Redaktøren spør om næringslivet vil finansiere kulturjournalist-stilling

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

«Haugesunds Avis skal igjen ha mer kulturjournalistikk, og jeg skal personlig bruke mer av min tid på å sette meg inn i det som skjer i kulturlivet», skriver ansvarlig redaktør Einar Tho i en kommentar publisert i avisa fredag 16. november.

Han trekker linjene bakover for å forklare hvorfor man finner mindre kulturstoff i avisa i dag, og peker på at økt nettbruk ga ny innsikt i hva folk faktisk leste.

«I den innsikten kom den tradisjonelle kulturjournalistikken dårlig ut. En del av det vi likte å lage, og som kildene i kulturlivet likte at vi lagde, ble skrekkelig lite lest. Og da snakker vi ikke bare om klikk, men faktisk lesing», skriver Tho.

I samme kommentar lanserer han en ny tanke:

«[...] kunne vi ha fått til at lokale bedrifter som ønsker å løfte regionens kulturliv, finansierer en konkret og dedikert stilling som ekstra kulturjournalist? Dette ville være nybrottsarbeid i Norge.»

Ser skjær i sjøen

– Dette er ikke ferdig tenkte tanker, men det er noe jeg har tygd litt på etter endringene i Vær varsom-plakaten om sponsing, sier redaktøren når Journalisten tar kontakt.

For et snaut år siden ble ordlyden rundt sponsing vedtatt endret i det presseetiske Vær varsom-regelverket, med en bevegelse bort fra et tilsynelatende absolutt forbud mot sponsing av nyhetsjournalistikk til ekstra varsomhetsregler.

Redaktøren sitter i Norsk Tipping-styret: – Lav risiko

Tanken for Haugesunds Avis er å henvende seg til næringsaktører som ikke er direkte kulturaktører selv, men som fra før kanskje bruker en del penger på å sponse kulturaktiviteter, forteller Tho.

Han understreker selv at man må styre unna åpenbare skjær i sjøen, som at tiltaket kan oppfattes som negativt hvis det legger beslag på sponsorkroner som i dag går direkte til lokal kultur.

Og så vil det alltid være spørsmålet om uavhengighet som oppstår når medier inngår sponsoravtaler for stoffområder.

– Selv om stillingen kan være eksternt finansiert, må journalisten i stillingen alltid være underlagt vanlige redaksjonelle vurderinger, sier Tho.

– Må være bevisst

Så lenge aktørene bak finansieringen står utenfor selve kulturlivet selv, tenker han at spekulasjoner om uavhengighet skal la seg avverge.

– Men det er selvfølgelig avhengig av at vi håndterer det på en god måte. Én problemstilling kan være at en av våre sponsorer også sponser spesifikke kulturaktører, og at det kommer påstander om skjevheter i vår dekning av disse. Det er slikt vi må være bevisst på og unngå så godt som mulig.

Selv om kulturstoffet leses «moderat», og den som vil kan konkludere med at det ikke er så viktig for leserne, tror Tho likevel at kultur og kulturjournalistikk er viktig også i mindre byer og lokalsamfunn, selv om publikummet er mindre enn i de store byene.

– Vi ser at en del kulturaktører sliter med å nå ut på egenhånd, og tror det er viktig for mange å bli sett av de lokale mediene. Ikke minst de unge talentene som trenger tilbakemelding om at de holder på med noe bra, og at folk bryr seg. Og så ønsker vi å utfordre kulturlivet til å i større grad være en del av samfunnsdebatten.

Vil ha testperiode

– Kunne ikke Haugesunds Avis bare finansiert en kulturjournaliststilling selv?

– Joda, og det er et alternativ det også. En mulighet er også et spleiselag der lokale aktører bistår noe, og avisa tar resten av utgiftene på vanlig måte.

I første omgang er tanken et avgrenset prøveprosjekt, for eksempel over en toårsperiode før man vurderer videreføring, forteller Tho. 

Men avisa er uansett i ferd med å øke mengden kulturstoff.

– Nå har vi skrudd opp litt de siste par månedene. Jeg har vært på arrangementer og skrevet litt selv, og vi har senket terskelen for å lage kultursaker i redaksjonen, i tillegg til at vi har to frilansere som regelmessig leverer kulturstoff, avslutter Tho.

Som nylig selv anmeldte danseforestilling – selv om han erkjente lav fagkunnskap om feltet.

LES OGSÅ:

Amedia-avisene fikk ikke medhold i Medieklage­nemnda