Med ni bilder fra Joun og Nordsjö slapp fotografene i Aftenposten å fotografere mørkmalte hus i Oslo. Foto: Martin Huseby Jensen
Med ni bilder fra Joun og Nordsjö slapp fotografene i Aftenposten å fotografere mørkmalte hus i Oslo. Foto: Martin Huseby Jensen

Aftenposten malte seg inn i en krok

Fikk alt av bilder og case fra malingprodusenter.

Over tre sider forteller Aftenposten om den nye trenden i husveggen. Nei, det er ikke å sole seg, men å male den mørk. Rikt illustrert med ni bilder viser landets største avis hvordan det nå skal gjøres. 

Og hvem har tatt bildene? Ikke Aftenposten, men malingprodusentene Nordsjö og Jotun. Sistnevnte har bare to av bildene, men har til gjengjeld fått gjengitt merkenavnet på tre av sine malingstyper. 

– Jeg føler ikke vi er blitt presset til å gjøre noe vi ikke ønsker, forteller nyhetsredaktør Ole Erik Almlid. Han viser til at reportasjen som sto på trykk 23. august i avisens boligseksjon, var en ren forbrukersak initiert av redaksjonen. 

Med fargenavn

Ifølge kommunikasjonsdirektør Celine Huseby i Jotun er det klare føringer for dem som ønsker å benytte seg av deres bilder. Instruksen i mediebanken lyder: «Foto skal krediteres Jotun på alle typer publikasjoner, og det skal påføres fargenavn og nummer på bilde. Eks: Lady Interiørbeis 9041 Drivved.» 

Nyhetsredaktøren sier at det var helt uaktuelt å bruke nummeret på malingen, slik Jotun krever, men legger til at de valgte å ta med navnet på malingen fordi det er naturlig i en forbrukersak, som hvordan girsystemet på en bil er. 

– Men om dere ikke har gjort noe dere ikke ønsker. Hvorfor har dere ikke da malingsnavnene til Nordsjö?

– Vi burde kanskje hentet inn fargebetegnelsene fra Nordsjø. Bare at det stilles spørsmål ved denne saken er grunn til å vurdere den. 

Ville sagt nei

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold mener det er greit at Jotun og Nordsjö står bak fotografiene, men at produktnavnene til Jotun er med i tillegg, liker han ikke noe særlig.

– Jeg ville som redaktør sagt nei, da bruker vi ikke de bildene. Selv om det dreier seg om farger på et hus, er det problematisk. Er man våken, bør man si nei, sier Kokkvold og legger til at han synes det er påfallende at det ikke står noe om malingsnavnene under bildene til Nordsjö.

Kokkvold sier at selv om det kanskje ikke er den største saken, berører det likevel tekstreklame. Dessuten handler det om pressens uavhengighet. Og den frie redaksjonelle vurderinger.

– Det kan man si er gjort her, for man må jo illustrere fargene. Men når noen utenfra stiller krav til bildebruk, burde man også si nei. 

Ønske, ikke krav

Almlid avviser at Aftenposten har gitt etter for press, og at bildetekst var mer et ønske fra Jotun. Han sier at avisen på ingen måte ville latt seg styre for slikt press.

– Jeg betviler ikke at det Almlid sier er riktig. Men det oppstår så kjapt mistanker så her bør man være strengere enn strengt tatt nødvendig.

Kokkvold mener at saker av dette kaliber, som av og til dukker opp, hver for seg kan virke bagatellmessige. Men når en legger sammen summen av disse - så kan det gå utover medienes troverdighet. 

– I en tid hvor man må spare og har lite penger, er det fristende å gjøre ting man normalt ikke vil gjøre, sier Kokkvold. 

– Almlid, hvorfor sendte ikke Aftenposten ut egen fotograf? Det må da være mange mørke hus å fotografere i Oslo. Var det for å spare penger?

– Nei, det var ikke for å spare penger. Men skal du ta bilder av privathus må du vite om du kan gjøre det i denne sammenheng, og så må ønsket vi ordentlige bilder til reportasjen. 

Fikk reklamehjelp

Og så er det selve casen, som figurerer på forsiden av boligseksjonen. Bildet er av Gro Børresen som maler huset sitt, og er foreviget av Nordsjö for Aftenposten. Børresen jobber til vanlig i Tell Reklamebyrå.

 Almlid forteller at de i Aftenposten lenge arbeidet med å få fatt i folk som malte huset sitt i de rette fargene. Dette skjedde blant annet gjennom henvendelser til malermestre og fargehandlere. Men overalt fikk de nei. Til slutt kontaktet de Nordsjö for å få hjelp. 

Dermed ble fargedesigner Tale Henningsen i Nordsjö koblet inn. Henningsen sendte over flere bilder til Aftenposten, og ga redaksjonen tilgang til billedbanken.

– Her har vi flere tusen bilder fra hele Norden, noen av disse har Tell reklamebyrå hjulpet oss med. I denne bildebanken ligger det også mange bilder med «egne» folk, som Henningsen selv. Og med Gro Børresen fra nettopp Tell Reklamebyrå. 

Måtte ha case

– At Aftenposten valgte disse bildene var helt tilfeldig, sier hun og legger til:

 - Vi forsøkte å finne en reell case til artikkelen. Vi håpet jo alle å få det så autentisk som mulig, men det var sommer og mange var på ferie, og de vi fikk tak i ville ikke stille, forteller Henningsen. 

 Siden trenden med å male hus i mørkere farger ifølge Henningsen er forholdsvis ny, er det vanskelig å finne folk til å stille. De som ville stille opp, malte dessverre husene sine røde. 

– Vi visste ikke at hun jobbet for reklamebyrået, sier Almlid. Vi burde sjekket det, men hun sa jo ikke noe galt.