Politiet: – VG krysset grensen

– Ønsker vi et samfunn hvor mediene kan trykke hva de vil, uten at personen selv har noen som helst innflytelse? Spørsmålet er politiinspektør Hanne Kristin Rohdes og kommer som en konsekvens av VGs oppslag om polititjenestemannen som avhører massemorderen Anders Behring Breivik.

Mandag ble det klart gjennom Aftenposten at Rohde og politimester Anstein Gjengedal klager inn oppslaget for PFU.

8. september publiserte VG artikkelen «Han er håndplukket til Breivik-avhør». I reportasjen navngir VG etterforsker Geir-Egil Løken, selv om han overfor VG hadde gitt uttrykk for at han ikke ønsket navnet sitt på trykk i denne sammenheng.

Rohde sier til Journalisten at politiet ikke ønsker å “ta noen” med klagen, men ønsker at PFU skal få drøftet og belyst grensedragninger i forhold til hvor mye offentlig personlig eksponering en polititjenestemann må tåle mot sin vilje.

Private grenser

Politiinspektøren gjør det klart at en offentlig tjenestemann skal tåle mye, og at det heller ikke bare er sikkerhetshensyn som skal sette grensene. I det aktuelle tilfellet var det heller ikke noen slike hensyn. Rhode forklarer at det var personfokuset etterforskeren ikke ønsket i en arbeidssituasjon politiet karakteriserer som ualminnelig krevende.

– Vi mener at det må gå en grense også opp mot det private, selv om sikkerhetshensyn ikke spiller direkte inn. Vi mener at det i det uskrevne bør finnes en grense for normal anstendighet som mediene holder seg innenfor, og at VG har trådt utenfor denne ved å eksponere etterforskeren på måten de gjorde, sier Rhode.

Anonyme kilder

Politiet reagerer også på at VG benyttet seg av anonyme kilder i saken om etterforskeren. Dette mener Rhode også førte til at det kom med faktafeil i artikkelen.

VGs sjefredaktør Torry Pedersen sier til Aftenposten at han ikke kan se at det er brudd på presseskikk å bruke anonyme kilder til å beskrive klesstilen og karakterisere Løkens avhørsstil. Samtidig mener Pedersen reaksjonen er underlig siden politiet tilbød VG en annen pakke hvor det var snakk om flere andre anonyme kilder.

– Vi tilbød VG et helt åpent intervju med vår avhørsekspert Asbjørn Rachlew, som også kunne vise VGs lesere hvor og hvordan avhørene av siktede blir gjennomført. I tillegg kunne VG få en presentasjon av alle avhørerne i saken og kunnskap om deres bakgrunn – men vi ønsket at disse skulle anonymiseres, forklarer Rhode.

Advokatene stiller

Politiinspektøren understreker at politiets holdning er at mediene bør og må benytte åpne kilder så langt det overhode er mulig – og i utgangspunktet kun bruke anonyme kilder dersom dette er eneste måte å få fram svært viktig informasjon.

– For øvrig registrerte jeg at Torry (Pedersen red.anm.) henviste til at ”påtalemyndigheten” må stille opp i media i en slik sak som dette. Det har også påtalemyndigheten gjort hele veien, ved politiadvokatene Hatlo og Kraby. Det er imidlertid ikke vanlig at politiet ved etterforskere stiller til intervjuer og portretter, og særdeles ikke i pågående saker. Vi har nok sett eksempler i ettertid, men der er vi ikke per i dag hva gjelder 22/7-saken.

Ubegripelig

Til Journalisten sier Torry Pedersen at det er mye mediene ikke skriver om, særlig ut fra anstendighetshensyn. Han viser til at VG skrev følgende om Løken: 

«Løken kommer fra Bjørhovde i Nordfjordeid og hadde bakgrunn fra deltidsarbeid både i barnehage og psykiatrien før han ble politimann. Han har også jobbet litt over ett år i Bergen fengsel som deltidsansatt. Han er ugift og har ingen barn. Etter det VG får opplyst, avtjente Geir-Egil Løken sin førstegangstjeneste i 1991–1992 som soldat i støttekompaniet i Garnisonen i Porsanger (GP) i Finnmark. Løken gikk ut av Politihøyskolen i Oslo i 1997 og ble ansatt på Bergen sentrum politistasjon sin ordensavdeling høsten 1997. Her jobbet han som politimann i byens gater i fire år, før han høsten 2001 fikk jobb på Grønland politistasjon i Oslo. I 2006 tjenestegjorde 39-åringen FN-politiet i Pristina i Kosovo som en del av en norsk kontingent på 20 politifolk”.  

– Hvordan disse opplysningene krysser en anstendighetsgrense er for meg ubegripelig, sier Pedersen.

Forskjellige saker

På spørsmål om deres sak med anonyme kilder og politiets pakke hvor anonymiserte tjenestemenns kompetanse ble beskrevet, forklarer Pedersen at han til Aftenposten uttalte seg utelukkende på premissene Aftenposten fremla, siden han i skrivende stund ennå ikke har mottatt selve PFU-klagen.

 – Jeg er enig i at det slik det her fremstilles er to ulike ting.

På Rhodes forklaring om at etterforskere vanligvis ikke stiller opp i mediene i pågående saker, viser Pedersen til beslutningen/kjennelsen fra Oslo tingrett fra fengslingsmøtet 19. august der Løken er oppført med navn som en av partene for den offentlige påtalemyndighet.