Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
I forrige uke presenterte ledelsen i NRKs Distriktsdivisjon en standardiseringsrapport for sine distriktskontorer. Standardiseringen skal bidra til at kostnadene og produksjonen er mest mulig lik ved de forskjellige kontorene.
Utvalget som har jobbet fram rapporten har presentert to modeller som vil endre bemanningen dramatisk ved enkelte distriktskontorer, mindre dramatisk hos andre.
Modell R1 tar høyde for 13 reportere og fotoårsverk, mens R2 har 15 årsverk i sine rammer. Den største forskjellen på de to modellene er at R2 har ett årsverk mer til TV, og i tillegg ett årsverk til fordypning. R1 har ikke satt av noe til fordypning.
Slik ser utvalget for seg årsverkene skal fordeles etter de to modellene.
For å få distriktskontorene nærmere en standardisering, foreligger det fire forskjellige alternativer innunder hver av de to modellene. Ved hjelp av disse skal bemanningen tilpasses ledelsens ønsker.
Det første disse alternativene tar ingen særskilte hensyn, men er rettet mot hvor mange hoder hvert distrikt skal bestå av. Det neste alternativet ser mer på det praktiske. Noen distriktskontor har flere lokalkontor. Dette krever en annen type og størrelse på bemanningen, og «kompenseres» også deretter. Mer om tre avsnitt.
Befolkning er det tredje parameteret. Her vil distriktskontorene få bemanning etter hvor mange som bor i nedslagsområdet deres. Dermed får Oslo får størst, Hordaland, Rogaland og Trøndelag får litt og resten ingen uttelling.
Og så er det ett alternativ som heter «ikke mer». Mer om dette under kartet.
Lokalkontorkriteriet er tatt med for å sikre de vurderingene hvert eneste distriktskontor har gjort rundt passering og bruk av lokalkontorer. Det fordeles 0,8 årsverk ekstra ved hvert av lokalkontorene.
- Vurderingen er at medarbeiderne ved lokalkontor bidrar til å avlaste reporterdesken i hovedredaksjonen, heter det i rapporten.
Det understrekes at den foreslåtte kapasiteten på 0,8 årsverk kun tar høyde for antall lokalkontorer, ikke antall medarbeidere ved lokalkontoret.
Slik er NRK fordelt utover i landet i dag. De forskjellige merkene betyr sendested, lokalkontor eller hovedkontor.
NRKs utvalg har også brukt befolkning som kriterium. I prosjektet er det foreslått at NRK Østlandssendingen, som er i kategori 1 - eller øverste 25 prosent målt i innbyggere - får tre ekstre årsverk. De tre kontorene i Trøndelag, Rogaland og Hordaland som alle ligger i kategori 2 - de neste 25 prosent - er foreslått tilført ett ekstra årsverk hver.
Det siste kriteriet er «ikke mer». Her er det lagt til grunn at kontorer som har færre medarbeidere enn standardbemanning kun får tilført ressurser på bakgrunn av lokalkontor, befolkning og fravær. Utvalget tar høyde for at fraværet er på 10 prosent.
Som tidligere skrevet rammer disse modellene, med alternativ særlig de sammenslåtte kontorene i Nord- og Sør-Trøndelag, i Hedmark og Oppland, og i Vestfold, Buskerud og Telemark. De tre nye kontorene reduserte alle antall årsverk med 12 etter sammenslåingen i 2002.
For kontorene på Innlandet slår standardiseringen hardest ut. For Hedmark og Oppland har det ikke noe å si hvilke av de to modellene eller fire alternativene som legges til grunn. Samtlige åtte muligheter fører til en bemanningsreduksjon på 11,4 årsverk.
I Trøndelagsfylkene blir det også kuttet kraftig, men her er ingenting hugget så dypt i stein. I modell R1 varierer kuttene fra 9,6 årsverk til 14,6. I modell R2 svinger det fra 7,4 til 12,4 årsverk.
[factbox:1-right]
Heller ikke NRK Østlandssendingen er fredet. Om befolkningen ikke telles med varierer kuttforslagene mellom 3,1 og 6,1 årsverk i modell R1, og 0,9 og 3,9 årsverk i R2.
I Østfold er kutt i antall årsverk konsekvent på 2,7 årsverk i R1 og 0,5 årsverk i R2.
På Sørlandet er variasjonen i kuttene på mellom 2,1 og 3,7 årsverk i modell R1 mens det i R2 oppstår en annen verden. Om det ikke ligger noen kriterier til grunn, skal det kuttes 1,5 årsverk, mens det ellers foreslås å tilføre 0,1 årsverk på de øvrige tre alternativene.
I Hordaland foreslås det i R1 å kutte 1,9 årsverk om ingen kriterier ligger til grunn, og 0,3 om lokalkontor skal vektes. Utover dette foreslås det å tilføre 0,7 årsverk på de andre alternativene. I R2 vil Hordaland få tilført mellom 1,5 og 2,5 årsverk som kriteriene i alternativene legges til grunn.
Fra klubblederne ved de to, tidligere fire distriktskontorene, sammenslåtte kontorene er det blitt vist til at de føler de blir straffet for å følge ledelsens forslag om å ha felles sendingene. Det vil si en sending på nett, radio og TV for hele Trøndelag.
Samtidig har de tre kontorene i Vestfold, Telemark og Buskerud opprettholdt lokale nettsider og lokale radiosendinger. TV-har de gått sammen om. Det gir en annen type utslag på bemanningen.
Modell R1 vil kunne tilhøre Vestfold inntil 3,5 årsverk i tre av fire alternativ. «Ikke mer»-alternativet lever i dette tilfellet opp til navnet sitt. I R2 får kontoret 3,8. I nabofylket Buskerud vil antall årsverk kunne øke med mellom 1,6 og 4,6 årsverk, mens modell R2 vil gi mellom 1,6 og 4,9 årsverk. I Telemark er tilsvarende tall 08 og 2,4 årsverk i modell R1 og 0,8 og 3,9 i R2.
[factbox:2-center]
Tirsdag møter ledelsen i distriktsdivisjonen klubbene for å drøfte videre framdrift. Det er ventet at en avgjørelse kan komme onsdag, men dette kan også bli utsatt - slik klubbene ønsker.
Onsdag er det også spørretime på Stortinget. Partileder Trygve Slagsvold Vedum i Senterpartiet har sendt inn spørsmål om kuttene i NRK-distriktene han ønsker svar på fra kulturminister Thorhild Widvey i den ordinære spørretimen.
Statsråden vil ikke være tilgjengelig for spørsmål under den spontane spørretimen som går like før.
