I slutten av februar lanserer nyhetssjef i Aftenposten, Henning
Carr Ekroll, sin nye bok «Vi, Ukraina».
Boka er ei reportasjebok om hva den russiske invasjonen av Europas nest største land har gjort med samfunnet i Ukraina, sier forfatteren selv til Journalisten.
– Mye av mediedekningen av krigen i Ukraina handler om den
militære utviklingen i konflikten og situasjonen ved frontlinjene. Jeg ønsket å
gå i dybden på hvordan krigen påvirker samfunnet og menneskene som er en del av
det.
Fullskala angrepskrig
Utgangspunktet til boka er, ifølge Ekroll, at situasjonen i
Ukraina sier noe helt unikt om hvordan et samfunn fungerer i krig. Her er det snakk om et stort, europeisk og demokratisk land som er utsatt for en invasjon, og en fullskala angrepskrig.
Første gang han besøkte Ukraina var i 2006, og Ekroll sier han da ikke tenkte så mye over at dette var et folk som kjempet for demokrati,
ytringsfrihet og en rettsstat. Ting han selv tok for gitt.
Etter hvert vokste det frem en bokidé, som nå har blitt til en ferdigskrevet bok, og der Ekroll spør hva vi kan lære av ukrainerne.
– Jeg har spurt mennesker i forskjellige aldersgrupper,
med forskjellige yrker fra flere steder i landet om hva de tror vi kan lære av
deres situasjon. Det har kommet mange interessante svar som faktisk har
overføringsverdi til Norge.
Annonse
60 dybdeintervjuer
Under arbeidet med boka har Ekroll reist rundt i Ukraina og gjort
dybdeintervjuer med 60 forskjellige personer, om hvordan de opplever krigen.
– Boka har en del om Ukrainas nyere historie, og handler om hvordan
mediene, kulturinstitusjoner, økonomien, demokratiet og politiske institusjoner
fungerer i krig. Det er aspekter jeg ønsker å belyse med boka.
Det er oppløftende at man fortsatt kan drive med kritisk journalistikk i Ukraina, sier Ekroll.Foto: Martin Slottemo Lyngstad
Den kanskje største oppvekkeren under arbeidet i Ukraina, var
ifølge Ekroll hvor mye av dagliglivet som fortsetter i en så ekstrem situasjon
som ukrainerne befinner seg i.
– En annen oppvekker er hvor mye av erfaringene i
Ukraina som er overførbare, med tanke på hvordan man håndterer en krise.
Ekroll sier det også har gjort inntrykk å snakke med folk på
sin egen alder som har vært i langt flere begravelser enn bryllup, og å se de
enorme gravplassene i Øst-Ukraina.
– Å snakke med barn på 11-12 år som vet forskjellen på
droner og missiler, og er bevisste på hva som er farligst og hva man må gjøre
når de kommer, gjør inntrykk. At barn i en stor europeisk by skal være nødt til
å lære det for å overleve, sier han.
Journalistisk spagat
Ekroll har snakket med en hel del journalister under oppholdene
i Ukraina, som ifølge ham står i et interessant dilemma. De skal omtale både
staten og militæret i en svært kritisk situasjon, samtidig som det er
utfordringer med korrupsjon.
– De står i en spagat der militæret nå forsvarer ytringsfriheten,
for at journalister skal drive kritisk journalist på militæret. Det er unikt, sier han.
Samtidig har nå sportsjournalister, kulturjournalister og
lokaljournalister måttet omstille seg til å bli krigskorrespondenter i sitt eget
nabolag, forteller han. Det er en voldsom omstrukturering for mediene i landet, og mange
utfordringer knyttet til journalistikk i krig.
– Men det er likevel oppløftende å høre at man fremdeles kan
lage kritisk journalistikk i en eksistensiell krise. Jeg snakket blant annet med nyhetsredaktøren i
Ukrainska Pravda, som nylig hadde vært i Ungarn, og journalistene der opplevde mindre
pressefrihet enn ukrainske journalister, avslutter Ekroll.
