Tolket terroren

– Vi hadde flaks den fredagen. Våre tolker begynner alltid klokka 16, og var på lufta allerede en time seinere, forteller Siri Antonsen, leder for NRK Tegnspråk. Sjøl avbrøt hun ferien og var raskt på plass i studio for å bistå tolkene på vakt, søstrene Liv Solbø Nesse og Vigdis Solbø Peterson.

– Så bare tolket vi tre i ett sett til rundt klokka ett om natta.

I den uavklarte situasjonen la Antonsen seg til å sove på en sofa i redaksjonen, som holder til i hjerte av NRK. Ved hovedkontrollen, HK, der sendingene styres ut på sendenettet. Klokka seks lørdag morgen ble hun vekket, og så var det i gang igjen.

Mer tolking

NRK Tegnspråk er en egen kanal, som sender tolkede programmer som går på NRK. Antonsen administrerer 14 tolker i fast turnus, hvorav 13 er frilansere. De tolker blant annet barne-TV, nyheter, debattprogrammer og sportssendinger. Etter hvert har de også begynt å tolke flere underholdningsprogrammer, som Skavlan.

Fra kanalen startet høstet 2000 har sendingene økt fra 7,5 time i uka til rundt 20 timer. På vanlige dager forbereder tolkene oversettelsene gjennom å se barne-TV, og kikke på klipp og manusene som reportere og nyhetsankere i Dagsrevyen skriver på forhånd. Det er viktig for å oppnå god kvalitet. Tolkene må høre hele setninger før de kan tolke, fordi tegnspråk har en egen oppbygging og grammatikk.

– Vi vil ha opplysningene tid, sted og hva i den rekkefølgen, mens journalistene ofte sier det omvendt. Å oversette til tegnspråk går gjerne litt saktere enn når man tolker mellom andre språk, der forskjellene i rekkefølge ikke er så stor.

På direkten

Da terrorhandlingene 22. juli var et faktum var det ingen tid til forberedelser og kvalitetssikring. Alt skjedde på direkten. NRK Tegnspråk har alltid to tolker i sving om gangen. Den ene gjør selve oversettelsen, mens den andre er en slags hjelper eller sufflør. I starten roterer de tre mellom ett kvarter tolking, ett kvarter som hjelper og ett kvarter pause.

– Det ble vi litt svimle av. Så etter hvert gikk vi over til å tolke en time av gangen.

Innimellom forsøkte Antonsen desperat å få tak i flere av tolkene i staben, men ingen var tilgjengelige. Lørdag går hun ut på kanalens Facebook-side og etterlyser folk som kan hjelpe. En trønder på ferie i byen melder seg.

– Det gikk bra. Selv om sendingen gikk direkte var det også mye gjentakelser, sier Antonsen.

Ros

Kanalen fortsetter med utvidede sendinger hele den første uka, og trappet ned i takt med nyhetsavdelingen. I ettertid har Antonsen og de andre tolkene fått masse ros av takknemlige seere.

– Det var en selvfølge for oss å gjøre en ekstra innsats. Når noe så stort skjer må alle ha tilgang på informasjon. I en slik situasjon vil det være ekstra sterk hvis alle andre får informasjon og døve holdes utenfor.

Under terrorsaken ble veldig mye direktetekstet under sendingene. Og nettavisene var fulle av informasjon. Hvorfor er da tegnspråktolking viktig?

– Vår målgruppe er de som har tegnspråk som første språk. De er ikke nødvendigvis så sterke i norsk. Dessuten tolker vi alt som blir sagt, det kan ikke teksterne. Og vi forsøker å gjengi uttrykksmåten til den som snakker. Vi formidler alt, og med innlevelse.

Dessuten er det mange døve i den eldre aldersgruppa som ikke har tilgang til nett, legger hun til. For NRK Tegnspråk er det viktig å være tilgjengelig for dem. Antonsen peker på at vi i dag lever med medier på alle plattformer.

– Det at NRK gir et tilbud basert på tekst og tegnspråk er rett og slett snakk om livskvalitet. I et inkluderende samfunn må man serve alle.