Det begynte med at forsker Jorunn Eikjok kritiserte sameradioen for å være på skandalejakt i et leserbrev i Finnmark Dagblad. Deretter beskyldte fire ansatte ved Samisk Høgskole radioen for ensidig negativ journalistikk. Og nå har lederen for journalistutdanningen ved høgskolen, Arne Johansen Ijäs, støttet utspillet. Han mener «det blir feil å valse over det lille samiske samfunnet med ensidig kritisk journalistikk».
– Vi er ikke ferdige med nasjonsbyggingen og lever i små sårbare samfunn, sier Arne Johansen Ijäs til Finnmarken.
Merkelig
Sjef for sameradioen, Nils Johan Heatta, er forundret over at Ijäs er med i dette selskapet. Og understreker at han uttaler seg under forutsetning av at han er riktig gjengitt.
– Jeg synes det er særdeles merkelig at en som er satt til å lede den samiske journalistutdanningen ikke skjønner at det er medienes rolle å rette søkelys mot samiske samfunnsforhold, sier Heatta.
Statoils regning
Anklagene oppsto etter at sameradioen rettet kritisk søkelys mot sametingets president og visepresident. Først avdekket radioen at visepresident Johan Mikkel Sara hadde reist til Canada på Statoils regning. Dernest ble det stilt spørsmål ved president Aili Keskitalos tilstedeværelse på to private bedrifters arrangementer; lansering av en ny samisk tjeneste fra mobiltelefonselskapet Chess og nedleggelsen av grunnsteinen for det nye hotellet Olav Thon bygger i Kautokeino.
Bomskudd
«Det er selvfølgelig veldig viktig at Sameradioen og andre samiske media driver kritisk journalistikk i det samiske samfunnet og i forhold til Sametinget. Men denne saken er et fullstendig bomskudd og går over alle støvleskaft», mener Eikjok, som ikke ser noen grunn til å kritisere at Statoil betalte reisen til Canada. Tvert imot:«På den måten lærte de om at urfolk andre steder har rettigheter til olje- og gassressursene».
De fire høgskolelærerne hevder på sin side at sameradioen «viser ringeakt, svekker og tar motet fra det samiske folket og det samiske samfunnet når den til stadighet kun fokuserer på det negative i enhver sak».
Som eksempel trekker de fram dekningen av president Aili Keskitalos deltakelse på jubileumsfesten til Chess.
Vrenger
Framfor å vinkle på gleden over at mobilselskapet har tatt det samiske språket i bruk vrenger radioen saken slik at det presidentens deltakelse framstår som en moralsk forkastelig hendelse, refser Rauna Kuokkanen, Asta Balto, Solveig Joks og Liv Østmo, som mener samme type negativ «surmuling» preget journalistikken om nytt hotell i Kautokeino.
De påpeker at andre urfolk evner å glede seg over begivenheter som gagner deres samfunn.
«Våre medier bør også være med på å støtte slikt arbeid som er med på å fremme og styrke det samiske samfunnet, og som er basert på våre egne verdier», heter det i brevet
Styrke selvbildet
Overfor Journalisten presiserer de at brevet ikke må forstås slik at de er mot en kritisk presse.
– Vi er slett ikke imot en granskende kritisk journalistikk, sier høgskolelærerene.
De ønsker bare å sette spørsmålstegn ved radioens ensidige valg av vinkler. Og mener det er på tide at radioen spør seg selv om den dekker sitt samfunnsmessige oppdrag «om å være en institusjon som skal styrke det samiske folkets selvbilde».
Urimelig
– Det er vi da i høyeste grad, svarer programredaktør i sameradioen, Ravdna Buljo.
Hun viser til at radioen blant annet er en sterk støtte for det samiske språket gjennom daglige sendinger på nordsamisk, og regelmessige sendinger på lulesamisk og sørsamisk.
– I tillegg har vi daglige sendinger på norsk der vi tar for oss ulike samiske temaer slik at de som ikke kan språket kan følge med på hva som skjer i samfunnet, påpeker Buljo.
Hun mener kritikken fra samfunnsviterne er helt urimelig
– Kritisk journalistikk er også med på å utforme samfunnet. Det var selvsagt helt rett at vi fokuserte på at Statoil sponset turen og slik fremmet en viktig samfunnsdebatt, sier Buljo, som i et svar til høgskolelærerne viser til Vær Varsom Plakatens punkter om medienes samfunnsrolle.
– Jeg konstaterer at vi med sakene som kritiseres oppfyller en av pressens viktigste roller, som er å skape debatt og stille spørsmål.
Bygger samfunn
Også Heatta understreker at det er nettopp ved å opptre kritisk at sameradioen har en positiv funksjon for samfunnet.
– Det gjør vi ikke ved å være et mikrofonstativ for åndseliten. Gjennom å se hva som rører seg, opptre kritisk og fremme debatt bidrar vi til oppbyggingen av det samiske samfunnet. Så enkelt og så vanskelig er det, sier Heatta, som legger til at han ser positivt på debatt rundt radioens journalistikk.
– Det skulle bare mangle om ikke vår virksomhet ble diskutert. Men det ville være merkelig om vi ikke brakte til torgs at en samisk politiker ble sponset. Når det gjelder saken om sametingspresidenten og Chess, så var det faktisk opposisjonspolitikere som først tok opp dette. Og konsekvensen av at vi tok debatten, er at sametinget nå diskuterer et eget etisk regelverk. Det må jo være veldig positivt, sier Heatta.
Støtte fra pressefolk
Sameradioen har for øvrig fått sterk støtte fra blant andre generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, og Nordlys-redaktør Hans Kristian Amundsen.
Kokkvold mener kritikken er en fornærmelse mot hele det samiske samfunnet, og påpeker at det ikke kan være noen forskjell på samiske og norske medier når det gjelder den kritiske rollen de må ha.
Amundsen reagerer på at folk som skal utdanne journalister mener at samiske journalister skal brukes i nasjonsbygging. Han minner om pressens frie stilling og synes forskerne innvendinger minner om tida da partipressen ble oppløst i Norge.
