Råder mediene til å skjerpe seg

Mange mediefolk spør seg om det er samsvar mellom ungdommens mediebruk og de tradisjonelle medienes strategi for å nå ungdommen, blant annet i den pågående valgkampen.

Haagen Poppe, leder i Aust-Agder Unge Høyre, er klar i sin konklusjon: Det er mismatch.

Spørsmålet ble drøftet i en paneldebatt mellom ungdomspolitikere og redaktører om bord i Mediebåten på Arendalsuka 2015 torsdag. Medieorganisasjonene har et særlig fokus på lokalavisene i forbindelse med en fersk undersøkelse gjennomført for Mediebedriftenes Landsforening (MBL). Der svarer lokalpolitikere at lokalavisen er den viktigste mediekanalen når innbyggerne skal holde seg orientert om det som skjer i kommunen.

Selv med økende konkurranse fra sosiale medier svarer 92 prosent av lokalpolitikerne at papiravisen lokalt er viktig eller svært viktig når de selv og innbyggerne som skal orientere seg om det som skjer i egen kommune.

Poppe sier at norske redaksjoner tydeligvis ser behovet for å få flere unge inn i spaltene. Men strategien hadde han større problemer med å oppfatte.

– Det er en mismatch mellom medienes strategi for å nå ungdom og ungdommens bruk av mediene. Det er ikke nok at redaksjonene lager egne ungdomssider eller har ungdomsredaksjoner. De må få flere unge inn i spaltene som kilder i den løpende nyhetsjournalistikken, sier han til Journalisten etter debatten.

Enkeltindivider

Poppe poengterer at ungdom ikke er en helhetlig gruppe, men enkeltindivider som ofte tenker helt ulikt det andre unge og de voksne gjør.

– Oppsøk ungdommen der de er, spør hva de mener og la dem komme til orde.

Ungdomspolitikerens hovedbudskap er at mediene ikke bare må intervjue de fremste talspersonene for partier eller organisasjoner, men også vanlig ungdom som ikke er organisert noe sted. De slipper ikke nok til, mener han.

Redaktørutfordring

Dette er sammenfallende med budskapet fra en av de andre paneldeltakerne, Reidun Kjelling Nybø som er assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening.

- Jeg vil oppfordre ungdomspolitikere og engasjert ungdom til å utfordre sine lokale redaktører og invitere seg inn i spaltene. Si fra om hvilke saker de er opptatt av og hva de vil ha. Dette er Netflix-generasjonen som er betalingsvillige. Vi ønsker å nå dem, sier hun til Journalisten.

Hun legger til at gjennomsnittsalderen for medlemmene av NR er 46 år.

- 46-åringer kan forstå mye, men det er klart at en 16-åring forstår mer av hvordan tenåringer har det.

Tidlig opp om morgenen

I panelet satt også Roar Vigeland Osmundsen, redaktør i Søgne og Songdalen med 3.021 eksemplarer i opplag og fersk styreleder av Landslaget for Lokalaviser. Osmundsen illustrerer poenget med et eksempel.

- Vi har en ekstremt høy snittalder i vår redaksjon. Den er på over 60 år. Men det går også an for en 60-åring å stå opp klokka seks om morgenen for å ta sju-bussen for å ta bussen sammen med ungdommene som reiser til videregående skole i Kristiansand, slik vi gjorde i en sak om hvorvidt Søgne skal få videregående skole. Alle i eliten og foreldrene ville ha ny skole, mens ingen av elevene på bussen ønsket det. De ville fortsatt til Kristiansand.​

For lite flinke

Kjelling Nybø understreker at ungdomspolitikerne og redaktørene er ikke så veldig uenige. Hun mener at mediene er altfor lite flink til å velge unge kilder.

– Vi har en tendens til å innføre en 18-årsgrense for å slippe til. Dette er en utfordring for oss alle. Når mediene velger kilder så velger vi folk i posisjoner og kilder som er like gamle som oss selv.

Kjelling Nybø viser til en undersøkelse blant åtte nyhetsmedier i fjor, i forbindelse med Kampanjen for journalistikken. Den viste forsvinnende få saker med unge kilder. I over 40 prosent av sakene var unge omtalt som gruppe, uten å være kilder selv. Nasjonale medier kom dårligere ut enn lokalavisene som ble undersøkt.