Etter nær 20 år er Pål Hivand tilbake i journalistikken

I sommer ansatte programdirektør Mona Solbakk i NRK Sápmi Jan Rune Måsø som nyhetsredaktør og Pål Hivand som publiseringsredaktør. Førstnevnte tiltrådte tidligere i høst, og sistnevnte begynte nå i november.

Savnet tempoet

Etter nær 20 år utenfor journalistikken har Pål Hivand nå altså gjort comeback i bransjen etter flere år som kommunikasjonsrådgiver for Bærum kommune, og nå sist Sametinget. Tidligere har han jobbet som journalist i flere medier, blant annet Finnmark Dagblad og nettopp NRK Sápmi.

– Det er moro å være tilbake i journalistikken. Det går fortere i mediebransjen enn i offentlig sektor. Og jeg er skrudd sammen for høyere tempo. Men jeg har vært lenge borte, så det er et par ting jeg må gjenoppfriske, sier Hivand, som opprinnelig er fra Kirkenes.

Han viser til at det journalistiske håndverket har utviklet seg teknologisk med nye verktøy som for eksempel produksjonssystemer.

– Det er heldigital selvkjør, direktesendinger i alle kanaler og produksjonssystemer som Polopoly, ENPS og Digas.

– Hvorfor søkte du på jobben?

– På grunn av stillingens innhold. Sápmi ønsker å endre fokus fra lineær tv til nett og det digitale.

Utvikler ny målemetode

Hivand sier at han har fulgt medieutviklingen fra sidelinjen, og bekymret seg for om mediene klarer å henge med medievanene til publikum.

Som publiseringsredaktør har han det overordnede ansvaret for nett-tilbudet, inkludert nyheter, barne-tv, underholdning og dokumentarer. Noe av det første han har tatt tak i er analyse av tall, noe som er utfordrende fordi det ikke er så lett å isolere til målgruppen som er spredd over hele landet.

– Vi utvikler nå en metode for å få brukertall på den samiske befolkningen. Det er kanskje det mest avgjørende vi kommer til å gjøre. Utfordringen er at vi har et ungt publikum som i større grad velger innhold ut fra hva som passer dem, ikke ut fra hva som tilbys dem. Vi må finne ut hvordan NRK skal tilby innhold som er relevant nok til å nå opp i sosiale medier.

Hivand sier den samme problematikken gjør seg gjeldende for det samiske publikummet med at dersom kvaliteten NRK ikke tilbyr er godt nok, blir innhold fra internasjonale leverandører som Netflix og HBO valgt.

– Publikummet vårt er kulturelt robuste og språklige sterke.

Ressurssituasjonen til Sápmi, har han ikke noe utsette på.

– Vi har en bredere portefølje enn de fleste distriktskontorer, men ressurssituasjonen er ikke problemet. Det er å nå de unge.

Intern kulturendring

Den andre viktige oppgaven Hivand ser for seg er å få til en kulturendring internt med å tenke mer på å lage godt innhold enn å fylle tradisjonelle flater. Fra å være en organisasjon som er skrudd sammen for å produsere for lineært tv må man produsere for alle kanaler.

– Det krever en annen produksjon og en annen produksjonslinje. Det er noe som er kjent for mange mediehus, men for NRK er det tungt å skru over på en mer flytende virkelighet.

På spørsmål om hvordan han skal gjøre det, svarer han kompetanseheving.

– Jeg må få institusjonen til å forstå hva tallene forteller oss. 90 prosent av de unge har tilgang til en smarttelefon eller nettbrett hjemme.

Han viser til at det skjedde et dramatisk skifte i høst: Fra at 60 prosent av seingen på barne-tv i sommer skjedde på lineært tv, har seingen i høst snudd til å skje 60 prosent på mobile enheter og 40 prosent på tradisjonell tv.

– Før skrudde de på barne-tv. Nå etterspør de mer innhold, og annet innhold enn de nettopp har sett.

Han viser til den nylig lanserte barne-tv-figuren Binnabánnas, som det er brukt en helt ny metodikk for å utvikle.

– Der har vi lagt mer vekt på hva ungenes behov er i stedet for produksjonsmiljøets behov.