Her kan du forberede deg på årets oppgjør

Det kan bli enda tyngre enn før å dra kroner ut av arbeidsgiverne i år. Norsk Journalistlag er forberedt på et vanskelig hovedoppgjør for nær 4.000 medlemmer i selskaper tilsluttet Mediebedriftenes Landsforening. Store deler av mediebransjen sliter og nedbemannes. Reklameinntektene faller, samtidig som betalingsviljen for digitale produkter er liten.

Men selv med et slikt bakteppe skal krav fremmes, både når det gjelder generelt tillegg, ulempetillegg, pensjon og annet. I disse dager er NJs sentrale forhandlingsutvalg i ferd med å utforme kravene til årets oppgjør på sentralt hold. Det er et hovedoppgjør, der man kan ta opp både lønnstillegg og andre ytelser som er regulert i Journalistavtalen.

Se Journalistens dekning av lønnsoppgjørene

Her er forventningene hos noen sentrale tillitsvalgte i NJ foran årets oppgjør:

Håkon Okkenhaug, journalist i Trønder-Avisa og landsstyremedlem:

– Vi ser at mange mediebedrifter går med høye driftsmarginer i 2015. Det skyldes at det har blitt kuttet i bemanning og at de som er igjen må jobbe raskere. Det er lønnsevne i bedriftene, spørsmålet hvor stor lønnsvilje det er. Derfor mener jeg vi må ha et lønnsoppgjør som minst dekker den generelle prisstigningen i samfunnet.

– Samtidig er det viktig for meg å sikre at mediebransjen fremdeles har gode pensjonsordninger. Derfor er et krav om en pensjonsordning som er opp mot maksgrensa i den nye innskuddsordningen viktig å få på plass. Et slikt krav vil være spesielt viktig for de yngste journalistene. De vil få mest effekt av det. 

Julie Teresa Olsen, journalist i Stavanger Aftenblad og 3. vara til landsstyret:

– Jeg forventer at MBL ikke går til angrep på våre avtalefestede goder slik vi har sett før, men i stedet bidrar til å styrke lønns- og arbeidsbetingelser for de ansatte. MBL bør både ta initiativ til og støtte forslag fra NJ som kan styrke et hardt presset arbeidsmiljø i mange redaksjoner. Vi må kunne forvente et anstendig oppgjør.

Toralf Sandåker, nestleder i NJ Frilans og landsstyremedlem:

– Frilanserne er spesielt utsatt siden mange av oss tjener langt dårligere enn ansatte journalister, og siden vi ikke har rett til å forhandle om kollektive avtaler om lønn. Tålmodigheten er brukt opp. Vi forventer at NJs prioritering av frilanskrav skal gi oss et bedre avtaleverk for oppdragstakere, og ryddigere vilkår for både næringsdrivende frilansere og lønnsmottakere.

Slik gikk det i fjorårets sentrale lønnsoppgjør

Statistikk og konferanser

Den felles lønnsstatistikken til NJ og MBL utgjør en viktig premiss for utformingen av krav, motkrav og tilbud i journalistoppgjøret. Statistikken er ventet ferdig i midten av april. NJ og MBL møtes til forhandlinger 26. og 27. april.

Det er foreløpig ikke satt noen startdato for det andre store tariffoppgjøret for NJ i vår, med NRK og deres arbeidsgiverorganisasjon Spekter.

Se fjorårets lønnsstatistikk her

I perioden 29. februar til 11. mars arrangerte NJ tariffkonferanser over hele landet. Klubblederne og andre sentrale tillitsvalgte var invitert til å komme med forslag til krav og prioriteringer.

– Vi diskuterte en rekke aktuelle temaer på tariffkonferansene, både penger, pensjon, nytt system for ulempetillegg og sikring av lokalavtalene. Vi er i en prosess og har ikke bestemt noe om innretning og prioritering av våre krav. Det vil vi avklare i vårt forhandlingsutvalg rett i forkant av forhandlingsstart, sier NJs forhandlingsleder Stein Larsen.

Larsen poengterer at NJ vurderer hva som skjer i dragkampen om pensjon og lønn mellom LO og arbeidsgiverne i Næringslivets Hovedorganisasjon. Både Fellesforbundet, som organiserer de såkalte frontfagsforbundene i LO, og YS-forbundet Parat brøt lønnsforhandlingene med NHO tirsdag 15. mars. Det betyr at riksmeklingsmannen skal forsøke å få partene til enighet etter påske, med innspurt natt til 3. april.

Vil beskytte lokalavtalene

NJ er forberedt på å forsvare opparbeidede rettigheter i år. Det skjer blant annet i form av et krav overfor MBL om strengere beskyttelse av lokalavtalene. Kravet kommer som en reaksjon på at ledelsen i Egmont, landets største magasin- og ukebladkonsern, i fjor sommer sa opp lokalavtalen med redaksjonsklubben.

– Egmont-saken har skremt mange. Vi ser et behov for å sikre lokalavtalene bedre. Mange av dem er svakt beskyttet mot angrep. Dette illustreres av at MBL bruker Egmont-saken som grunnlag for kursing av sine medlemmer i hvordan man sier opp lokalavtaler, sier Larsen.

