Flere medier kutter aprilspøken i kjølvannet av falske nyheter-fenomenet

1. april i fjor skrev Adresseavisen om en ny bilseteavgift, der sjåføren må betale fem kroner for hvert tomme sete i bilen. Pengene skulle brukes til varmekabler i sykkeltraseene. Bergens Tidende kunne melde at idrettsbyråden ville fjerne Stadsporten for å gi plass til sykkel-VM. Dagen skrev at deler av slottet skulle bli asylmottak.

I år velger imidlertid flere medier å kutte aprilspøken. 

Sjefredaktør Tor Olav Mørseth forklarer at han tidligere har hatt en ganske uproblematisk holdning til aprilspøken. 

– Vi tåler å spøke en dag i året, har jeg tenkt. Nå er situasjonen en litt annen med diskusjonen rundt medienes troverdighet og falske nyheter. 

– Er dette grunnen til at dere kutter aprilspøken?

– Det gjør i det minste diskusjonen enklere.

Også Bergens Tidende avslutter denne tradisjonen fra og med i år. 

– Det som står i avisen skal være sant. Vi lager mye munter og morsom journalistikk i BT gjennom et år, men kravet er at det skal være sant. 1. april-spøk er en morsom tradisjon i norsk presse, men i det klimaet vi er i nå med spredning av falske nyheter blir det feil av oss som lever av troverdighet å levere falske nyheter bare fordi kalenderen sier 1. april, opplyser sjefredaktør Øyulf Hjertenes. 

Flott tradisjon

Nettavisen på sin side har en klar intensjon om å ha spøk også i år. Nyhetsredaktør Erik Stephansen forklarer det slik: – Vi driver ikke med «fake news» resten av året, så vi kan koste på oss en spøk på en slik dag. 

Han mener det er en flott tradisjon, og tror ikke mediene bekjemper falske nyheter-fenomenet ved å kaste seg på en panikkbølge. Han håper også flere andre medier opprettholder tradisjonen. 

Nettavisen har ikke funnet en god ide til spøken ennå, så Stephansen tar forbehold om at avisen finner på noe skikkelig morsomt. Han tror ikke aprilspøken svekker troverdigheten til norske medier. 

– Vil dere merke spøken slik at den ikke deles som ekte nyhet resten av året?

– Ja, det er vel vanlig, det. Vi vil fortelle om aprilspøkene og lage en oppsummering - der vi også tar med vår egen. 

Ikke surpomper

Sjefredaktør René Svendsen i Fredrikstad Blad kuttet ut aprilspøken da han tok over sjefstolen for tre år siden. Han synes prinsipielt ikke tullenyheter og ekte nyheter skal blandes.

– Jeg har sans for humor og satire, det er ikke det, men etter hvert som nettarkivene vokste og vi så at aprilspøker ble delt som ekte nyheter året rundt uten tydelig merking, gikk det bort fra humor til å bli en uting. Og da var valget enkelt. 

Svendsen har tatt initiativ til å avskaffe aprilspøken kollektivt i Amedia, men har ikke fulgt opp mottakelsen i de andre avisene. 

– Hva med å ha aprilspøken i papiravisen? 

– Det er en mulighet selvfølgelig, men det deles også der med bilder og PDF-avis. For meg er det ikke viktig innhold. Det er krydder i hverdagen, og da prioriterer vi heller annet krydder.

Han påpeker at det skal mye til for at en aprilspøk er god, og han har ingen opplevelse av at Fredrikstad Blad var geniale aprilspøk-makere før de kuttet ut tradisjonen. 

– Det kan kanskje virke som jeg er en surpomp som kutter ut humor, men jeg vil ikke si at redaktører som gjør dette er surpomper. Jeg vil si at de tar konsekvensen av en moderne medieutvikling.