Storeiere kan innta Polaris

Eierne fjernet eierskapsbegrensning på ekstraordinært møte.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

På en ekstraordinær generalforsamling i Polaris Media denne uken fjernet eierne eierskapsbegrensningen fra vedtektene. Tidligere kunne storeiere på egne og andres vegne bare stemme for inntil en femtedel av aksjene. Nå er det ingen begrensning overhodet.

Åpner for akkumulering

Styreleder Kaare M. Gisvold i Polaris Media begrunner opphevelsen økonomisk.

– Eierbegrensningen var skadelig på lang sikt for aksjekursen. Det var et stort antall av aksjonærene som ønsket å fjerne dem, og det er egentlig noe som henger igjen fra Adresseavisen og som har overlevd i Polaris Media, sier Gisvold, og legger til at Oslo Børs heller ikke liker selskaper med denne typen begrensninger.

– Betyr dette at storaksjonærer nå kan kjøpe seg opp?

– Ja, det er det åpent for nå.

– Bank vil selge

Han sier at den usikre eiersituasjon i selskapet de siste årene er årsaken til at begrensningen ikke er fjernet tidligere. Den usikkerheten ble fjernet i september da Schibsted solgte 28,8 prosent av Polaris Media til de tre svenske eierne Norrköpings Tidningars Media, Nya Wermlands-Tidningens Aktiebolag og Helsingborgs Dagblad.

Samtidig har Sparebank 1 overtatt eierandelen etter Terje Roll Danielsens konkurs. Banken sitter med 18,8 prosent av aksjene, som de, ifølge Gisvold, ønsker å selge.

Klubben gikk imot

Redaksjonsklubben i Adresseavisen gikk ifølge en børsmelding mot forslaget, men ble nedstemt. Klubben argumenterte for at begrensningen styrket mangfoldet og opprettholdt verdien av flere stemmer i styringen av konsernet. Videre mener den det er viktig å begrense dominansen fra store eiere for å sikre variasjon og oppfinnsomhet i mediehuset, og at dette arbeidet starter på styrenivå.

– Eierskapsbegrensningen har gitt en stabilitetssikring i konsernet. I dag er det ingen store eiere i Polaris, men jeg er redd for at en stor eier eller en kombinasjon av eiere kan dra Polaris i en annen retning enn dagens. Det mener jeg er uheldig, sier Tormod Ellingsen, som jobber i Adressa, og sitter i landsstyret til Norsk Journalistlag.

Vil ha stiftelse

Han støtter Adressa-journalist og Polaris-aksjonær Ulf Dahlheim som på den ekstraordinære generalforsamlingen fremmet forslag om å opprette en redaksjonell stiftelse for konsernet. Forslaget ble avvist av møtelederen, men Ellingsen vil jobbe videre med ideen.

– De siste månedenes dekning av eget konsern har vist at det ikke er noen grunn til bekymring. Men det har ført til stor debatt at vi har skrevet om oss selv. Da må vi ikke sove, men befeste det vi har gjort nå. En stiftelse vil også gjøre det tydelig for publikum.

– Vi vil ha en stiftelse som ikke har noen stor eierpost, men som har vetorett dersom styret griper inn i det redaksjonelle, sier Ellingsen, som sier at arbeidet med en stiftelse fortsetter.

Vedtektsfestet frihet

Gisvold sier at han ikke er bekymret for den redaksjonelle friheten til avisene i konsernet.

– Redaksjonene er totalt avsondret fra eierskapet hos oss. I tillegg har vi i Polaris fete ordlyder i vedtektene om redaksjonell frihet.

Vedtektene sier blant annet at den publisistiske virksomheten skal drives på en måte «som fullt ut sikrer den redaksjonelle frihet, uavhengighet og integritet i overensstemmelse med Redaktørplakatens prinsipper».

Powered by Labrador CMS