (220 millioner).
• Expressen: Øker til 80 millioner kroner i fortjeneste (33 millioner).

Alle tall i svenske kroner.

Bonnier News Consumer ble etablert høsten 2024 som en del av en forenkling og endring av Bonnier News' operative modell. Totalt har Bonnier News Consumer 1,7 millioner abonnenter, hvorav omtrent halvparten er helt digitale.

– Vi har siden i høst intensivert arbeidet med et stadig tettere samarbeid og felles bedriftsledelse, uten at journalistikken mellom merkene blandes sammen. Vi ser allerede positive resultater av dette, sier Wolodarski.

Small Step Media – som omtaler seg selv som medieselskapet for det grønne skiftet – tilbyr nå midlertidige kontorplasser til journalister som mister jobbene som en følge av nedbemanning i Schibsted og Dagsavisen.

Daglig leder Torbjørn Leidal forteller at de har noen ledige kontorplasser i sine lokaler i Akersgata i Oslo.

– For mange kan det være trist å sitte hjemme og ikke ha noe sosialt treffsted. Men hvis noen ønsker det, kan det være en mulighet å jobbe herfra, sier Leidal.

Utover å låne ut kontorplasser, forteller Leidal at de mest sannsynlig vil ha noe behov for frilanssaker i løpet av våren, og at de også har planer om å bemanne opp i løpet av høsten.

Leidal har også delt et innlegg på Facebook hvor han oppfordrer folk som i disse prosessene mister jobben sin, til å ta kontakt.

Sjefredaktør i Nordlys, Helge Nitteberg, overtar som styreleder i Norsk Presseforbund (NP), i første omgang fram til juni, melder Norsk Redaktørforening (NR) i sitt nyhetsbrev.

Det skjer etter at Hege Fagerheim nylig fratrådte som styreleder i NP og som nestleder i Norsk Journalistlag (NJ).

Nitteberg var nestleder i NP-styret og er også nestleder i styret til NR.

Styreledervervet i NP går på omgang mellom NJ, NR og Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

Hvert år deles Kringkastingssjefens språkpris ut til en NRK-medarbeider eller redaksjon som utmerker seg med god språkbruk, og som bidrar til å styrke språkoppdraget til NRK.

For aller første gang tildeles prisen en språkbruker som har samisk som sitt hjertespråk.

– For meg er det stor ære å få NRKs språkpris og jeg er takknemlig for at NRK setter pris på det språkarbeidet jeg gjør, også i samarbeid med mine kolleger, sier prisvinner Else Turi.

– Det at samisk høres og synes på NRKs plattformer, er med på å både bevare og utvikle samiske språk – spesielt de tre samiske språkene som NRK produserer innhold på. Og denne språkprisen viser at for NRK er det viktig å løfte fram samiske språk.

I sin begrunnelse skriver juryen blant annet:

«I over 20 år har prisvinneren jobba tålmodig og grundig med å utvikle det samiske språket.»

Videre skriver juryen:

«Else Turi er en av de som gjør en forskjell – uten å ta den plassen hun fortjener, men i dag er det nettopp henne og det samiske som vi feirer. Kringkastingssjefens språkpris 2024 går til Else Turi i NRK Sápmi.»

Medietilsynet har gitt VG en advarsel for å ha vist en episode av programserien Blåkkbøster på Flytogets skjermer. Episoden hadde skremmende innhold og feil aldersgrense, mener tilsynet. De har endret aldersgrensen fra« tillatt for alle» til 12 år.

Ifølge regelverket må innhold med aldersgrense «tillatt for alle» kun vises der adgangskontroll er mulig, noe som ikke gjelder for Flytoget.

– Barn skal ikke utsettes for skremmende innhold når de ferdes offentlig, sier avdelingsdirektør i Medietilsynet Hanne Sekkelsten i en pressemelding.

Medietilsynet mener VG ikke har gjort en forsvarlig vurdering, og VG har erkjent feilen.

Etter tre gode kvartaler på rad, leverer DN Media Group et driftsresultat (ebitda) på over 100 millioner i 2024, skriver selskapet i en pressemelding.

– Vi har økt lønnsomhet i de fleste av publikasjonene og tilfredsstillende utvikling i digitale abonnementer, annonser og nettverk. Samtidig har vi hatt kostnadsdisiplin. Sammen bidrar det til et nytt godt kvartal, og det beste året siden DN Media Group ble spunnet ut som et eget konsern i 2021, sier konsernsjef Amund Djuve i pressemeldingen.

I fjerde kvartal endte mediekonsernet med et driftsresultat før av- og nedskrivninger på 30,4 millioner kroner, mot 21,8 millioner kroner året før.

Veksten i heldigitale abonnementsinntekter har fortsatt å øke, og var i fjerde kvartal på 21,1 prosent mot samme kvartal i 2023.

