PFU skal behandle Durek-klage mot Se og Hør

Finansavisen brøt ikke god presseskikk, konkluderte PFU da utvalget i dag behandlet en klage fra en megler.

De innklagede artiklene omtalte vietnamesere uten norsk-kunnskaper, som hevdet å

ha betalt en megler som inngikk kontrakter om ny bolig for dem, uten at de hadde

tilstrekkelig finansering i orden, eller helt forsto at de kjøpte leilighet.

Megleren mente at det ikke var grunnlag for eller relevant å omtale henne med navn. Hun reagerte også på å bli omtalt som «eks-megler», da dette ga et feilaktig inntrykk av at hun skulle ha mistet sin meglerbevilling.

Klager stilte også spørsmål ved kildegrunnlaget og mente at hun ikke var forelagt alle beskyldningene.

• Les PFU-sekretariatets oppsummering av saken.

Utvalget påpekte at Finansavisen måtte kunne sette et kritisk søkelys på meglerens rolle. PFU mente imidlertid at avisen kunne vært tydeligere i kontakten med megleren.

– Jeg må berømme Finansavisen for å sette søkelyset på et veldig interessant fenomen, sa Ådne Lunde, som representerer journalistene i PFU

– Et godt stykke journalistikk, mente han.

Flere andre utvalget påpekte også at dette var et viktig stykke journalistikk.

Dagens andre Se og Hør-artikkel som ble tema for Pressens Faglige Utvalg, etter klage fra Durek Verrett, gjaldt en artikkel der han anklages for overgrep i forbindelse med behandling.

Det var Vær varsom-plakatens punkt 3.2 om faktasjekk og kildebredde som ble mest diskutert i utvalget, i lys av at kildegrunnlaget til saken kun virket å være mannens påstander og imøtegåelse fra Verretts side.

Utvalget landet til slutt på at opplysningskontrollen ble for tynn, og at ukebladet hadde brutt god presseskikk på punkt 3.2.

Det var synd for sakens del at flere opplysninger og mer dokumentasjon om lignende anklager ble publisert først noen dager senere, mente PFU-leder Anne Weider Aasen.

– Det er et skikkelig dilemma. Mediene må kunne omtale saker som dette, men samtidig må det finnes et visst krav til dokumentasjon og sannsynliggjøring, sa PFU-lederen, som også var opptatt av at en fellelse ikke måtte bli en presedens for at saker om varsler eller kritikkverdige forhold ikke skal kunne omtales.

Flere var i tvil om fellelsen. Fædrelandsvennen-redaktør Eivind Ljøstad var blant medlemmene som argumenterte for at publiseringen var innenfor grensen. Da saken ble konkludert, var han i tenkeboksen angående dissens.

I samme PFU-behandling ble Se og Hør også felt for en artikkel der de publiserte et gammelt bilde der Verrett poserte naken.

Av til sammen 108 bidrag fra 34 tegnere, har Årets avistegning-juryen trukket fram 12 tegninger fra 11 tegnere til finaleheatet.

En av disse kåres til Årets avistegning under Medielederkonferansen 7. mai.

Juryleder Bjørn Kristoffer Bore sier i en pressemelding at han er imponert over kvaliteten på tegnerne og nivået på de nominerte tegningene.

– Det er tøffe tider for norske avistegnerne, men de leverer illustrasjoner i verdensklasse år etter år. Nivået er imponerende, og det er også godt å se at en ny generasjon tegnere fornyer faget, og tilfører det ny kraft.

Årets avistegning skal synliggjøre tegningen som et eget journalistisk uttrykk i trykte medium og på nett. Prisen deles ut årlig av Norsk Redaktørforening (NR), Norsk Journalistlag (NJ) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL). Tegninger fra hele 2024 har kunnet delta i årets konkurranse.

