Slik tilpasser Supernytt nyhetene for barna:
– Som å servere brokkoli med sjokoladesaus

Klokken er halv ni og svake solstråler skinner gjennom de bleke høstbladene på trærne utenfor Radioresepsjonen på NRK Marienlyst.

NRK Supernytts fargerike redaksjonslokaler er fortsatt halvtomme. Selv om flere har vært her siden klokka 7, skal resten ikke være på plass før den neste halvtimen. Litt etter litt inntar folk plassene sine. Her er produsenter, reportere, klippere, vaktsjef, programledere og praktikanter. De sitter tett, skravler litt, og jobber med ulike arbeidsoppgaver.

Bak en stor sofagruppe og en glassvegg er Supernytts filmstudio med de runde lysene i alle regnbuens farger. Her sitter Salamatu «Sally» Kamara. Hun prater mot kameraet og gestikulerer engasjert. Iblant stopper hun opp, ser ned i mobilen, øver på et par replikker, og starter filmingen igjen. Flere ganger triller hun ut av studio i full fart, setter seg ned ved pulten sin på motsatt side av rommet, trykker litt på tastaturet og triller tilbake til studio.

– Akkurat nå er det litt stress. Jeg må bli ferdig med dagens sending, sier hun til Journalisten i farta etter en engasjert hilsning.

Tre programledere

NRK Supernytt blir tilgjengelig på nrk.no allerede klokka 10 og publiseres på NRK1 på ettermiddagen. Det betyr at det meste av innholdet lages dagen før, og de første morgentimene kan brukes til å gjøre de ulike innslagene ferdig. Det er dermed oftere høy fart på starten av dagen. Klokken er nærmere 9 når den siste ansatte ankommer redaksjonen.

– Jeg er litt sen i dag, men til gjengjeld så har jeg vært på trening, sier en blid Selma Ibrahim som får en kollektiv applaus fra kollegaene sine.

Hun er i strålende humør og tar runden for å hilse på sine kollegaer.

Ibrahim deler programlederrollen med Kamara og Tobias Rysstad. Arbeidsoppgavene deres er mange. De lager innslag til sendingene ofte alene eller i små grupper, og er med i alle delene av skapelsesprosessen: Fra idé, intervjuer og innspilling til klipping. De lager også innhold på sosiale medier og lager quiz til Supernytts «svar-o-meter».

Supernytt har siden 2010 vært NRKs nyhetsprogram for barn mellom åtte og tolv år. De har som mål å forklare nyhetene på en måte barn lett kan forstå og bidra til å dempe frykten som kan oppstå blant barn gjennom de tunge nyhetene.

– Vi ønsker å engasjere barn og få dem til å føle at verden er et litt mindre skummelt sted. Vi fokuserer på løsninger istedenfor å krisemaksimere det som skjer i nyhetsbildet, sier Ibrahim til Journalisten.

– Overraskende rolig dag

Av de tre programlederne er Ibrahim den som har jobbet i Supernytt lengst. Hun var reporter i NRK Super i 2017 da en av de daværende programlederne meldte seg syk. Samme dag ble Ibrahim spurt om hun kunne ta over sendingen.

– Jeg ble virkelig bare kastet ut i det. Så har jeg vært her siden og elsker jobben min, sier hun med et smittende smil.

Akkurat i dag har hun det ikke særlig travelt, sier hun og slenger seg på en av sofaene mellom kontorpultene og studio. Men det kan fort snu, tilføyer hun og ser seg nysgjerrig rundt.

– Innimellom har jeg det så travelt at jeg spiser lunsj ved pulten. Kanskje må jeg skrive ferdig en sak, være i studio, lage en Tiktok-video og en svar-o-meter på én arbeidsdag.

Etter lunsj skal Ibrahim reise til Bærum og intervjue tre gutter i pandakostyme som har laget en pandasang. Det gleder hun seg til, sier hun begeistret.

Første gangen hun skulle være programleder, var hun selvfølgelig litt nervøs. Men nå har hun gjort det så mange ganger at hun ikke har noe å grue seg til lenger.

– Nå elsker jeg virkelig å være i studio. Det er mitt fristed. Det er et sted der jeg får utfoldet meg.

Selv om Ibrahim sier hun kan anses som litt tullete og flåsete, er hun også profesjonell og tar rollen sin på jobb svært seriøst.

– Jeg føler på et kjempeansvar overfor seerne. Det er så mange som sitter og følger med på oss, og vi vet at vi har påvirkningskraft og bidrar til å forme tankene til barna.

Ibrahim sier hun ofte blir gjenkjent på gaten, og hun setter pris på at barn tør å komme bort til henne for å prate.

– Min rolle er å være den trygge storesøsteren som de kan komme bort til når de er redde eller hvis det er noe de ikke forstår.

– Brokkoli med sjokoladesaus

På motsatt side av lokalet roper noen navnet til Ibrahim og ber henne komme. Kollegaene har samlet seg rundt skjermen til Geir Evensen. Han er produsent i Supernytt og er for tiden også konstituert vaktsjef. Supernytt-staben ser gjennom dagens sending og diskuterer om den trenger noen siste endringer før den blir publisert på nett.

Til hovedinnslaget har programleder Tobias Rysstad vært i gymsalen med Alexandra på 12 år som er kjempegod på turn. I videoen kan kollegaer se Rysstad prøve seg på forskjellige triks, dansing og hopping. Redaksjonen smiler og ler litt mens de ser på Rysstad slite seg ut på turning, men flere virker også imponert over ferdighetene hans.

Under evalueringen har kollegaene muligheten til å komme med ris og ros til hverandre. Akkurat i dag blir det mest ros, og dagens sending er dermed klar for publisering.