64 prosent av abonnementsinntektene i DN Media Group er heldigitale, mot 57,7 prosent på samme tid i fjor.

Papirbaserte abonnementsinntekter fortsetter imidlertid å falle.

For hele 2024 endte DN Media Group med en omsetning på 938,7 millioner kroner og et driftsresultat før av- og nedskrivninger på 103,6 millioner kroner.

DN Media Group omsatte i 2023 for 887 millioner kroner, med et resultat på snaut 39 millioner kroner.

– Forbedringene i resultatet kommer hovedsakelig grunnet strålende arbeid gjennom hele organisasjonen. Vi får også drahjelp i form av valutaeffekter, sier Djuve.

Djuve påpeker at konsernet nå har hatt tre gode kvartaler etter en lang periode med svake resultater, og håper på fortsatt positiv utvikling i 2025.

– Samtidig er det stor usikkerhet i markedet. En global handelskrig kan på den ene siden øke behovet for innsiktsfull journalistikk, men på den andre siden føre til lavere vekst og en tøffere finansiell situasjon for våre abonnenter og annonsører. Derfor må vi fortsette å engasjere abonnenter, ta bedre betalt for kvalitetsjournalistikken vår og ha god kostnadskontroll fremover, sier Djuve.

DN Media Group består av de norske publikasjonene Dagens Næringsliv, Europower, Intrafish.no, Fiskeribladet og Kystens Næringsliv, samt de engelskspråklige publikasjonene TradeWinds, Upstream, Recharge, Hydrogen Insight og Intrafish.com.

Mediepodkasten til svenske Expressen er nå tilbake.

– Vi har opplevd en sterk etterspørsel etter comeback i vår nisjepregede målgruppe av medialt overinteresserte personer, sier Karin Olsson, assisterende sjefredaktør i Expressen, i en pressemelding.

Mediepodkasten «Lägg ut!» hadde vært hatt en pause på over et år, men kom tilbake med en nyttårsspesial i slutten av desember. Etter å ha testet noen flere episoder i en ny konstellasjon, fortsetter nå podkasten.

Hver fredag slippes nye episoder med kulturredaktør Victor Malm, reporter Anna Gullberg og assisterende sjefredaktør Olsson.

– Vi lager podkasten med lett hånd og godt humør, ved siden av våre vanlige oppgaver. Vår ambisjon er å ha en så avslappet og åpenhjertig innstilling som mulig, sier Olsson.

Malm fremhever behovet for et forum der journalistikk og mediebransjen som en slags subkultur kan få høres.

– Det er en spennende og noen ganger absurd verden, aspekter som lett glemmes i denne alvorlige tiden.

Influenser og TV-profil Sebastian Solberg klager Nettavisen inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU), skriver Se og Hør og Dagbladet.

– Det stemmer at jeg har meldt inn Nettavisen til PFU. Det er ikke første gang Nettavisen vrir på en sannhet jeg eller andre kollegaer av meg har sagt, sier Solberg til Dagbladet.

PFU-sekretariatet bekrefter at klagen er mottatt.

Artikkelen som er klaget inn er «Sebastian Solberg kjøper ut eksen for over 16 millioner».

«Største vaset jeg har sett! Jeg har ikke kjøpt ut noen for 16 mill! Jeg har ikke 16 mill liggende til å kjøpe noen ut for», skrev Solberg på Snapchat etter Nettavisens publisering.

Erik Stephansen, politisk redaktør i Nettavisen, forteller at de er kjent med PFU-klagen og avventer nå om den blir tatt opp til behandling.

Tidligere TV 2-profil Fredrik Græsvik bekrefter i egen podkast et rykte som ifølge Bergensavisen har svirret i 15 år:

At han i naken tilstand skal ha havnet i basketak med et pizzabud.

Græsvik sto i dusjen hjemme i Bergen da han hørte noen som kom opp trappen inne i huset hans, forteller han ifølge avisa i podkasten «Fredrik og Zahid løser ingenting».

Han trodde det var en innbruddstyv og opplevde situasjonen som truende:

– Så jeg dytter ham, slik at han trillet ned den bratte trappen i det gamle huset. Deretter løp jeg etter ham, tok tak i ham og kastet ham ut på steintrappen utenfor huset, beskriver Græsvik selv ifølge avisa.

I realiteten var mannen et pizzabud som hadde gått inn i feil hus.

BA påpeker at de ikke har kunnet verifisere historien, siden Græsvik ikke husker hvilket selskap budet kom fra.

Økning i digitale inntekter og vekst i distribusjon av netthandelspakker gav resultatvekst for Polaris Media i fjerde kvartal, skriver mediekonsernet i en pressemelding

Polaris rapporterer en ebitda (resultat før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger) på 66 millioner kroner i fjerde kvartal 2024, justert for engangskostnader på 8 millioner kroner.