Juryen har bestått av Bjørn Kristoffer Bore, (Vårt Land, juryleder, MBLs representant), Tone Sofie Aglen (NRK, NJs representant), Sissel Skjervum Bjerkehagen (Oppland Arbeiderblad, NRs representant) og Bianca Boege (Avistegnernes hus, avistegnernes representant).

Onsdag behandlet PFU klage fra Durek Verrett om to ulike Se og Hør-artikler.

Utvalget brukte kort tid på å felle ukebladet for en artikkel der de publiserte et gammelt bilde der Verrett poserer naken.

Verrett mente i klagen at bildet av ham naken aldri hadde vært offentliggjort før, mens Se og Hør mente at det hadde blitt publisert i et magasin tidligere. De klarte imidlertid ikke å gjenfinne magasinet.

«VVP 4.3 krever at mediene viser respekt for folks privatliv og ikke fremhever private forhold som er saken uvedkommende. Nakenhet hører privatlivet til, og PFU understreker at mediene må være ytterst varsomme med å eksponere enkeltpersoner på nakenbilder uten deres samtykke», heter det i PFU-uttalelsen.

Tatt i betraktning Se og Hørs mangelfulle opplysninger om bildet, må utvalget legge til grunn at bildet ikke har vært publisert i offentligheten før den innklagede artikkelen, uttaler de.

PFU vurderer ikke bildet til å være av særlig rammende eller krenkende karakter, men:

«Det er like fullt et nakenbilde, som må kunne sies å tilhøre privatlivet. Å publisere det uten samtykke, samt å fremstille det som at klager har stilt opp som profesjonell nakenmodell, var et brudd på Vær Varsom-plakaten, jf. VVP 4.3.»

I samme PFU-behandling, som også tok opp en artikkel om overgrepsanklage mot Verrett, ble ukebladet felt på VVP-punkt 3.2 om opplysningskontroll.

«Hvorfor ble ikke Frosta-legen stoppet?», var utgangspunktet for en episode i TV 2s dokumentarserie «Norge bak fasaden».

Her ble det omtalt en sketsj fra Frosta-revyen i 2003, hvor kommunelegen Arne Bye ble parodiert. Skuespilleren som spilte legen, mener innslaget brøt god presseskikk og klaget det inn for Pressens Faglige Utvalg.

Men der fikk han ikke gjennomslag.

Klager mente at det er feil at revyen lagde humor på det som omtales som Byes uvanlige legepraksis. Bye stammet, og dette var en parodi på hans stemme og språkbruk, argumenteres det for i klagen.

Bye er i ettertid tiltalt for voldtekt av 87 kvinner. Tiltalen omhandler også 94 tilfeller av misbruk av stilling for å få seksuell omgang. Bye har hittil erkjent straffskyld for å ha voldtatt 21 kvinner og 44 tilfeller av misbruk av stilling.

«I 2003 hadde vi ikke noen kjennskap til hvordan han utøvde legepraksisen, anførte klager. Selve revynummeret var en kopi fra en annen revy, altså selve handlingen i sketsjen», skriver klager.

TV 2 har avvist brudd på god presseskikk, og argumenterer blant annet for at det i både revyen og nettsaken kommer fram at «revyen som er et varsel» er et direkte sitat fra Byes tidligere sjef.

• Les PFU-sekretariatets oppsummering av klagen.

PFU delte ikke klager syn. Utvalget konkluderte med at TV 2 måtte kunne omtale en revy fra 2003, som et forsøk på varsel mot legen.

Utvalget skriver videre:

«Slik PFU ser det, ble den tidligere kommuneoverlegen parodiert på en måte som kan tolkes som en uvanlig praksis på et legekontor. Dette måtte programlederen kunne kommentere på, uten at det medførte at det for publikum oppstod et uklart skille mellom hva som var kommentarer og faktiske opplysninger, jf. VVP 4.2. Selv om den tidligere sjefen uttalte seg noe konstaterende, gikk det samtidig tydelig frem at dette var hans tolkning av måten Bye ble parodiert på.»

