EU kan bli mindre åpent
Mens Norge fra nyttår skal få en offentlig postjournal som er åpen for alle, går EU i motsatt retning.
EU-kommisjonen har lagt fram et forslag som kan bety svekket innsyn i offentlige dokumenter.
I april publiserte kommisjonen notatet Green Paper on Transparency, hvor det foreslås endringer i den seks år gamle prøveordningen om innsyn i offentlig forvaltning.
Stor arbeidsbyrde
Hvert år søker over 5000 mennesker og virksomheter om adgang til EU-kommisjonens, Ministerrådets eller EU-parlamentets dokumenter, og de aller fleste får informasjonen de ber om. Men hvis den foreslåtte reformen blir vedtatt, vil færre dokumenter nå bli tilgjengelig for allmennheten.
Dels vil man redusere adgangen til ulike databaser, og dels vil man gi ulike EU-institusjoner større rett til å unndra dokumenter fra offentlighet. EU-kommisjonen begrunner sitt forslag med at dagens ordning innebærer en uforholdsmessig stor arbeidsbelastning for EU-administrasjonen.
– EUs regler er blitt sett på som ganske unike og liberale. De foreslåtte nye reglene vil derfor være et kraftig tilbakeskritt i EUs måte å omgås offentlige dokumenter på. Det blir vanskeligere å kikke unionen i kortene, når byråkratene selv kan avgjøre hva som skal være «uhensiktsmessig innsyn», sier SKUP-leder Håkon Haugsbø.
Journalistbrev til EU
EU-kommisjonens Green Paper er for tiden ute til høring, og bekymringene har fått danskenes SKUP, Foreningen for Undersøgende Journalistik, til å ta initiativet til et felles svarskriv fra gravejournalistorganisasjoner i ni europeiske land, deriblant Norge.
I brevet til EU-kommisjonen påpeker man faren for at de foreslåtte endringene kan underminere fundamentale prinsipper med hensyn til offentlig innsyn. Man vektlegger også at i stedet for å bruke «administrativ byrde» som argument for større lukkethet, bør EU søke å modernisere sin administrasjon, med systemer som er bedre tilpasset åpenhet.
Solidaritet med EU-kolleger
– Det er ført i pennen av våre danske venner, men det er et samlet brorskap av undersøkende journalister som stiller seg bak oppropet om å stoppe de foreslåtte endringene, sier Haugsbø. Han presiserer samtidig at norske borgere i et ikke-EU-land ikke har den innsynsrett i EU-dokumenter som journalister i EU-land har, slik at revisjonen isolert sett ikke får noen umiddelbare konsekvenser for norske journalister.
– Men det er viktig å stå sammen, og det er et uheldig paradoks at man har teknologi som åpner opp for nye muligheter, samtidig som man har byråkrater som legger andre begrensninger i veien.
