Journalister burde tyvlytte mer, mener Noman Mubashir

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Noman Mubashir er journalist og programleder i NRK.

Les alle «Morgenrutinene» her.

– Kaffe eller te?

– Sterk, svart engelsk te som kjæresten min tar med fra England. Teen man får kjøpt i norske matbutikker holder ikke mål.

– Hva har du på nattbordet?

– Jeg har ikke nattbord. Litt flaut. Men har ikke kommet så langt selv om vi kjøpte huset vi bor i for over et år siden. Så kosebamsen min, altså mobilen ligger langs sengekanten.

– Hvilke medier må du innom før morgenmøtet?

– Morgenen begynner ofte med tegnefilmer på NRK Super summende i bakgrunnen mens jeg forsøker å lage matpakker til barna mens jeg surfer på mobilen. Da besøker jeg først NRK. Gjerne VG og Aftenposten og så prøver jeg å rekke innom Guardian, Al Jazeera og BBC World + Facebook. Alt på nettet. Mens jeg pusser tenner og barberer meg hører jeg på P3 på mobilen. Deilig avbrekk fra nyhetene. Så blir det P1, P3 og P4 i bilen på vei til jobben alt etter humøret og behovet.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Våpenindustrien er lagt ned.

– Hvor leter du etter gode saker?

– Overalt. Jeg finner av og til de beste historiene i matkøen, garderoben på SATS, på en middag, en fest eller på trikken. Man må sniklytte på folk. Facebook er også en journalistisk konfekteske. En god vennekrets er også nyttig.

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– Da må jeg si moren til en av de tusen unge guttene og jentene som drømmer om en bedre og tryggere fremtid i Europa men som drukner i Middelhavet. Hva visste denne moren om den farefulle ferden sønnen eller datteren skulle ut på? Hvorfor måtte sønnen dra? Hva sitter hun igjen med?

– Hvilket spørsmål er det viktigste for en journalist

– Hvorfor vil du fortelle meg akkurat dette?

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben?

– Min troverdighet, høflighet, et godt smil og evnen til å overbevise. Mange av de beste historiene jeg har formidlet på TV har jeg oppnådd gjennom mange samtaler med intervjuobjektet. De må stole på deg. Du må være ærlig. Da må du gi litt av deg selv. Ikke bare tappe intervjuobjektet tom for følelser og historier.

– 

Når sist så du journalistikk som inspirerte deg og hva var det?

– Jeg så dokumentaren «Trikken til Auschwitz» på NRK2 forrige uke som handler om Samuel Steinmann, en av de få norske jødene som overlevde Auschwitz. Det var sterk kost selv om jeg har sett mange liknende dokumentarer. Det blir så nært når du ser tyske soldater marsjere nedover Karl Johan eller stå utenfor Vigelandsparken for bare 70 år siden. Jeg klarer fortsatt ikke å fordøye alle inntrykkene fra jødeforfølgelsen under 2. Verdenskrig. Det er så uvirkelig. Hvordan klarer mennesker å være så onde?

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Vi kan til tider oppfattes ganske så arrogante og ikke minst selvgode. Makten vi besitter må behandles med forsiktighet. Det må vi aldri glemme.

– Hva blir viktig for utførelsen av journalistyrket framover?

– Troverdighet. Leserne, seerne og lytterne må kunne stole på oss. I dag er nyhetsformidlingen preget av et kappløp. Det går fort i svingene og vi skal være oppdaterte på alle mulige plattformer. Kappløpet kan ødelegge vår troverdighet. Men samtidig må vi evne å fornye oss.

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå?

– At vi blir mindre viktige. Folk finner stadig vekk alternative medier. Nyheter legges ut på Snapchat, på Facebook kan du finne artikler, blogger og videoklipp fra hele verden og klodens mektigste mann, Donald Trump roper «fake news» annenhver dag. Mistilliten og hatet mot de tradisjonelle mediene fra «nettroll», islamister og høyreekstremister bekymrer meg også. Folk er i ferd med å låse seg inn i hvert sitt respektive ekkokammer hvor risikoen for hjernevask er stor. Vi i norsk media må få dem ut av kamrene og forsyne dem med troverdige og dyptpløyende historier. Men lettere sagt enn gjort med tanke på den økonomiske situasjonen i Medie-Norge, klikkhysteriet og kappløpet for å være først ute med alt.

– Hvilket bilde/video fikk deg sist til å stoppe opp?

– TV-bilder fra Pakistan hvor skjeggete, motbydelige islamister paralyserer landet fordi Profeten Muhammeds navn ble utelatt i den nye versjonen av en ed som politikere må avlegge. Jeg vil gjerne forsøke å forstå hvorfor enkelte religiøse mennesker kan drepe, skade eller lage kaos på grunn av den intense kjærligheten til et menneske de aldri har møtt?

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– En dag. Det var hardt.

– Når logger du av for kvelden?

– Rett før jeg legger meg. Jeg tror jeg trenger iPhonemetadon. Når kommer den første avvenningsklinikken for iPhoneslaver lurer jeg på :-)