– Det holder ikke at alle andre gjør det

Majoriteten av norske avislesere og tv-seere har fått med seg pågripelsen, varetekten og rettssaken mot Madeleine Rodriguez, Christina Øygarden og Stina Brendemo Hagen. De siste tolv månedene er det trolig bare en annen rettssak som har fått større medieoppmerksomhet.

Torsdag begynte retten å høre vitneforklaringene til Rodriguez og Hagen. De ble gjengitt i realtid gjennom tjenester som CoverIt-live og illustrert med bilder fra retten, uten sladd.

Men ikke hos NRK. Der er alle de tre tiltalte anonymisert. Dermed opererer Medie-Norge med tre forskjellige kjøreregler.

Elle melle

VG har identifisert alle tre. Avisen hadde blant annet bilde av Øygarden på forsiden da hun hadde rømt Bolivia. Før det igjen hadde VG Nett kjempet i retten for å kunne identifisere henne.

Dagbladet, Aftenposten og TV 2 har valgt å ikke navngi henne. Førstnevnte har hatt lange intervjuer med Hagen og Rodriguez, men konstituert sjefredaktør Lars Helle har ikke sett noe som tilsier at Øygarden skal identifiseres.

Mest forsiktig er altså NRK som også er tilstede å dekker rettssaken med sin korrespondent Arnt Stephansen.

Nyhetsredaktør Stein Bjøntegård forklarer at ikke alle i nyhetsredaksjonen er enig i konklusjonen om å anonymisere de tre kvinnene. Han erkjenner at det kan se rart ut at NRK velger å holde identiteten til de tre tilbake, mens resten av presse-Norge identifiserer. Redaktøren mener det ikke er noen allmenne hensyn som skulle tilsi at navnene bør offentliggjøres.

– Men foreløpig har altså vi valgt en restriktiv linje.

– Dessuten må vi av og til forsvare folk mot seg selv, uten at det er det viktigste argumentet. Dette er en ren kriminalsak og skiller seg i så måte vesentlig fra Kongo hvor andre poeng som spionasje kommer inn i saken, sier Bjøntegård.

Alle andre

At VG har valgt å identifisere samtlige av de tre tiltalte i smuglersaken, og at de fleste andre medier har identifisert de to som fortsatt befinner seg i Bolivia, endrer ikke NRKs policy.

– Det holder ikke at alle andre gjør det. Der havner vi ofte, og det synes vi ikke er avgjørende. Vi mener at det ikke finnes noen allmenne, aktverdige grunner til å offentliggjøre navnene deres. At alle andre gjør det er ikke en god nok grunn. Vi følger norske rettsprinsipper når det gjelder bildebruk i retten.

Bjøntegård har sett intervjuene med de to som er i Bolivia. Selv om de to velger å stå fram og fortelle om graviditet og kjærlighet, holder nyhetsredaktøren på å skjerme identiteten deres. Bjøntegård spør seg om hva slags premisser som har ligget til grunn for disse intervjuene. Han er usikker på hvordan de to kvinnene har oppfattet situasjonen, om de har sett på det som valgfritt å stille til intervju.

– Vi har også lagt vekt på at det er to unge jenter. Vi er usikre på omstendighetene rundt intervjuene som er gjort med dem - om de har visst hva de gjorde. De har noen ganger stilt opp og andre ganger sagt blankt nei og beskyldt pressen for å henge dem ut med navn og bilde.