Alle NRKs hundrevis av lagre, inkludert lyslageret, kostymene, rekvisittene, kameralageret og 50 dokumentsamlinger skal ryddes og omplasseres før NRK flytter hovedkontoret til Ensjø.

Fotoreportasje

NRKs største jobb før flyttingen: Rydde opp i 337 lagerrom 

I de innerste krokene på NRK Marienlyst skjuler det seg tidvis mørk historie.

Publisert Sist oppdatert

Kringkastingshuset på Marienlyst er et underfundig sted. Bygningene, som ble påbegynt i 1938 og stod ferdig i 1950, huser tusenvis av ansatte. 

Det er rom på rom med lyd, lys og prat, og når bare korridorene utgjør 12.000 kvadratmeter er det lett å gå seg vill.

To millioner negativer

I over 70 år har bygningene summet av nyheter, drama og sport, og i godt over 70 år har rikskringkasteren holdt til i boligstrøket mellom Frogner og Sankthanshaugen, men når det det nå er bestemt at NRK skal flyttes østover, og området igjen skal huse folk og ikke kringkaster, er det en ryddejobb av de sjeldne NRK nå er i gang med.

Hundrevis av rom er satt av som arkiver og lagre.

60 hyllemeter med noter som tilsvarer 44.000 verk, en fysisk platesamling som opprinnelig inneholdt 300.000 eksemplarer, 1200 hyllemeter med dokumentarkiv, 33.000 bokser med film på kjølelager, en samling filmprogram som består av rundt 25.000 timer opptak fra 60- og 70-tallet,  et bildearkiv med blant annet to millioner negativer og en skytebane er blant tingene det ryddes i. 

– Vi har 337 lagre. Det er inkludert driftslagre som lyslageret, kostymene, rekvisittene, kameralageret og utstyrslagre. Omtrent 50 av dem er lagre med arkivsamlinger. 

Prosjektleder Katrine Smedbråten Andresen er utstyrt med en liste som strekker seg over flere A4-sider der hun viser vei inn i de innerste, de øverste og de mørkeste krokene av kringkastingshuset. 

Skal tømmes innen 2029

Alle de 337 lagrene skal tømmes, helst innen 2029 da flyttelasset går mot Ensjø. 

NRK har som mål å flytte uten fysiske arkivsamlinger, forteller Andresen. 

Kun en liten del av NRKs fysiske arkiver får bli med til Ensjø; en tredel av notearkivet og noen av bøkene i biblioteket. Resten skal sendes til blant annet Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana og til arkivverket i Oslo.

 – Det er vanskelig å si hvor mange som jobber med ryddingen, for mange gjør det ved siden av den vanlige jobben i ledige stunder. Og så prøver vi å ha noen ryddedugnader. Mye av jobben er å ha dialog med Nasjonalbiblioteket og arkivverket. Mye er å legge planer for når og hvordan vi skal sende det av gårde, forteller Andresen. 

 – Hvordan starter man på en sånn ryddejobb? Du er kanskje glad i å rydde?

– Nei, egentlig ikke, men jeg er god til å lage planer. Man må tenke seg steg for steg og se for seg at man faktisk blir ferdig på et tidspunkt.