PFU understreker i sin konklusjon at utvalget har forståelse for at klager opplevde innslaget belastende, men at dette likevel ikke er et presseetisk brudd.

– Veldig relevant at dette blir trukket fram – og skjønner godt at TV 2 gjør det, sa Ådne Lunde, som representerer allmennheten i PFU.

Hele premisset for TV 2 hjelper deg sin sak er feilaktig, mente Stavanger kommune – og klaget en nettsak og en Tiktok-video inn for Pressens Faglige Utvalg. Stavanger kommune reagerte blant annet på flere bilder som ble publisert.

Men kommunen fikk ikke gjennomslag i PFU, som la vekt på at TV 2 synliggjorde uenigheten og usikkerheten som var knyttet til bildene, og konkluderte med at bildene kunne publiseres.

Publiseringen var klaget inn på fire punkter i Vær varsom-plakaten: 3.2 (kildekritikk og opplysningskontroll), 4.4 (dekning for titler), 4.12 (bildebruk) og 4.13 (rette feil).

Utgangspunktet for TV 2s publiseringer var en leietaker som var misfornøyd med tilstanden på en leilighet hun skulle leie av Stavanger kommune.

Slik kommunen så det, handlet dette om en «ikke-sak», der TV 2 likevel har presentert saken i tråd med utleiers vinkling. Stavanger kommune mente også at artiklene inneholder en rekke feil.

• Les PFU-sekretariatets oppsummering.

TV 2 har hele veien avvist brudd på god presseskikk:

«Overordnet handler saken om at folk må oppleve at kommuner er trygge leietagere, der kontraktsforholdene er i orden - og at man må forvente at kommunen rydder opp hvis noe går galt. Vi mener dermed det har stor nyhetsverdi og allmenn interesse å omtale utfordringene en privatperson hadde ved å leie ut leiligheten sin til en av landets største kommuner», argumenterer TV 2 i sitt tilsvar til PFU.

I debatten på dagens møte, uttalte Ingrid Rosendorf Joys, som representerer allmennheten, at saken alt i alt fremstår mer som en uenighet mellom partene enn et presseetisk brudd.

Hun pekte også på at kommunen kom godt til orde i saken.

– Jeg synes at dette er et ryddig og fint stykke journalistikk, sa Ådne Lunde, som representerer journalistene i PFU.

Det ble påpekt at det var gjort noen mindre feil knyttet til bildepubliseringen, men at dette ble raskt ryddet opp i. Og at TV 2 også hadde gjort en jobb knyttet til å verifisere og kontrollere bildene.

NTB og Landslaget for lokalaviser (LLA) har inngått et samarbeid som skal bruke kunstig intelligens til å styrke lokaljournalistikken. Det kommer frem i en pressemelding.

Sammen skal de videreutvikle NTBs KI-verktøy «Sladrehank» – en digital vaktbikkje som oppdager viktige endringer og mønstre i offentlige data og gjør avansert datajournalistikk tilgjengelig for alle redaksjoner, uansett størrelse, heter det i meldingen.

Prosjektet har fått støtte fra Medietilsynet og skal vare ut året.

Gull i offentlige data

Fire lokalaviser - Hallingdølen, Saltenposten, Vest-Telemark Blad og Sogn Avis - skal teste og videreutvikle verktøyet sammen med NTB for å sikre at det møter lokaljournalistenes faktiske behov i hverdagen.

– Dette er journalistikkens svar på å finne nåla i høystakken. Vi vet det ligger gull i offentlige data, men få har tid til å grave. «Sladrehank» gjør på sekunder det som ville tatt en journalist dagevis med research, og varsler umiddelbart om interessante funn, sier Unni Ødegård, direktør i NTB Partner, ifølge pressemeldingen.

