Gudbrand Guthus. Foto: Medietilsynet
Gudbrand Guthus. Foto: Medietilsynet

Regulering med nye muligheter

Nettbasert radio og tv inn under kringkastingsloven. Alle unntatt NRK kan ta betalt for produktplassering.

Stortinget vedtok 10. desember å endre og utvide Kringkastingsloven på en rekke områder, med virkning fra 1. januar 2013. Dette skjer i hovedsak som følge av at EUs direktiv om audiovisuelle medietjenester, forkortet AMT-direktivet, innarbeides i loven.

Utvidet virkeområde

Følgende medieaktører må fra nyttår innrette seg etter den reviderte loven: kringkastere av radio, kringkastere av tv og tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester.

- Reglene vil gjelde flere medieaktører enn i dag, samtidig som det åpnes for nye inntektsmuligheter i loven. Virkeområdet utvides, slik at loven også omfatter radio- og tv-tjenester på internett. Tv på nettet vil kunne oppleves som mer likt ordinært tv. I tillegg vil loven omfatte audiovisuelle bestillingstjenester som Video on demand, forklarer Gudbrand Guthus, områdedirektør for konsesjon og tilsyn i Medietilsynet.

Dette er nytt

Loven endres også innholdmessig. Her er de viktigste nyhetene:

* Rett til å sende korte nyhetsutdrag fra viktige begivenheter vederlagsfritt, selv om en annen kanal har eksklusive rettigheter.

* Det åpnes for unntak fra forbudet mot produktplassering når det gjelder programkategorier som filmer, fiksjonsbaserte serier, sportsprogrammer og lette underholdningsprogrammer. Gjelder ikke for NRK. Produktplassering skal merkes.

* Forbudet mot skjult reklame utvides til å gjelde audiovisuelle bestillingstjenester.

* Fjerning av norske myndigheters rett til å forby alkoholreklame i sendinger fra utlandet mot Norge. Dersom dette blir et problem vil Norge kunne ta opp saken med myndighetene i landet det sendes fra.

* Videreføring av forbudet mot politisk reklame i tradisjonelt tv. Foreløpig ikke forbud mot politiske budskap i audiovisuelle bestillingstjenester.

* Liberalisering av sponsorreglene. Fra før kan opplysninger gis i form av sponsors navn, men fra nå kan også varemerke, logo, produkt eller tjeneste eksponeres.

* Lovfestet krav om teksting av alle ferdigproduserte tv-programmer som sendes mellom kl. 18.00 og 23.00, samt direktesendte programmer i samme periode. Gjelder kommersielle kanaler over 5 prosent seerandel. NRK har mer omfattende krav til teksting.

Økte muligheter

- Den delvise liberaliseringen av loven innebærer en del økte inntektsmuligheter for kringkasterne, tilpasset en ny mediehverdag. Dette kan man merke ganske fort, ved at produktplassering blir tillatt i visse sammenhenger. Man har jo sett produkter plassert i tv-programmer også tidligere, men da har ikke kanalene hatt lov til å ta seg betalt for det. Men nå blir det underlagt et annet regelverk, og man får ryddigere forhold når det gjelder grensen mellom sponsing og produktplassering, poengterer Guthus. 

- Tv-kanalene vil altså kunne tjene penger på produktplassering. Har tilsynet beregninger på hvor store inntekter bransjen kan dra inn på dette?

- Nei, vi har ingen beregninger på inntektspotensialet. Det kan jo tenkes at det er snakk om penger som ellers ville gått til noe annet, som sponsing eller reklame. Det er ikke gitt at bedriftene øker budsjettene, det kan jo hende at de heller plasserer pengene på en annen måte.

Nye retningslinjer

Medietilsynet legger opp til å utarbeide retningslinjer knyttet til de mest sentrale bestemmelsene, i dialog med mediebransjens aktører og interesseorganisasjoner.

- Reglene er ganske skjønnspreget og lite konkrete i del tilfeller. Vi ønsker kontakt med mediene for å avklare hva som er innenfor regelverket. Så langt har både TV 2 og TVNorge sagt at de veldig gjerne vil være med i et slikt arbeid, sier Guthus.