-Ikke noen gladmelding

–Utgangspunktet vårt er at pressestøtten er demokratisstøtte. Vi er uenige i at mediene trenger mindre statlig avhengighet, som de kaller det. Lavere støtte er en reell svekkelse av ytringsfrihet, sier leder Thomas Spence i Norsk Journalistlag.

Mindre til aleneaviser

I kulturdepartementets forslag til endringer i produksjonstilskuddet for nyhets- og aktualitetsmedier heter det at justeringene skal bidra til å gjøre mediene mindre avhengige av statlig støtte. Endringene har også som mål å gjøre ordningen mer treffsikker. I praksis innebærer dette ingen støtte til nummer en-, eller aleneaviser med 4000-6000 i opplag. I tillegg settes det et tak hvor maksimal støtte ikke kan overstige 40 prosent av de totale driftskostnadene. Forslagene ble sendt til høring mandag. 

–Vi må sette oss grundig inn i forslaget før vi kan gi våre endelige synspunkter. Men det er tydelig at det er et mål at mediene skal få mer inntekt fra markedet, og mindre fra staten. Når det gjelder de små avisene er det uklart hvor mange som rammes, og hvor alvorlig det vil være, sier Spence.

Han vil frem mot fristen for høringsuttalelse 13. januar sette seg ned med blant annet Landslaget for Lokalaviser for å se på hvilke utslag kuttene vil gi.

–Nummer en avisene er ikke så konkurranseutsatt som andre medier. Men det vil slå forskjellig ut. Et lokalsamfunn som mister eller får redusert sitt medietilbud, er en alvorlig nok svekkelse av den uavhengige pressen.

Alvorlig for nisjeavisene

Spence er også bekymret for støttetaket. Han antar at det særlig vi ramme menings-, særinteresse- og nisjeaviser, som blant annet Vårt Land og Dagsavisen. Han mener at denne mediegruppen er viktig av både kulturelle og politiske årsaker. Den plattformnøytrale pressestøtten er han imidlertid for.

– Vi er ikke mot alle endringer. Og vi vil se på forslagene med fordomsfri øyene. Men det er klart, det er ikke noen gladmelding dette her.