Hallingdølen-redaktør Lillian Holden sier i pressemeldingen at de bruker utallige timer på å ringe rundt til kommuner uten resultater.

– Det blir så uoverkommelig at vi til slutt mister motet. Med Sladrehank kan vi automatisere denne letingen og i stedet bruke tiden på det vi er best til – å skrive gode, relevante saker for lokalsamfunnet, sier hun.

Samarbeidsprosjektet har fått støtte fra Medietilsynet og skal vare ut 2025.

Demokratisk

For LLA representerer samarbeidet et demokratiseringsprosjekt for datajournalistikk, heter det i pressemeldingen.

– Det er utrolig viktig at også lokalavisene kan være med i den rivende utviklingen som skjer. Derfor setter vi stor pris på at lokalaviser kan være med og prøve ut nye verktøy som NTB nå utvikler, sier Tomas Bruvik, generalsekretær i LLA.

Nå kan selv den minste lokalavis lage viktige saker basert på komplekse data, uten at det krever spesialkompetanse eller enorme ressurser, ifølge pressemeldingen.

Varsler på Slack

Verktøyet fungerer som en intelligent assistent som analyserer store mengder offentlige data og sender varsler direkte til journalisten via Slack når noe av nyhetsverdi dukker opp.

Den første versjonen er allerede koblet mot data fra Statistisk Sentralbyrå, og prosjektet vil utvide med flere relevante datakilder gjennom samarbeidsprosjektet.

NTB har de siste årene bygget opp sterk kompetanse innen automatisering og kunstig intelligens, skriver de i pressemeldingen.

– Vi er i en tid der redaksjonene må gjøre mer med mindre ressurser. Med «Sladrehank» gir vi journalistene et kraftfullt verktøy som forsterker deres evne til å oppdage, forstå og formidle viktig samfunnsjournalistikk, avslutter Ødegård.

177 aviser har i år søkt om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, skriver Medietilsynet i en pressemelding

16 av disse har ikke fått støtte tidligere, men flere av dem har søkt før og fått avslag.

440,6 millioner kroner fordeles mellom avisene som har rett på støtte.

– Dette viser at det fortsatt er stor aktivitet i avismarkedet, og at støtteordningen er viktig for mediemangfoldet, sier direktør i Medietilsynet, Mari Velsand, i pressemeldingen.

NRK har sendt «Festen etter fasten» hvert år siden 2020. Programmet markerer ir al-fitr og at fastemåneden Ramadan er over.

I år blir det imidlertid en mer personlig sending når programleder Rima Iraki inviterer gjester på middag og feiring hjemme hos seg selv, skriver NRK i en pressemelding.

– Jeg gleder meg veldig til å invitere gjestene, og hele Norge, inn til stuen min. Id handler jo om at mennesker samles rundt et festmåltid. Men de gode samtalene – som kan være morsomme, opprørende, rørende og hjertevarme - er også en del av feiringen, sier Iraki.

Prosjektleder i NRK, Camilla Øyen Langfeldt, er glad for at Iraki takket ja til jobben.

– Det er stor stas å ha Rima Iraki tilbake som programleder i NRK. Vi har vært vant til å se henne i studio i Dagsrevyen og Urix, eller fra scenen i store nasjonale markeringer, men nå, for aller første gang, åpner Rima dørene og inviterer seerne hjem til seg i sin egen leilighet.

I fjor høst ble det kjent at Iraki forlater NRK for å bli samfunnsredaktør i Romerikes Blad.

«Kollegene mine i Midtøsten er redde for å ta på seg pressevesten i møte med israelske styrker», skriver NRKs Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal i et «korrespondentbrev» publisert på NRK.no.

Han forteller videre at de mange israelske angrepene på pressefolk har skremt ham og kollegaene hans.

«Normalt pleier vi å tapetsere bilene våre med presseskilt og ha på oss skuddsikre vester og hjelmer når vi reiser inn i områder som herjes av kamper og skuddvekslinger. Det har alltid gitt oss en form for trygghet.