Slik annonserer MBL kurs i oppsigelse av lokalavtaler

Prioriterer frilanserne

Kravet om en styrking av frilansernes forhandlingsposisjon vil stå sentralt i årets hovedoppgjør i NJ/MBL-området. NJs forhandlingsutvalg er blitt styrket med to representanter fra NJ Frilans.

– Det er stor stemning blant våre fast ansatte medlemmer for å gjøre noe i år for frilanserne som en svak gruppe. Vi kommer med krav om en oppdatert rammeavtale for frilansere. Den vil ikke inkludere frilanssatser, men handler om rettighetsforvaltning for bruk av frilansstoff, sier Larsen.

Frilansernes rettigheter er regulert i den delen av Journalistavtalen som heter Frilansavtalen. NJ Frilans er et lag i Norsk Journalistlag, med rundt 800 medlemmer som ikke er ansatt noe sted.

Les også: NJ vil styrke frilanserne i årets oppgjør

NHO: nei og nei

Med krisen i oljesektoren - og konsekvensene av den i andre sektorer - i mente, tyder mye på at årets lønnstillegg blir beskjedent for de fleste lønnstakergruppene i Norge. Kort oppsummert er dette budskapet fra NHO, som MBL er tilsluttet: null i tillegg og nei til tariffesting av pensjon.

Fellesforbundet varslet 1. mars at deres krav i årets tariffoppgjør er lønnstillegg som bidrar til å opprettholde medlemmenes kjøpekraft, pensjon fra første lønnskrone og tariffestede pensjonsavtaler.

Pensjon er et stikkord som har gått igjen i forkant av vårens oppgjør. NHO har erklært at arbeidsgiverne vil avvise ethvert krav fra LO og andre om innføring av nye pensjonsrettigheter gjennom lovgivning eller tariffavtaler i årets lønnsoppgjør.

De siste signalene i påskeuka kan tyde på at viktige deler av pensjonsspørsmålet løftes ut av frontfagoppgjøret og opp til LO og NHO, og at det ligger an til null i generelt tillegg.

– Her er det kanskje ikke så mye å hente for NJ heller i år, Larsen?

– NJ er en uavhengig fagorganisasjon som forventer at arbeidsgiverne ikke ser våre krav i sammenheng med prioriteringene på andre tariffområder, lyder standardsvaret fra NJs forhandlingsleder.

Avtalefestet pensjon

NJ-medlemmer i MBL-området er i en bedre forhandlingsposisjon enn mange andre i privat sektor når det gjelder pensjon. Årsaken er at NJ allerede har regulert tjenestepensjon i sine tariffavtaler.

Men det betyr ikke at pensjon ikke lenger er noe tema, skriver NJ på sine hjemmesider i en informasjonsartikkel om pensjonsspørsmålet. Der kan du lese en detaljert beskrivelse av pensjonens plass i årets hovedoppgjør, både for MBL-området og i NRK.

Under forrige hovedoppgjør, i 2014, varslet NJ at de ville «vurdere å fremme krav om justering av de tariffbestemte minstesatsene for de som i dag har innskuddspensjon».

Endringer i innskuddspensjonsloven fra 1. januar 2014 åpnet opp for pensjon fra første krone av lønna og en økning av satsene for hvor stor del av lønnen som kan settes av.

– Pensjonskrav vil stå sentralt for NJ i år, på en eller annen måte, varsler Larsen.

Nytt ulempesystem

Omlegging av dagens ulempesystem er et annet tema som er aktuelt i NJ/MBL-oppgjøret. Siden NJ fremmet et slikt krav for to år siden har et felles NJ/MBL-utvalg utredet konsekvensene av å innføre et timebasert ulempetillegg til erstatning for morgen-, kvelds- og helgeskjermingstilleggene.

– Det vil være et mer fleksibelt system enn dagens, som er innrettet mot produksjon av aviser på kveldstid. Vi ønsker å tilpasse systemet til digital produksjon døgnet rundt, slik at det betales mest når det er størst belastning, sier Larsen.

MBL avviser

Advokat og leder av arbeidslivsavdelingen i MBL, Anders Aarskog, er forhandlingsleder for MBL i oppgjøret med NJ.

– Det er overordnede er at vi trenger et ytterst moderat oppgjør, når det gjelder økonomi. Et oppgjør som sikrer handlefrihet for omstilling for virksomhetene, og rom for lokale tilpasninger, sier han til Journalisten.

Når det gjelder pensjon er MBL på linje med NHO-fellesskapet, understreker Aarskog. MBL avviser alle krav om pensjon, både når det gjelder nivå og innretning.

– Det ville innebære framtidige økonomiske forpliktelser, og bedriftene ville miste noe av fleksibiliteten. Selv om vi allerede har bestemmelser inne i tariffavtalen så mener jeg at de står fint som de er.

Aarskog sier at MBL trenger mer kunnskap om et eventuelt nytt ulempesystem, før organisasjonen konkluderer om temaet.

– Det viktigste for oss er at det ikke medfører mer kostnader og at det er forholdsvis enkelt å implementere ute i de enkelte bedriftene.

– Innser MBL at det kan virke provoserende å arrangere kurs i å si opp lokalavtaler?

– Vi hatt kurs i Hovedavtalens generelle regler om hvordan man reforhandler lokale særavtaler. Det mener vi ikke burde være kontroversielt.