Pressestøtte-forskere om Dagsavisen-krisen: – Ingen i det politiske feltet løftet en finger

Den ble vedtatt i 1967 og satt til verks i 1969, og nå har produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier, populært kalt pressestøtten, fått sin egen bok.

Der tar Høgskulen i Volda-forskerne Paul Bjerke og Lars J. Halvorsen for seg hvordan pressestøtten ble til og har utviklet seg, hvordan den påvirker mediemarkedet, om den kan sies å være vellykket og om den vil bestå i fremtiden.

Boka lanseres for øvrig med debatt på Pressens hus torsdag 9. november.

For å redde partipressen

Etableringen av pressestøtten handlet i stor grad om å sikre overlevelsen til Arbeiderpartiets og Senterpartiets partiaviser, skriver forskerne, som beskriver at en formulering om å «bevare en differensiert dagspresse» ble brukt som erklært mål for å oppnå bred nok politisk støtte.

Det reelle målet til de institusjonelle entreprenørene ble bare delvis oppnådd, skriver de:

«Pressestøtten og de andre støtteordningene bidro til at en stor andel av norske kommuner fremdeles er utgiversted for en lokalavis, men pressestøtten var ikke tilstrekkelig til å forhindre en nedlegging av de aller fleste nummer to-avisene eller til å sørge for at partipressa som system har overlevd», oppsummerer Bjerke og Halvorsen.

– Ingen løftet en finger

I kapittelet «Nye skyer i horisonten» tar forskerne for seg fjorårets Dagsavisen-krise, der avisa måtte nedbemanne og gå ned i antall papirutgaver. Bakgrunnen var blant annet nedgang i pressestøttetildelingen.

Situasjonen med Dagsavisen, tidligere Arbeiderbladet, kan illustrere en endring i hvordan politikerne forholder seg til pressen:

«Da avisa i 1974 sto overfor en lignende krise, benyttet Arbeiderpartiet kontrollen over statsapparatet til å redde avisa – og ble møtt med mistillitsforslag. I 2023 var det ingen i det politiske feltet som løftet en finger», påpeker Bjerke og Halvorsen.

I en påfølgende stortingsdebatt om mediestøtte var det «ingen representanter som nevnte den uavhengige, sosialdemokratiske Dagsavisens problemer. Uten å trekke for tunge konklusjoner av en enkelt stortingsdebatt gir dette i alle fall en indikasjon på at stortingspolitikerne ikke lenger prioriterer å bruke sin politiske kapital på de riksdekkende breddemediene», skriver forskerne.

Medielandskap i endring

Forfatterne mener en viktig politisk suksessfaktor ved pressestøtten er at den alltid har inngått i en større pakke statlige virkemidler som så langt har gitt «mange vinnere og få tapere» i bransjen.

Med dagens digitalisering foregår det endringer som gjør at flere står i en uklar posisjon opp mot pressestøtten, skriver de:

«På den ene siden skjer det en konvergens i uttrykk som gjør at kringkastere starter nettaviser, tidligere avishus sender nett-TV, og der alle disse og enda flere lager podkaster. På den andre siden bidrar digitaliseringen til en avisifisering av andre periodika slik som fagpresse og kulturtidsskrifter.»

Utviklingen skaper fare for at suksessoppskriften for «mange vinnere og få tapere» endrer seg. 

«Formen og tempoet på endringene i nyhetsfeltet, samt myndighetenes evne til å tilpasse mediepolitikken til utviklingen, vil framover få større betydning for pressestøttens legitimitet i bransjen.»

Advarer mot kvalitetsskille

Bjerke og Halvorsen påpeker også at mye mediepolitisk oppmerksomhet for tiden går til tech- og sosiale medier-giganter som Meta og Google, og at norske medievirksomheter snakker opp et skille mellom redaktørstyrte medier som man kan stole på, både når det gjelder faktasjekking og etikk, og «tvilsomme» uredigerte aktører.

Et sånt fokus kan slå uheldig ut for pressestøtten på minst to måter, mener forskerne:

«Hvis skillet mellom 'verdige' redaktørstyrte medier og de andre 'uverdige' medier setter seg, kan skillet mellom aviser i dominerte og dominerende situasjoner viskes ut. En slik omkategorisering kan resultere i en omfordeling av midlene fra utfordrermedier til inkumbentmedier som uansett klarer seg bra. En slik endring vil temmelig sikkert resultere i et langt lavere mediemangfold enn i dag», skriver de.

Og fortsetter:

«Hvis hovedbegrunnelsen for å støtte redaktørstyrte medier er at de er troverdige, kan det konstrueres et skille også innenfor de redaktørstyrte mediene, der støtte tildeles etter troverdighet. I likhet med statlige vurderinger av kvalitet vil statlige vurderinger av troverdighet lett føre til media capture (å påvirke mediedekningen i sin favør, red. anm.)», advarer forskerne.

LES OGSÅ:

Jaffery til redaktørene: Momsen bør fjernes