BT langt etter budsjett

Fallet i annonsemarkedet for dagsaviser gjør nå store utslag i regnskapsbøkene enkelte steder. Ifølge interne kilder ligger Bergens Tidende an til å få en inntektssprekk på flere titalls millioner kroner i 2012, i forhold til den budsjetterte omsetningen på 890 millioner kroner. Utredningen av aktuelle kostnadskutt i mediehuset pågår for fullt og skal være ferdig innen 1. november.

Nærmer seg

Kostnadsbudsjettet for inneværende år er på 760 millioner kroner, og BTs ledelse har anslått det framtidige innsparingsbehovet til 100-150 millioner kroner.

- Vi begynner å nærme oss et tall som legger et sted mellom de to tallene, sier ansvarlig redaktør Trine Eilertsen.

- Så det blir ikke mindre enn 100 eller mer enn 150 millioner?

- Nei, det ser ikke sånn ut.

Skeptisk klubb

Eilertsen ønsker ikke å kommentere dagens økonomiske situasjon i detalj. I fjor leverte Bergens Tidende et driftsoverskudd på 145 millioner kroner, som ga en driftsmargin på 14 prosent. Derfor, og fordi tidligere prognoser ikke har vist seg å stemme, har redaksjonsklubben vært skeptisk til ledelsens forslag til kostnadsreduksjoner. I august satte klubben ned et utvalg for å gå opp ledelsens virkelighetsbeskrivelse.

Utvalget har ikke konkludert, men har utfordret ledelsen på hvilke nye inntekter som kan være aktuelle.

Minus i 2015

Eilertsen viser til at budsjettkuttene skal gå over tre år og være i mål i 2015.

- Uten kostnadsreduksjonene ville vi ligge an til å gå i null i 2014 og i minus i 2015.

Interne prognoser viser at  i BT vil få et driftsunderskudd på 44 millioner kroner i 2015, med mindre tiltak gjennomføres.

Eieren, Schibsted, har nå redusert sitt krav til driftsmargin fra 15 til 10 prosent for BTs del. Ifølge Eilertsen var det ikke mulig å leve med et krav på 15 prosent i år med så store omstillingsbehov.

- Et sunnhetstegn

- Hva opplever du som vanskeligst, å gjøre eierne fornøyd eller beholde roen i eget hus?

- Verken eiere eller ansatte er vel kanonfornøyde med der vi er nå. Det er ikke noe mål i seg selv å holde roen i huset. Det er et sunnhetstegn hvis folk er engasjert og har meninger om det jeg og andre gjør. Jeg syns heller ikke at vi har noen problematisk uro her nå.

Eilertsen oppfatter at de ansatte i BTs redaksjon er eksepsjonelt lojale mot produktet og innholdet.

- De kan jo være skuffet og forbannet på meg og eierne, men det går ikke ut over leserne. Det er jeg veldig imponert over og stolt av på vegne av huset. Det forteller meg at de skjønner hva som er aller viktigst. De har jo ikke lyst til å ødelegge sin egen arbeidsplass. Det er beroligende å vite.

BT seint ute

De ansatte i redaksjonen er bekymret for at nedbemanningen skal svekke kvaliteten på BTs journalistiske innhold. Samtidig er de spent på hvordan mediehuset skal videreutvikle sine digitale produkter. Det murres om sendrektighet, blant annet er BT fortsatt ikke på banen med egen iPad-versjon. En versjon er til testing, men ikke lansert i markedet ennå.

I mellomtiden skjer mer og mer av nyhetslesingen på mobiltelefon. Tempoet er høyt.

- Det haster

Eilertsen avslører at BT øker sine digitalinntekter i “en hysterisk fart”. Men det er ikke nok.

- Utgangspunktet er lavt. Det vi tjener digitalt er ikke i nærheten av å kompensere det vi taper på papir. Det haster å ta betalt for digitale produkter, og det gjelder alle medier. Nå er man forbi stadiet der redaksjonene nøler, i frykt for at konkurrenter skal fortsette å gi brukerne gratis stoff.

Ifølge BT-redaktøren er ambisjonen å ha en betalingsløsning på plass rundt årsskiftet, etter modell av Fædrelandsvennen.

- Vi kommer til å begynne å ta betalt for digitalt innhold og kommer ikke til å gi fra oss mer gratis. Alt som heretter kommer av nye digitale tilbud vil være betalte produkter. Kvalitet koster.

Må registrere seg

BT har ikke bestemt seg for hvordan og i hvilket tempo implementeringen skal skje.

- Men vi begynner uansett med at brukerne må registrere seg for å lese innhold. Dermed får vi tilgang til epostadresser, slik at vi kan kommunisere med leserne og gi dem tilbud om betalt innhold.

Eilertsen ser for seg at det meste av BTs redaksjonelle innhold etter hvert vil ligge bak betalingsmuren, og at alt må være tilgjengelig på både nett, brett og mobil. Registreringen vil være en test på interessen blant leserne.

- Hvis folk ikke orker å registrere seg for å lese en sak, så er det jo ikke sikkert at de har lyst til å betale for saken, heller.

Les reportasje fra Bergens Tidende i siste papirutgave av Journalisten