Men da krigen mellom Hizbollah og Israel raste i fjor høst, var det mange av oss som var redde for å vise at vi er journalister. Redde for at israelske snikskyttere eller droner skulle skyte på oss.»

Wolasmal peker på at presseskiltene, hjelmene og de skuddsikre vestene nå er blitt en belastning.

«På en av turene mine til Sør-Libanon nektet en libanesisk kollega å ta på seg sikkerhetsutstyret sitt. Jeg spurte hvorfor.

«Pressevestene har gjort oss til målskiver», sa han.»

Etter å ha fungert i rollen siden februar i fjor, er Christina Dorthellinger ansatt som nyhetsredaktør i NTB. En rolle hun har kombinert med sine «gamle» jobb, visuell redaktør i NTB.

Dorthellinger vil lede begge områdene ut 2025. Dette for å skape rom for flere organisatoriske endringer i tiden som kommer, blant annet ansettelse av en visuell direktør, skriver NTB.

– Jeg er svært takknemlig for at Christina tar på seg den krevende, spennende og viktige rollen som nyhetsredaktør for NTB. Hun er akkurat den type leder nyhetsredaksjonen trenger: Faglig svært dyktig, tydelig, lyttende, raus, kreativ og med et bankende hjerte for NTB, sier sjefredaktør og administrerende direktør Tina Mari Flem i NTB.

Dorthellinger går inn som fast nyhetsredaktør med umiddelbar virkning.

– NTBs nyhetsredaksjon følger nyhetshendelser verden over døgnet rundt. Dette siste året har vist seg fra en ekstraordinært krevende og utfordrende side, både når det gjelder nyhetsbildet og medieøkonomien. I tillegg er kunstig intelligens en faktor som både forenkler og utfordrer arbeidet vårt, sier Dorthellinger.

Hun legger til:

– Nå skal vi peke ut de viktigste satsingsområdene og ta oss videre. Vi må endre oss løpende, men kan holde fast i at sannhetssøkende og verifiserte nyheter, bilder og video har en svært viktig verdi.

Fædrelandsvennen ønsket ikke å gi politiet opplysninger om et konkret kundeforhold, i forbindelse med en sak om brannstiftelse utenfor Arendal i 2024, skriver Norsk Redaktørforeningen i sitt nyhetsbrev.

«Politiet ville blant annet vite når, og hvor lenge, personen hadde vært abonnent hos avisa, og konkret lesehistorikk på tre datoer. I tillegg ville politiet ha informasjon om leserens IP-adresser», skriver NR.

Saken er også omtalt i Fædrelandsvennen og Rett24.

Politiet fikk medhold i lagmannsretten, men Fædrelandsvennen anket saken til Høyesterett.

I slutten av forrige uke ble det avgjort saken nå skal behandles av Høyesterett.

– Hvis politiet gis medhold i at leserhistorikk, IP-adresser og abonnementsopplysninger innhentes i alle straffesaker som omtales i mediene, kan det virke nedkjølende både på informasjonsfriheten og meningsdannelsen i samfunnet, sier sjefredaktør Eivind Ljøstad.

Avisen advokat, Halvard Helle, sier til Rett 24:

– Anken er basert på at utleveringspålegget er et inngrep i ytrings- og informasjonsfriheten etter Grunnloven § 100 og EMK art. 10. Slike inngrep krever at det foreligger tvingende samfunnsmessige behov, altså en høyere terskel enn den alminnelige, straffeprosessuelle terskelen for å utlevere bevis til politiet. Dette blir en prinsippsak som har stor betydning for norske mediehus.

NR har gått inn som partshjelp i saken.

Tidligere Russland-korrespondent for NRK, Jan Espen Kruse, ønsker en ny runde i landet, skriver Medier24, som har fått innsyn i hvem som har søkt på stillingen.

