Riksmeklingsmannen stoppet nett-tilgangen

– Jeg har gjennom mange år irritert meg over arbeidsforholdene for pressen på disse meklingsvakene, sier journalist Torgny Hasås, som har ti års erfaring med stoffområdet.

– Det er akkurat som om mediene ikke er ønsket. Riksmeklingsmannen forholder seg ikke til at vi gjør en samfunnsnyttig jobb.

Han hevder lite er tilrettelagt for pressen, og viser til at journalistene er henvist til å sitte timevis i gangen hos Arbeidsretten, et par etasjer under der meklingen foregår. Der er det verken skrivebord eller møterom til pressekonferanser.

– Vi ser i andre sammenhenger at man klarer å lage gode opplegg for pressen, men påfallende lite blir gjort når de store meklingene foregår. For meg rant det over da Riksmeklingsmannen plutselig ga beskjed om at vi som fulgte kommuneoppgjøret ikke fikk tilgang til nettet, sier Hasås.

Ustabilt

Det skjedde etter at NHO klaget til Riksmeklingsmannen over ustabilt nettverk da veldig mange var logget på under innspurten av meklingen med LO. Riksmeklingsmann Svein Longva løste problemet med å bare gi partene tilgang under den neste meklingen. I svarbrevet til NHO får journalistenes tunge nettbruk skylda for at nettverket ble overbelastet. Til Journalisten sier Longva at de var rundt 100 personer i huset knyttet til meklingen under LO/NHO-oppgjøret.

– Da vi også slapp til journalistene, kollapset nettverket. Det sluttet å fungere for alle, og det var jo ikke bra, sier han.

Han forklarer det inntrufne med at nettverket generelt er underdimensjonert, og at nedlasting og overføring av videosnutter tok knekken på det. Longva gikk derfor inn for å innskrenke båndbredden slik at man «ikke kan gjøre så mye sånt».

– Vi bestemte også ikke å slippe inn pressen, fordi vi er redd nettverket vil bryte sammen, sier Longva, som opplyser at det er først i år de har prøvd å åpne for pressen på den store meklingen.

Kummerlig

Hasås mener det må gå an å ha to nettverk. Ett for partene og ett for pressen.

– Vi har to nettverk. Ett for partene og ett for oss meklere. Vi kunne åpne ett tredje, men det er en ganske stor investering for noe som kun skjer et par ganger i året, sier Longva.

Når det gjelder faciliteter generelt, påpeker Riksmeklingsmannen at det blir så trangt under de store meklingene at de knapt har plass til å være i huset selv. Partene får mesteparten av arealet.

– Vi tilrettelegger så godt vi kan. Arbeidsretten er grei og låner oss sine lokaler til pressen. Jeg forstår at det kan være litt kummerlig i gangen, men vi bruker alle tilgjengelige rom. Når det ikke er så fullt under mindre meklinger, får journalistene tilgang til andre rom.

Fra restaurant

Longva understreker at de ikke kan slippe journalistene opp i etasjene der partene sitter, fordi det da i praksis vil opphøre å være lukkede forhandlinger. Under statsmeklingen, som foregikk i regjeringskvartalet R5, var det for øvrig ikke noe nettverk i det hele tatt.

– Statsråd Grande Røys skryter av at 99,8 prosent av befolkningen snart har bredbånd, men så har de ikke noe nett i første etasje en gang. Journalisten satt på en arabisk restaurant opp i gata som hadde åpent nettverk, sier Torgny Hasås, som vil be OJ og Redaktørforeningen ta saken om arbeidsforholdene videre.