Høyesterett nekter politiet å ransake Aftonbladets redaksjon

Både tingrett og lagmannsrett ga politiet klarsignal til ransakelse, men nå har Sveriges høyeste domstol satt foten ned. I sin avgjørelse viser høyesterett til at informasjonsfriheten er av overordnet betydning, skriver svenske Journalisten tirsdag.

Svensk høyesterett etterlyser samtidig en lovendring når det gjelder bruk av tvangsmidler i det virtuelle rom, siden loven etter domstolens mening er utdatert på dette området.

Arbeiderpariet støtter presseorganisasjonenes krav om en like sterk kildebeskyttelse i Norge.

Sa ja til å ransake

Tingretten og lagmannsretten ville tillate husransakelse i Aftonbladets redaksjonslokaler for å få tilgang til uredigerte bilder fra et ran. Dette nektet redaksjonsledelsen å akseptere og anket saken til topps i det svenske rettsvesenet.

Dommen fra Høyesterett er interessant lesning, også for norske redaksjoner:

“Det må antas at risikoen er stor for at en gjennomsøkning av den eller de elektroniske informasjonsbærerne som kan påtreffes ved en husransakelse i Aftonbladets redaksjon vil fjerne beskyttet informasjon, blant annet om hvem som har lagt igjen beskjed og opplysninger til avisen med forespørsel om å få være anonym. Det handler om informasjon av et spesielt verneverdig slag. Selv om etterforskningsbehovet veier tungt i dette tilfellet, så utelukker kravet om proporsjonalitet en ransakelsesordre.”

Høyesterett anser med andre ord at kildebeskyttelsen er viktigere enn politiets behov for å etterforske den aktuelle forbrytelsen.

“God og viktig dom”

– Dette er en god og viktig dom. Høyesterett har nå etablert et hellig prinsipp for presse- og ytringsfrihet og kildevern. Politiet handlet respektløst mot pressefriheten og kildevernet ved å kreve ransaking, sier Aftonbladets publisher Jan Helin til egen avis.

Bakgrunnen er at Aftonbladet i mai publiserte bilder av to mistenkte ranere. Bildene var av presseetiske årsaker sladdet. Politiet krevde tilgang til de uredigerte bildene, noe Helin nektet.

Kildevernet står betydelig sterkere i Sverige enn i Norge. De norske presseorganisasjonene har i en årrekke bedt politikerne styrke kildevernet også her hjemme, gjerne etter svensk mønster.

Ønsker ny medieansvarslov

Aftenposten brakte fredag nyheten om at Arbeiderpartiets mediepolitiske utvalg foreslår en medieansvarslov som blant annet ville innebære at politiet ikke lenger kan jakte på pressens kilder.

– En kilde som er lovet anonymitet skal aldri røpes. Hvis kilder vet at de risikerer å bli overvåket eller utsatt for politietterforskning, vil mange ikke våge å varsle om kritikkverdige forhold, sier Aps mediepolitiske talsperson Arild Grande til Aftenposten.

Grande legger til at hvis den medieansvarsloven partiet tenker seg hadde vært gjeldende norsk lov, så ville PSTs beslag av upublisert materiale og kildeopplysninger hos dokumentarprodusent Ulrik Imtiaz Rolfsen 8. juni i år trolig vært ulovlig.