Kruse har vært NRKs mann i Moskva i to runder.

Blant søkerne er også NRK-journalist Gunnar Sætra, som i dag er basert på Kirknes-kontoret til NRK.

Til sammen er det 15 søkere.

10. april, i samarbeid med Pressens hus og Outrider Foundation, inviterer Nobels Fredssenter til et lunsjseminar for norsk journalister med Paul Jay, filmskaperen bak den nye dokumentaren om Pentagon Papers-varsleren Daniel Ellsberg.

Det vil bli vist smakebiter fra filmen.

Seminaret er gratis, men krever påmelding.

– I en uforutsigbar tid er redaktørstyrte mediers rolle viktigere enn noen gang. Det gjelder også i kampen mot radikalisering og ekstremisme, og dette burde Ekstremismemeldingen adressert tydelig, sier administrerende direktør Randi S. Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening.

MBL-sjefen er ikke fornøyd med stortingsmeldingen Forebygging av ekstremisme, som regjeringen la fram i dag.

Øgrey trekker fram at da Ekstremismekommisjonen la frem sin utredning i fjor, påpekte MBL i en felles uttalelse med Norske Presseforbund og Norsk Journalistlag blant annet at vi trenger en kraftfull mediepolitikk som sikrer et mangfold av redaktørstyrte, journalistiske medier.

Dette blir ikke fulgt opp, mener Øgrey.

– Vi trenger et robust mangfold av medier og en styrket mediepolitikk. Dette kan sikre fortsatt høy bruk og stor tillit til mediene

To tidligere Washington Post-redaktører, Leonard Downie og Bob Kaiser, har kontaktet avisens eier, Jeff Bezos, med en oppfordring om å avsette avisens nåværende publisher, Will Lewis.

Det er New York Times som melder om dette.

«Å erstatte ham er et avgjørende første skritt for å redde Washington Post», heter det i brevet fra de to, ifølge en person som så det, skriver New York Times.

Bezos skal ikke ha besvart henvendelsen.

Da de ble kontaktet for kommentarer, erkjente Downie og Kaiser at de hadde sendt meldingen til Bezos, men ville ikke gi noen ytterligere detaljer, og sa at det var en privat appell.

Lewis bakgrunn og lederskap har skapt betydelig uro i den prestisjetunge avisen.

Lewis’ omstridte fortid inkluderer anklager om involvering i mobilhacking-skandalen i Storbritannia da han jobbet for Rupert Murdochs aviser. Han er blant annet anklaget for å være involvert i sletting av potensielt bevis.

Det er også påstander om at han brukte ulovlige og uetiske metoder for å skaffe informasjon i sin tid i Sunday Times.

I Washington Post har Lewis’ lederskap møtt sterk kritikk. Han presset tidligere sjefsredaktør Sally Buzbee til ikke å publisere en artikkel om hans involvering i telefonavlyttingsskandalen.

Under hans ledelse har avisen mistet et betydelig antall abonnenter og flere fremtredende journalister.

Intern motstand mot Lewis er tydelig. Over 400 journalister i Washington Post har signert en petisjon som ber eier Bezos om å gripe inn.

Det er også bekymring for at Lewis mangler en klar strategi for å sikre avisens økonomiske fremtid.

«I dag er jeg glad for å dele en nyhet med dere: Jeg lanserer en podkast hos Manifest Media», skriver Audun Lysbakken i et nyhetsbrev fra nettopp Manifest Media.

SV-politikeren og stortingsrepresentanten er styreleder i det uavhengige mediehuset, og nå også podkaster.

Den nye podkasten har fått navnet Skjebnetid.

