Forslaget innebærer at NTB og ANB lever videre som to selvstendige bedrifter, men at de oppretter et nytt felleseid produksjonsselskap for innenriks, utenriks og sport.
– Det er en av modellene vi vurderer. Men ingenting er avgjort, og vi ser også på andre alternative løsninger, kommenterer ANBs sjefredaktør Hallgeir Westrum.
Foruten at alt kan bli som før, skal det andre hovedalternativet være at det opprettes et «gjensidig kundeforhold» mellom de to nyhetsbyråene. Skissen til dette forslaget plasserer nyhetsredaksjonen i NTB, som deretter selger sine nyheter til ANB som videredistribuerer disse til sine kunder.
Etter det Journalisten erfarer, vil man ta stilling til hvilken modell som foretrekkes før utgangen av september, mens en endelig avgjørelse kan ventes på styremøtene i oktober.
De ansatte uenige
Noe som kan skape vansker i beslutningsfasen, er at de ansatte i de to bedriftene signaliserer uenighet i hvilken av modellene de foretrekker.
– Vi har ikke drøftet forslagene i klubben ennå, men mitt klare inntrykk er at de ansatte er veldig skeptisk til kundeforhold-modellen. En slik løsning vil neppe få vår støtte, sier ANBs redaksjonsklubbleder Steinar Schjetne.
– Det alternativet er fullstendig uproblematisk for oss. Det betyr jo i praksis bare at vi får enda en kunde, repliserer Nina Haabeth, leder av redaksjonsklubben i NTB.
Hun bekrefter at den skepsisen de NTB-ansatte måtte ha, heller går på forslaget om et nytt produksjonsselskap.
– I utgangspunktet er vi positive til sammenslåing, men det forutsetter at en del krav som vi har stilt blir oppfylt. Disse har vi levert ledelsen, og ledelsen har akseptert dem. Så trolig vil et slikt forslag få vår støtte, selv om det er viktig å presisere at heller ikke NTB-klubben har behandlet eller tatt stilling til de ulike forslagene ennå.
Ingen oppsigelser
Et av kravene som begge klubbene stiller, er at løsningen man velger ikke skal resultere i oppsigelser.
Hvor mange overtallige en sammenslåing vil innebære, ønsker verken NTBs sjefredaktør Pål Bjerketvedt eller ANB-kollega Hallgeir Westrum å tallfeste, utover Bjerketvedts utsagn om at «det nye selskapet skal ha minst like mange årsverk som NTB-redaksjonen har i dag, snaue 60 årsverk».
Det vil i tilfelle bety at de ti årsverkene som ANB har i dag, kan bli overtallige i den nye bedriften. Men begge de to sjefredaktørene bedyrer at nedbemanningen kan gjennomføres uten oppsigelser.
– Vi kommer til å operere med en overgangsordning på ett år, og regner med at vi kommer i havn med naturlig avgang. Hvis ikke, blir det frivillige ordninger, for oppsigelser er helt uaktuelt, bekrefter Bjerketvedt.
NTB-lønna skal gjelde
Et annet dilemma kan være hvilke lønns- og arbeidsbetingelser som skal gjelde i det nye selskapet, siden NTB-journalistene ligger en del over sine ANB-kolleger i dette henseende.
– Det er helt naturlig at ansatte som kommer fra to bedrifter med ulik lønnsstruktur får samme lønnsvilkår i en ny bedrift, men hva denne lønna blir er noe som må forhandles fram, sier Westrum.
– Det er en selvfølge at det er NTBs lønnsbetingelser som skal gjelde i den nye bedriften. Alt annet er helt uaktuelt, sier derimot Pål Bjerketvedt, helt i tråd med hva NTBs redaksjonsklubb har krevd.
Tilleggsproduktene holdes utenom
En eventuell sammenslåing vil kun omfatte byråenes redaksjonelle kjerneområde, det vil si innenriks, utenriks og sport. Alle andre redaksjonelle produkter vil fortsette å leve sitt liv i morselskapene.
– Mens vår nyhetsproduksjon er ganske sammenfallende, er det stor forskjell på våre tilleggsprodukter. Disses framtid har derfor ikke stått på agendaen, sier Bjerketvedt.
Verken han eller Westrum vil likevel avvise at det kan bli aktuelt å se også på disse ved neste korsvei.