Resultatet er 8 millioner kroner høyere enn i tilsvarende periode i fjor, skriver selskapet.

Justert for engangskostnader, endte ebitda for hele 2024 på 293 millioner kroner. Dette er 55 millioner kroner høyere enn resultatet i 2023.

– Vi er fornøyde med at vi har levert solid resultatvekst i samtlige fire kvartaler i 2024, sier konsernsjef Per Axel Koch i en pressemelding.

Vekst i brukerinntektene

Brukerinntektene økte med seks prosent i kvartalet. Konsernets digitale abonnementsinntekter økte med 18 prosent fra samme periode i fjor, og kompenserte for en mindre nedgang i papirbaserte inntekter.

Antall digitale abonnement var 443.000 ved utgangen av fjerde kvartal, en økning på 17 prosent fra samme tidspunkt i fjor.

Heldigitale abonnement utgjør nå 69 prosent av konsernets samlede abonnementsmasse på 643.000, mot 63 prosent ved utgangen av 2023.

– Jeg er stolt over at mediehusene våre leverer kvalitetsjournalistikk som engasjerer lesere både digitalt og på papir. Vi vil fortsette å investere betydelig i teknologi og digital produktutvikling for å legge til rette for fortsatt digital vekst fremover, samtidig som vi opprettholder papiravisene så lenge det er økonomisk bærekraftig, sier Koch.

Fortsatt nedgang

Fallende annonseinntekter som følge av konjunkturutviklingen i Norge og Sverige har vært en utfordring for konsernet gjennom hele 2024, skriver Polaris.

I fjerde kvartal var utviklingen imidlertid noe bedre enn i årets tre første kvartaler.

– Fremover forventer vi at fallet i papirbaserte inntekter fortsetter både i Norge og Sverige, samtidig som det totale annonsemarkedet gradvis bedres i takt med den forventede konjunkturutviklingen, sier Koch.

Pakkepost

– Veksten i distribusjonsvirksomheten i Norge kommer hovedsakelig som en følge av økt pakkevolum fra Helthjem Netthandel, hvor vi har 34 prosent eierandel. Utviklingen i Helthjem Netthandel var meget god i 2024. Dette er gledelig for oss både med hensyn til inntektene i Polaris Medias distribusjonsvirksomhet og verdien av vår investering i selskapet, sier Koch.

I den svenske distribusjonsvirksomheten er situasjonen en annen. I likhet med tredje kvartal, falt resultatet betydelig i fjerde kvartal.

– I motsetning til i Norge, har vi hittil ikke klart å skape lønnsom vekst i pakkedistribusjon i det svenske markedet, sier Koch.

Kostnadskutt i 2024

Polaris Media iverksatte i slutten av 2023 flere effektiviseringstiltak som gav betydelige kostnadsreduksjoner i 2024. Justert for engangseffekter, ble driftskostnadene før avskrivninger redusert med fire prosent for året som helhet.

Styret i Polaris Media har foreslått et utbytte på 1,1 milliarder kroner for regnskapsåret 2024, hvorav én milliard kroner er ekstraordinært utbytte i forbindelse med salget av aksjer i Schibsted ASA (nå Vend).

Utbyttet krever godkjennelse i selskapets ordinære generalforsamling i mai 2025.

Knut Espen Svegaarden, som på tampen av fjoråret hadde sin siste arbeidsdag som fast ansatt i VG, mottok denne uka Sportsjournalistprisen for 2024.

Prisen på 15.000 kroner og en plakett er satt opp av Norske Idrettsleder-Veteraner (NIV) og ble overrakt med kong Harald tilstede.

I sin begrunnelse skriver juryen blant annet at:

«Årets prisvinner har viet det meste av journalistlivet til fotballen. Gjennom et langt liv i sportsjournalistikken, har han gjort en særlig fortjenstfull innsats for utviklingen av idrettsjournalistikken.»

Juryen peker videre på at fotball er en sport Svegaarden har fulgt tett som journalist i 40 år. Først i Gudbrandsdølen og Lillehammer Tilskuer, deretter Arbeiderbladet – og fra 1991 til 2024 som journalist i VG.

«Her har han hatt fotballansvar, vært landslagskommentator og det går gjetord om hans kommentar etter det forsmedelige tapet mot Østerrike sist høst», skriver juryen – som oppsummerer:

«Knut Espen Svegaarden har gjennom sitt livslange virke dokumentert fremragende journalistiske ferdigheter. Bred og god innsikt i generelle idrettsspørsmål, toppet med enestående kompetanse i fotball, men også i idretter som ishockey, skiskyting og andre.»

Juryen har bestått av Karen-Marie Ellefsen, Cato Zahl Pedersen, Per Rune Eknes og Harald Bråthen.