Lagerlabyrinten. I de over 70 år gamle bygningene til NRK på Marienlyst er det til sammen over 12.000 kvadratmeter med korridorer. Katrine Smedbråten Andresen viser vei inn i de dypeste krokene i det som snart vil være historie.
Notearkivet. Selve arbeidet startet NRK med for to år siden, forteller Andresen. Hvor mange som faktisk jobber med ryddeprosjektet er hun usikker på. Hennes rolle er å ha oversikt over arbeidet. 860 hyllemeter med noter med til sammen 44.000 verk, skal sorteres og sendes til riktig avsender. Alt som er i dette rommet er spilt av NRK på et tidspunkt. Mye av det er fra 60-tallet, forteller hun.
Notearkivet.– Det er en stor jobb, og selv om vi begynte prosessen tidlig føler jeg det bare er tida og veien til vi flytter om fem år, sier Signe Marie Steensland. Hun jobber i NRKs notearkiv.
NRK arkiv– Arkivene trenger mindre plass. Det blir veldig lite lagerplass i det nye bygget. Man jobber jo ikke med fysiske arkivsamlinger lenger. Det meste skjer digitalt, sier Katrine Smedbråten Andresen.
Platelageret. I et lite rom, oppover i etasjene, med kun et lite lysinnslipp, sitter Eirik Os Simonsen. Hans jobb er å digitalisere gamle lydbånd, men hvor mange tusen bånd som skal høres gjennom kan han ikke si. – Mye av det er allerede digitalisert, men det jeg forholder meg til nå er lydbånd som kanskje er dårlig merka hvor vi ikke vet hva innholdet er eller ting som ikke har vært arkivert ordentlig. Jeg er kjempeprivilegert som får lov til å gjøre dette, sier han.
«Hitler er død» – Den ligger her i en sånn fantastisk liten boks, sier Eirik Os Simonsen og tar forsiktig fram en 78- plate med tittelen «Hitler er død». Den skal sendes til Nasjonalbiblioteket. – Det er de som har kompetanse på avspilling av disse her, på NRK har vi knapt utstyr til så gamle ting.
Research-senteret. «Norsk Rikskringkastingsbibliotek» står det på døra til dette rommet. Biblioteket som også inneholder det gamle klipparkivet med avisklipp fra aviser og magasiner. Det ble hyppig brukt av NRKs journalister før internetts inntog.
Research-senteret. Lageret inneholder også en stor samling med aviser fra krigen. Innerst i det gamle biblioteket finner Katrine Smedbråten Andresen en samling med avisa «Fritt Folk». Nasjonal Samlings egen avis fra andre verdenskrig.
Fritt Folk. «Nasjonal samlings foredragsforbund tar ikke sommerferie» står det blant annet å lese i dette eksemplaret av «Fritt Folk» fra 1942. Også «Tyske fortropper 20 mil fra Alexandria».
Den gamle platesamlingen. – Den eldste delen av platesamlinga er her borte, sier Andresen og lukker opp enda en dør. Samlinga består av utgitt musikk på både 78-plater (grammofonplater) og vinylplater. Hele den opprinnelige platesamlinga var på 300.000 eksemplarer.
– Det lukter veldig gammelt. Det er jo plater her tilbake fra 1920-tallet, sier Andresen.
Den gamle platesamlingen. – Jeg må vise deg noe, sier Andresen og drar fram en brun konvolutt med en gammel plate i før hun fortsetter: – Tyskerne hadde kontroll over NRK under krigen, da hadde de også kontroll over hva vi spilte av musikk på lufta. Man kan fortsatt se spor av at tyskerne var her på den eldste delen av platesamlinga. Det var forbudt å spille musikk laget av jødiske komponister. Platene ble stemplet med «Jøde». De skulle ikke spilles. Det meste er fjerna nå, de gjorde de rett etter krigen, men man kan fortsatt finne noen få eksemplarer som har denne merkingen.
Videre inn i kjelleren. 1200 hyllemeter med dokumentarkiv møter oss bak denne døra. – Dette er egentlig et bomberom. Et skikkelig dokumentarkiv. Her inne er alt av dokumenter som hører til dokumentarkivet vårt, sier Andresen og viser inn i et tettpakket rom, fylt til randen av dokumenter. Her finnes alt fra de gamle permene etter Erik Bye til lytterstatistikk fra 1927. Det er også det eneste rommet vi ikke får ta bilder i.
Rottereiret– Nå skal vi kravle litt. Nå må du virkelig passe seg, fordi du kan slå hodet ditt, sier Andresen og peker i taket.– Går du opp der, så kommer du til radioteaterstudioet. For å komme hit har Andresen tatt oss med dypere inn i kjelleren, forbi «Rottereiret», et rom med masse ledninger og rør, som sikkert på et tidspunkt har vært et rottereir.
78-plater. Etter å ha krøpet oss forbi rottereir og under radioteteateret dukker det opp et lite lager som inneholder hylle på hylle med 78-plater. Dette er en samling med plater produsert av NRK. – Vi trykte våre egne plater. Graverte lakkplater med hørespillmusikk. Og pressede plater med musikk, lydeffekter, noen taler og hørespill. Platene er fra 40- 50- og 60-tallet og har navn som «Seterjentene, søndag» og «Norge i krig».
Dypt inne i det dypeste. I et skap i det ene hjørnet av rommet under radioteateret finner vi et skap med dokumenter. Pakket inn i gråpapir virker det nærmest urørt. – Mye av det er fra krigen, forteller Andresen. I skapet finner vi et gammelt telegram fra krigen, og en stor nøkkel. Ved siden av er den gamle pulten til kringkastingssjefen. Hvordan de fikk den ned i rommet under NRK er det ingen som vet.
Skytebanen. NRK er kanskje den eneste mediebedriften i landet med egen skytebane i kjelleren. Interiøret er gammelt. – Det er sikkert sånn det så ut på 60-tallet, det virker ikke som det er gjort noe med det siden da. Jeg tror ikke det er en prioritet, sier Andresen før hun tar oss med videre inn i kjelleren.
Bildearkivet– I bildearkivet har NRK blant annet lagret to millioner negativer. Arbeidet med å digitalisere negativene ble påbegynt for noen år siden, men ble aldri ferdigstilt. – Vi planlegger å sende det til Nasjonalbiblioteket, så skal de digitalisere resten, og så får vi digitale kopier tilbake, forteller Andresen.
Bilderegisteret. I det gamle bilderegisteret er det skrevet inn for hånd hvem som er fotograf og opplysninger om bildene. Den informasjonen er allerede ført over i Excel, forteller Andresen. «Mann på sin hybel spiser brødmåltid. Prester i flokk og følge» står det skrevet fra 1962.
Bildearkivet. To millioner negativer skal nå sendes til Nasjonalbiblioteket for digitalisering.
Filmlageret. NRK har en stor samling med film som består av rundt 25.000 timer med opptak. Det meste er sendinger fra 60-og 70-tallet da filmen var det mest brukte formatet for fjernsynsproduksjon. – Totalt består samlingen av 13.250 filmprogrammer og filminnslag. Den er digitalisert. Det meste av dette har vi liggende ute i NRK TV, forklarer Andresen.
Filmlageret. Film har en unik bildekvalitet, men mye av NRKs digitaliserte materiale er digitalisert i dårligere kvalitet enn filmens på grunn av produksjonsløypen som ble valgt ved digitalisering av filmen. – Kjenner du lukta, spør Andresen. – Det er eddik. I et rom ved siden av filmlageret ligger film som har noe som heter «eddiksyndrom». – De er litt syke og må holdes i isolasjon for å ikke skade andre filmer.
Dagsrevyen fra 1982. Den første Dagsrevy-sendingen som ble tatt opp i videoformatet U-matic ligger i et hjørne. Det er litt av et skattekammer Andresen har vist oss denne dagen. Selv om de har jobbet med oppryddingen i to år allerede er de ikke halvveis i å gå igjennom alle krikene og krokene. – Vi gjør det veldig nøye. Vi har ikke lyst til at det skal være hastverksarbeid. Det er derfor vi har begynt nå, og vi bruker god tid. Dette er innhold som har kulturhistorisk verdi, så vi rydder på en skikkelig måte, avslutter Andresen før hun tar oss med opp i sommerdagen igjen.
Powered by Labrador CMS