Publiserte bilde fra Arendal-bråket:
– Kjempevanskelig vurdering

Da Antirasistisk Senter lanserte en rapport med tittelen «Status på ytre høyre i Norge i dag» under Arendalsuka var lokalet på Grand Hotell fylt til randen. 

Ettersom personer med tilknytning til høyreradikale miljøer hadde meldt sin ankomst, var både uniformert og sivilt politi til stede under arrangementet. 

Selv om Adresseavisen-fotojournalist Mariann Dybdahl egentlig var opptatt på et annet arrangement i Arendal, ble hun og journalistkollega Stian Wallum enige om at hun skulle ta turen innom Grand Hotel for å sjekke stemninga.

Kort tid senere endte Dybdahl med å sikre bilder fra en tilspisset situasjon som oppsto.

– Hørte hyling fra innsiden

Antirasistisk Senter hadde lagt ned foto- og videoforbud under arrangementet. Dybdahl satt seg likevel ned på bakerste rad og fikk etter hvert klarert med arrangøren om at hun kunne fotografere. Hun sikret seg noen kildebilder før hun løp tilbake til journalisten og det andre arrangementet.

– Da vi var ferdige der ble vi enige om å gå tilbake til Grand Hotell, forteller hun til Journalisten. 

Lokalet var fullt, og de ble stående utenfor sammen med tre uniformerte politibetjenter. 

Så hørte de plutselig hyling fra innsiden av lokalet. 

Dybdahl posisjonerte seg og fikk tatt et par bilder i det Anneli Rønning ble ført ut av lokalet av politiet. 

Sammen med ektemannen driver Rønning nettsiden Alternativ Media, som ifølge Wikipedia er: «En norsk nettplattform for borgerjournalistikk som publiserer politisk innhold med vaksineskeptisk, høyreradikal og konspiratorisk vinkling». Selv beskriver de seg som en nyhetsportal som er for og av folket.

Alternativ Media hadde på forhånd varslet at de skulle oppsøke arrangementet.

Trakk seg unna

Da Rønning ble ført ut av lokalet ropte ektemannen mot Dybdahl at hun ikke kunne ta bilder ettersom det var fotoforbud i lokalet. 

– Det er jo sånn at man kan sikre det man vil, det er når det kommer til spørsmål om publisering det blir problematisk, forklarer Dybdahl, som fortsatte å fotografere. 

I minuttene etter ble Dybdahl og Wallum stående inne på hotellet. 

Der og da var det en sikkerhetsvurdering ettersom situasjonen ikke hadde roet seg.

De diskuterte fram og tilbake om hva de skulle gjøre. Skulle de lage sak, eller la det ligge?

De ble enige om å la det ligge og trakk seg unna situasjonen. 

– Vi la det først bort. Vi ble enige om at det her var snakk om to aktører som har et budskap, det er ikke vår rolle å oppildne stemningen, men vi ble enige om at om det skjedde noe mer i saken, skulle vi vurdere å publisere, forteller hun. 

Utløste ny vurdering

Ikke lenge etter ser de Rønning følge en av debattantene fra arrangementet nedover gata i Arendal. Hun roper samtidig som hun filmer. Det er denne episoden som får Rønning bortvist fra Arendal sentrum i 48 timer.

Da Filter Nyheter publiserer en sak med nye opplysninger om at Rønning var blitt bortvist, tar Adresseavisen en ny vurdering rundt publisering.

– Hadde vi vært en annen regionavis hadde det ikke nødvendigvis vært en sak vi skulle ha laget, men i dette tilfellet har to involverte en lokal tilknytning, forteller Dybdahl, som viser til at ekteparet Rønning og Alternativ Media inntil nylig bodde i avisens dekningsområde.

Eksamensoppgave på speed

Dybdahl forteller at de presseetiske vurderingene i akkurat dette tilfellet ikke var av de enkleste. 

– Jeg synes det var kjempevanskelig, det føltes som en eksamensoppgave på speed, det er så mange hensyn å ta. 

Dybdahl har jobbet som fotojournalist i Adresseavisen i 16 år og forteller at hun i det siste har vært med på flere tilfeller der hun har tatt gode bilder til en sak, men hvor flere hensyn har gjort at de ikke har blitt publisert. 

– Det gjør jo vondt der og da, forteller hun.

Å møte på fotoforbud synes ikke Dybdahl noe om. 

Adresseavisen endte med å publisere bildet. Vurderingen var at det til syvende og sist var det bildet som best viste nyhetshendelsen.

Likevel var det en diskusjon rundt publisering, og særlig to aspekter ble ifølge Adresseavisen dratt fram som viktige: 

«Bildet av pågripelsen er dramatisk og viser en person som i øyeblikket ikke har kontroll. Det gjør at man bør vise varsomhet i bruken. Vi hadde grunn til å tro at opptrinnet var en bevisst provokasjon der vår dekning ville inngå i en bestemt historie», skriver redaksjonen i en intern redegjørelse Journalisten har sett. 

 – Vi brukte ikke bildet på front, vi tonet det veldig ned i publiseringen, samtidig sa jeg tydelig fra at om vi ikke skulle bruke dette bildet, så ville jeg ha satt i gang en diskusjon i redaksjonen, sier Dybdahl.