«Vi har mistet en bauta»

Journalist Jan Ødegård i Aura Avis døde brått 1. mai 2018, 62 år gammel. Ansvarlig redaktør/daglig leder Lars Steinar Ansnes holdt denne talen ved sin medarbeiders båre under begravelsen 9. mai:

Har han alltid vært der?

Slik lød stikktittelen i intervjuet med Jan i jubileumsavisa vår i november i fjor. For alle oss som står her, er svaret ja. Ingen av oss som jobber i avisa i dag har opplevd Aura Avis uten Jan. Vi har mistet en god og omsorgsfull kollega. En bauta i Aura Avis er borte. Det vil prege oss som er igjen i lang tid. Og det vil påvirke det produktet som skal komme ut i framtida. Aura Avis med og uten Jan må nødvendigvis bli to forskjellige ting.

En bauta. Jan kom til Aura Avis i 1984. Før det jobbet han sju år i Driva. 41 år i lokalpressen på Sunndalsøra er en lang arbeidsdag. En arbeidsdag som for Jan var selve livet. Han var en lokalavisjournalist av den gamle skole. For han fantes ingen grense mellom jobb og privatliv, eller mellom fritid og arbeidstid.

Jan hadde med seg kamera, blokk og penn overalt. Hvor mange reportasjer han har laget og hvor mange begivenheter han har dekket på fritida opp gjennom årene, uten å ta betaling, finnes det ingen oversikt over. For han var det den mest naturlige ting i verden. E ska da dit så læll, sa han alltid.

Han var også den som la ut artikler om natta for å få opp trafikken på nettavisa vår.

Jan hadde evnen til å se helheten i avisproduksjonen og avishverdagen. Han forstod, bedre enn de fleste, hva som måtte til. For han var det nærmest utenkelig å ta ut avspasering eller ferie hvis han visste at de som satt igjen på jobb var for få. Da flyttet han heller på fridager og ferie – helt uoppfordret.

Som journalist og person har Jan satt dype spor etter seg. Journalisten Jan var spesielt opptatt av sport, friluftsliv, jakt, fiske og frivillig arbeid. I tillegg hadde han et unikt blikk for det vi kan kalle småstoffet. Notisen om helgas loppemarked var minst like viktig som dagens hovedoppslag. Jan var egentlig ikke så opptatt av store overskrifter og sensasjoner. Og så en viktig ting til: Han var en usedvanlig etterrettelig og rettskaffen journalist – med en kolossal arbeidskapasitet.

Slik jeg lærte Jan å kjenne, hadde han mye av bohemen i seg. Det forhindret likevel ikke at han internt kunne være en utpreget lagspiller. Han satt inne med stor kunnskap om avisa og lokalsamfunnet. Denne delte han med glede – noe ikke minst nytilsatte journalister opp gjennom årene har hatt nytte av. Han var et levende leksikon på stedsnavn. Og om du var usikker på om en sunndaling skriver etternavnet sitt med eller uten h, så var det bare å spørre. Du fikk du alltid svar. Rett svar.

Bohem. Jan var ikke alltid like lett å bli klok på. Og jeg mistenkte ham mer enn en gang for å ha glede av å framstå slik. Han var lagspilleren som, paradoksalt nok, ofte gikk sine egne veier. Han klekket ut produksjonstekniske løsninger som bare han brukte, og han kunne finne på å dra ut på oppdrag midt på kaldeste vinteren iført sandaler.

Jan brukte ofte, og spesielt i stressede situasjoner, galgenhumor. Den kunne av og til kunne være så ramsalt at vi som hørte på nærmest måtte ta telling. Men galgenhumoren var aldri ondsinnet. Fordi: Bak en litt rufsete og til tider – i alle fall tilsynelatende – barsk fasade, banket et hjerte av ekte gull.

Vi som jobbet sammen med Jan forsto hvor mye familien og de nærmeste betydde for ham. Han brydde seg oppriktig om sine kollegaer, og vi vet alle om det store engasjementet han la for dagen innenfor frivillig arbeid. Han var levende opptatt av å yte hjelp og skape positiv aktivitet, også utenfor landets grenser. På Sri Lanka står barnehjemmet Children's Corner. Det er også et monument over Jan.

Sunndalssamfunnet har mye å takke Jan for. I avishistorien på Sunndalsøra vil han for alltid ruve. Vi som jobbet sammen med Jan vil minnes ham i takknemlighet. Og på vegne av AS Aura Avis: Takk for innsatsen, kjære Jan.

Har han alltid vært der, ble det spurt i stikktittelen. Nå når Jan er borte kan vi forandre på ordene, stryke spørsmålstegnet og si: Han vil alltid være der.

Fred over minnet.