Kritiserer superhonorar

Lederen av Aftenpostens redaksjonsklubb, Knut A. Nygaard, er svært kritisk til størrelsen på honoraret som utbetales til ansatterepresentantene og de øvrige medlemmene av Schibsteds konsernstyre. Som Journalisten skrev tidligere fredag blir honoraret sannsynligvis økt fra 315.000 til 325.000 kroner på generalforsamlingen 30. april. Styreleder Ole Jacob Sundes honorar økes til 755.000 kroner.

– Honorarene er vel høye. Jeg velger å ikke bruke utrykket hinsides, sier klubblederen lakonisk.

– Dette er lavt i forhold til andre vesteuropeiske land, er svaret fra lederen av valgkomiteen i Schibsted Media Group, John A. Rein.

Nygaard mener at styrehonorarene kunne vært brukt til andre formål.

– Det er store behov for å utvikle mediehusene våre. De har vært utsatt for kraftige nedskjæringer. Det er ikke vanskelig å finne gode og konstruktive formål, mener Nygaard.

Ikke noe rush

Ansatterepresentantene i Schibsted representerer ikke sin egen fagforening, men alle ansatte i konsernet. Klubblederen sier at han ikke har opplevd noe rush av ansatte som ønsker å ta styreverv.

– Styrerepresentantene våre må ha den nødvendige kompetansen som kreves for å gjøre en god jobb og ha tillit blant alle ansatte i Schibsted, sier Nygaard.

– Har du inntrykk av at pengene spiller en rolle for de som ønsker disse vervene?

– Det er ikke mange ganger jeg har hatt en mistanke om det er honorarets størrelse som har vært det viktigste. Hovedinntrykket er at man ser på dette som en viktig jobb som krever mer enn lyst. Det kreves ikke minst evner og kompetanse.

Klubbskatt avvist

Gunnar Kagge, ansatterepresentant i Schibsted-styret, forteller at det har vært diskusjoner i redaksjonsklubben om ansatterepresentantene bør betale en form for honorarskatt til klubbene sine. Kagge er medlem av Norsk Journalistlag. Det samme er den andre norske ansatterepresentanten i Schibsted-styret, Anne-Lise von der Fehr (VG).

– Men vi har fått klar beskjed fra andre klubber om at det vil være urettferdig om redaksjonsklubben skulle få en slik skatt. Så langt er konklusjonen at vi sitter i styret på samme økonomiske vilkår som de andre styremedlemmene, og med samme ansvar og plikter, sier Kagge.

Markedsmesige honorarer

Det er valgkomiteen i Schibsted-konsernet som utarbeider forslag til justering av styrehonorarene. Komitéleder Rein forsvarer at de ligger så høyt over satsene i styrene til andre norske medieselskaper.

– Det er viktig for et selskap av Schibsteds type å ha markedsmessige honorarer. Man kan gjerne sammenlikne med andre selskaper i mediebransjen, men jeg vil jo si at forskjellene mellom Schibsted og de bedriftene dere sammenlikner med er mer framtredende enn likhetene.

Rein viser til at Schibsted er en helt annen type selskap, mye større og med en mer mangslungen og internasjonalt orientert virksomhet. Noe som krever internasjonal kompetanse i styret på en annen måte enn for noen av de andre norske mediebedriftene, poengterer han.

– Dette gjør at vi, for å tiltrekke oss de beste kreftene, må være sikre på at vi ikke underbetaler styremedlemmene.

– Ligger lavt

– Men det er vel ingen fare for underbetaling når honoraret ligger godt over 300.000 kroner?

– Det kommer an på øynene som ser. I Norge er det ansett for å være bra betaling. Men i de aller fleste andre vesteuropeiske land er dette lavt, og vi rekrutterer jo internasjonalt. Bare i løpet av det siste året har vi tatt inn en hollender og en franskmann i konsernstyret.

– Mener du at honoraret ideelt sett burde ligge enda høyere, for eksempel på 500.000 kroner?

– Det er en vanskelig diskusjon. På den ene siden vil man jo gjerne være sikre på at man betaler så godt at man tiltrekker seg de beste kreftene. På den annen side skaper det gjerne reaksjoner i Norge hvis man justerer med mye mer enn endringene i lønnsnivået. Vi må prøve å manøvrere i dette farvannet så godt vi kan.

Ekstrabeløp

– Hva er begrunnelsen for at styremedlemmer som bor utenfor Norden får 100.000 kroner ekstra i styrehonorar?

– Begrunnelsen er at de er nødt til å bruke mer av sin tid enn andre styremedlemmer til reiser og overnattinger for å kunne være til stede på styremøtene.

– Ansatterepresentantene i konsernstyret sier at de har protestert mot å heve styrehonoraret ytterligere. Hva er din kommentar?

– Det er ikke overraskende. Men valgkomiteen kan vanskelig gjøre annet enn å fremme den innstillingen til generalforsamlingen som vi mener ivaretar selskapets interesser på beste måte.

Annerledes i ukepressen

Aller Media har en mer differensiert praksis enn Schibsted når det gjelder utbetaling av styrehonorar. Styremedlemmene som er valgt av generalforsamlingen og som ikke er ansatt i det norske konsernet, det vil si de danske eierne pluss styrets nestleder, får 225.000 kroner i honorar. De som er ansatt i Norge, i praksis ansatterepresentantene, får hver et årlig styrehonorar på 70.000.

Hos konkurrenten Egmont Hjemmet Mortensen får ikke eierrepresentantene utbetalt styrehonorar, mens ansatterepresentantene mottar 22.000 kroner.