«Det er vel sånn de fleste opplever den politiske tiden vi plutselig lever i. Derfor er det også tittelen på podkasten vi lanserer i dag. De neste månedene skal jeg gå inn i Trump, Putin, ny og gammel fascisme, om trusselen fra ytre høyre og hva vi kan gjøre for å skape progressive svar», skriver Lysbakken – og legger til:

«Jeg merker en voldsom tørst blant folk etter å forstå. Etter å finne mønstre og sammenhenger i en kaotisk nyhetsstrøm. Det er mye jeg lurer på og vil finne ut av, men jeg syns også man kan skimte et tydelig mønster i alt som skjer nå.»

Manifest Media står også bak podkasten Mímir&Marsdal.

Ifølge Klassekampen bekrefter LO at de har vært i forhandlinger om å kjøpe Dagsavisen av Mentor Medier. Forhandlingene har imidlertid ikke ført fram, sier LO-nestleder Steinar Krogstad til Klassekampen.

Mentor Medier eier blant annet Dagsavisen, Vårt Land og Morgenbladet.

– LO har en lang historie sammen med Dagsavisen, og vi har vært i forhandlinger med Mentor Medier med det håp om å få kjøpe avisa. Forhandlingene har dessverre ikke ført fram, sier Krogstad.

– Det er synd, for målet vårt har vært å styrke Dagsavisen som en betydelig journalistisk kraft og dermed også sikre mediemangfoldet i Norge, fortsetter han.

Konsernsjef i Mentor Medier, Per Magne Tveiten, sier til Klassekampen at han av prinsipp verken vil bekrefte eller avkrefte forhandlinger med LO.

På landsmøtets siste dag ble disse 15 valgt inn i landsstyret til Norsk Journalistlag (NJ).

Alle de 15 faste medlemmene ble valgt inn uten motkandidater, men som første vara forsøkte de yngre delegatene å få valgt inn Renate Karlsmoen (23), Dagbladet-journalist og tidligere leder for NJ Student, inn på denne plassen.

De argumenterte blant annet for at noen under 30 år burde møte i landsstyret, men de fikk ikke flertallet med seg.

Karlsmoen ble også foreslått til andre, tredje og fjerde vara.

Hun ble imidlertid stemt inn som femte vara etter at Kjetil Kjær Andersland, som var innstilt på denne plassen, trakk sin kandidatur.

Andersland er leder for NJ-klubben i Dagbladet, hvor Karlsmoen jobber som journalist.

Fast plass:

1. Dag Idar Tryggestad (50), BT, Bergen

2. Margrethe Håland Solheim (33), TV 2, Oslo

3. Audun Hasvik ( 67), frilans, Telemark

4. Erlynee Kardany Reinton (44), Strix, Oslo

5. Ida Louise Rostad (35), NRK Troms, Nord

6. Eirik Løkkemoen Bjerklund (31), Avisa Oslo, Oslo

7. Jakob Ellingsen (33), Fosna-Folket, Trøndelag

8. Jørgen Braastad (40), VG, Oslo

9. Marita Valvik (54), Aftenposten, Oslo

10. Cathrine Loraas Møystad (54), Østlendingen, Innlandet

11. Atle Bjurstrøm (51), NRK Nyheter, Oslo

12. Lars Anders Døvle Larssen (57), Tønsbergs Blad, Vestfold

13. Pål Hellesnes (50), Klassekampen, Oslo

14. Anne Berit Larsen (62), NRK Sørlandet, Agder

15. Mina Knudsen (35), KK, Oslo

Vararepresentantar:

1. Sindre Haugen Mehl (38), Agderposten, Agder

2. Benedicte Wærstad (31), Helgelendingen, Nord

3. Selma Joner (33), TV 2, Oslo

4. Hanne Bernhardsen Nordvåg (39), NRK Trøndelag, Trøndelag

5. Renate Karlsmoen (23), Dagbladet, Oslo

6. Tonje Aursland (54), Bergens Tidende, Bergen

7. Ann Iren Bævre (50), Adresseavisen, Trøndelag

8. Synne Grimen Hammervoll (32), Nordhordland, Bergen