Pressens etterforskning kan true rettssikkerheten

Ola Thune deltok i et SKUP-panel som med utgangspunkt i Baneheia-saken

diskuterte informasjonsflyt og forholdet mellom pressen og politiet i

kriminalsaker. Han understreket at pressen naturligvis må ha lov til å stille

kritiske spørsmål og kikke politiet i kortene, men at ren etterforskning er

politiets jobb.

- Parallelletterforskning er blitt et stort problem. Det kan selvsagt være

slik at politiet gjør en dårlig jobb i enkelte saker, men på et tidlig

stadium er ikke journalister i stand til å vurdere dette. Det ligger i sakens

natur at politiet må holde igjen sensitiv informasjon i bevisinnhentingsfasen.

Dersom andre driver parallell etterforskning blir ikke lenger vitner såkalt

jomfruelige, og bevis kan dermed ødelegges. Til sjuende og sist er dette også

et rettssikkerhetsspørsmål, sier Thune, som påpeker at heller ikke han som

privatetterforsker kan gå politiet i næringen.

Tiltagende fenomen

Han mener at parallell etterforskning ikke var et problem da han selv

arbeidet i Kripos for noen år siden, men at det er blitt et tiltagende fenomen.

- Dette er noe nytt som har dukket opp. Og jeg mener det er grunn til å

spørre hvorfor dette kommer nå og ikke for ti år siden, Etter min mening

ligger svaret i økt konkurranse mellom mediene. Man kan ikke argumentere med at

informasjonsplikten krever at pressen jobber på denne måten.

Informasjonsplikten er neppe større nå enn før, sier Thune.

Publikum

Ola Thune la samtidig vekt på at pressen ofte kan bidra til å løse saker

ved å gi publikum nødvendige opplysninger, og at et godt samarbeid mellom

politi og presse derfor er viktig.

- Publikum er den beste detektiv sier man gjerne og det er ingen tvil om at

mange saker er blitt oppklart ved hjelp av informasjon publikum får i mediene,

sier Thune.

Journalisten kommer tilbake med et fyldig referat fra debatten der forholdet

mellom kriminalsjef Arne Pedersen og pressen under Baneheia-drapene står i

fokus.