Rysstad fikk jobb som programleder for rundt ett år siden. Da hadde han studert på lærerstudiet og frilanset som videograf. Det beste med å jobbe i Supernytt, sier han, er at alle i redaksjonen har friheten til å mer eller mindre jobbe med det de vil.

– Her får jeg gjort så mye ulikt av det jeg liker i samme pakke. Jeg liker at jeg kan gjøre alt og komme med ideer og prosjekter, skrive manus, være ute og filme, være bak og foran kamera, intervjue folk.

Supernytt har som mål å underholde, inspirere og først og fremst informere barna.

– Vi pleier å si at målet med Supernytt er at vi skal servere brokkoli med sjokoladesaus. Vi er ikke akkurat en mini-Dagsnytt 18. Det skal være mer moro enn som så, sier Rysstad.

Redaksjonsmøtet

Redaksjonen samler seg i sofakroken. Nå som gjengen har lagt dagens sending bak seg, er det på tide med morgenmøter og nye ideer.

– Vi må i alle fall dekke valget i Sverige, sier Evensen.

De har også fått tips om at ungdommer i Ukraina løper orientering. Det må de ha innslag på, er alle i redaksjonen enige om.

– Jeg har sett på Tiktok at noen barn har begynt å få julegaver til julekalender allerede nå. Med Gucci-vesker og andre dyre ting som mange ikke har råd til. Kunne det vært en sak, spør Kamara.

Men de har nok saker for dagen og arbeidsoppgavene blir fordelt. Noen skal ut og møte barn, noen skal dra på skolebesøk, noen skal på værmøte, mens andre skal klippe i studio.

– Ingen så ut som meg

Kamara har litt bedre tid nå som dagens innslag er i boks. Hun vil gjerne snakke litt om jobben sin, men gjerne på et lukket rom. Hun vil ikke forstyrre arbeidsroen. Av alle i redaksjonen er hun kanskje den mest høylytte. Hun skravler og ler høyere enn alle andre, og i likhet med Ibrahim smitter hennes positive tilstedeværelse.

– Det som er så bra med å lage innhold for barn er at jeg får være litt mer kreativ enn jeg ville vært i for eksempel Dagsrevyen. Jeg anser ikke meg selv som veldig voksen, og syns det er deilig å ha en arbeidsplass der jeg kan tulle litt og bruke lyder, bilder og utrykk til å forsterke budskapene vi prøver å få frem, sier hun.

Hennes viktigste rolle i Supernytt er å bruke sin kunnskap for at mangfold blir representert, sier hun. Hun mener hennes stemme kan bidra til at ulike grupper blir mindre marginalisert. Hun gir noen eksempler:

– Man trenger ikke dra til Tøyen skole for å snakke om rasisme, man kan også dra dit for å snakke om rikdom. Og man kan dra til Tøyen for å snakke om jul.

Kunnskapen hun har om mangfold kommer fra egne erfaringer. Kamara er en svart kvinne i rullestol, og representerer med det allerede flere minoriteter enn de fleste. Hun har dessuten vært lenge involvert i handikappolitikk, blant annet gjennom Handikapforbundet.

– Å få inn funksjonshemmede i flere saker er min hjertesak, sier hun.

Hun mener også at det er viktig å vise at en som henne, en minoritetsperson uten utdanning, kan få jobb i NRK.

– Det var ingen som så ut som meg på tv da jeg vokste opp. Og fortsatt i dag er det ikke særlig mange. Det er prosesser som tar mange år, sier Kamara.

Brukes i undervisning

Redaksjonslokalet med de lyseblå veggene er tomt. Klokken nærmer seg tolv, og staben som ikke er ute på oppdrag har samlet seg på kjøkkenet til lunsj.

Siril Heyerdahl har brukt første del av dagen i møter, men sitter nå ved pulten sin. Hun er ikke bare redaktør for Supernytt, men har ansvaret for hele NRK Super. Hun har hatt jobben siden forsommeren, og sier hun akkurat har begynt å skli ordentlig inn i sin nye hverdag.

– Jeg har alltid beundret NRK Super for at de er så målrettet. Men det er også et nyskapende sted med mange kreative hoder.

NRK Super lager ikke bare nyheter, men også dramaserier, fakta-innhold, humor, podkast og eventer. Ifølge Heyerdahl er de som en allmennkringkaster, bare i miniatyr. Det har sine utfordringer, for barn er minst like nådeløse som voksne når det gjelder tilbakemeldinger. Om de ikke blir engasjert, ser de heller ikke på.

– Jeg får brev og meldinger fra barn som har sterke meninger om hva som bør være med eller droppes, sier Heyerdahl.

Dessuten har strømmekrigen eskalert, og NRK Super føler de har stadig større konkurrenter, fra Youtube til Disney+ og Netflix som har økt sine satsninger for barn.

For å vite hva barn vil ha av innhold har NRK Super flere innganger. De stiller direkte spørsmål til seerne på Tiktok og får tilbakemeldinger, og de har profesjonelle som driver innsiktsarbeid med barn.

NRK Supernytt blir ukentlig sett av 58 prosent av alle skolebarn i Norge mellom 6 og 11 år, sier Heyerdahl. Programmet blir ofte brukt daglig i undervisningen på norske skoler. Ofte blir temaene tatt opp av lærerne og brukt til videre diskusjon i klasserommet.

En utfordring er at Supernytt også får kritikk om at de bør skjerme barna mer, og ikke snakke om krig og konflikt. Det vil ikke stoppe Supernytt fra å ta opp de seriøse temaene, uttaler redaktøren.

– Vi har et nyhetsoppdrag og skal styrke demokratiet, og det må gjøres på barnesiden også, avslutter Heyerdahl bestemt.

LES OGSÅ:

Hos Dagsnytt 18 med blanke ark