Populære som forfattere

Svært mange av dem som søker og får debutantstipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) har nå bakgrunn fra journalistikken. Tidligere kom de nesten utelukkende fra akademia.

– Dette er en trend som er blitt mer og mer tydelig de siste årene, sier seniorrådgiver Marit Ausland i NFF til Journalisten.

Journalistjakt

NFF har ikke utarbeidet noen oversikt over bakgrunnen til alle sakprosaforfatterne. Men tallene viser ifølge medlemsbladet Bulletin at det i år var 164 søkere, inkludert medforfattere, som leverte inn 147 søknader til debutantstipendet. Mellom 20 og 30 debutanter får årlig debutantstipend. NFF deler ut 1,5 millioner kroner i årsverk à 25.000 kroner i opptil seks måneder.

Forlagene jakter på journalister til å skrive sakprosa.

– I likhet med veldig mange andre forlag som jobber med sak og aktualitet, henter vi inn journalister, vi følger med i avisene på gode penner, og på journalister som er gode på et tema eller dekker et tema over lang tid, sier Håkon Kolmannskog, sjefredaktør i sakprosaforlaget Manifest og leder av småforlagsutvalget i Den norske Forleggerforening, til Bulletin.

Han mener at interessen for sakprosa blant journalister vokser i takt med økende produksjonspress  og dårligere vilkår i redaksjonene for å drive god journalistikk.

Debutbøker

Blant journalistene som debuterte som sakprosaforfattere i år finner vi Mímir Kristjánsson (Klassekampen) med boka «De superrike» og VG-journalist Marianne Vikås med boka «Martine. Jakten på rettferdighet», basert på hennes dekning av drapet på studenten Martine Vik Magnussen i London i 2008. NRK-journalistene Janne Kjellberg og Caroline Rugeldal utga i høst «Illegal. Papirløs i Norge». Boka formidler historiene til personer som har levd illegalt i Norge i mange år.

– Vi har laget fire radiodokumentarer om det samme temaet siden 2006 og satt igjen med mye stoff og en rekke gode kilder. Vi hadde lyst til å følge opp og gå i dybden. Arbeidet med en sakprosabok ga oss større muligheter til det. Det har vært ekstremt lærerikt og interessant. Det er fristende å skrive flere sakprosabøker, sier Rugeldal til Journalisten.

Samme trend

Også Pressens faglitterære fond har merket økende pågang de siste årene.

– Jeg kjenner igjen den utviklingen Bulletin beskriver. Det er flere journalister og redaktører som ønsker å skrive bøker om temaer de har jobbet lenge med, eller som ønsker å ta for seg et tema de ønsker å fordype seg i, sier PFFs styreleder Astrid Dalehaug Norheim.

Fondet finansieres gjennom bibliotekvederlagsmidlene til Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag. I 2009 delte PFF ut 2,1 millioner kroner til arbeidsstipender og trykkestøtte til faglitterære bøker. I 2010 økte dette til 2,7 millioner kroner.

I 2009, 2010 og 2011 var antall søknader henholdsvis 28, 27 og 26. Dette er et klart høyere nivå enn de foregående årene, da antallet lå mellom 14 og 17. Unntaket var 2006, med 28 søknader. Antall innvilgede søknader har ikke økt tilsvarende. I år har PFF innvilget 13 prosjekter, i fjor 18 og i 2009 fikk 15 positivt svar.

– Vi støtter de prosjektene som er journalistfaglig interessante. En del gode søknader faller utenom dette kriteriet, sier Dalehaug Norheim.