Får 300.000 kroner til å forske på NRK-serien «Skam»

– Vi vil prøve å forstå mer om hvorfor folk blir så revet med av denne serien og hvilke demokratisk verdi dette engasjementet har.

Det sier medieforsker Synnøve Skarsbø Lindtner ved Universitetet i Bergen. Mandag ble det kjent at hun får 280.000 kroner i forskningsmidler av Medietilsynet til å forske på debatten rundt den populære NRK-serien Skam.

Kjønnsroller

Sammen med John Magnus Ragnhildson Dahl ønsker Lindtner å se på hvordan både ungdom og de som deltar i den offentlige debatten diskuterer handlingen og temaene i serien.

– Det ligger en demokratisk kvalitet i Skam som vi ser igjen i debattene som serien har skapt i offentligheten. Jeg ønsker å se på potensialet som ligger i den debatten. Hypotesen vår er at det er stor forskjell på hvordan Skam behandles i redaksjonelle medier og hvordan den behandles på Skambloggen og i sosiale medier.

– Vi mener debattene som ungdommen har er viktige fordi de er demokratiserende. Når de diskuterer Nora og Williams kjærlighetsforhold diskuterer de for eksempel kjønnsroller på en nokså avansert måte. Fansen diskuterer med utgangspunkt i karakterene og handlingen, og fordi serien fremstiller ungdommene på en kompleks og nyansert måte blir debattene mellom ungdommene deretter. Redaksjonelle medier legger mindre vekt på karakter og handling og mer vekt på de politiske temaene, og denne debatten er mindre åpen, og mer moralsk.

Lindtner har tidligere forsket mye på feminisme og feministisk offentlighet på 1960- og 1970-tallet.

– Når jeg så Skam på TV så jeg mange likhetstrekk med 1960- og 1970-tallets ønske gjøre politiske og offentlige anliggender personlige. Serien hadde blant annet en feministisk tematikk som jeg aldri har sett tidligere i en ungdomsserie. Det var litt wow og et interessant fenomen. Jeg syns det er veldig godt TV som lages på en fengende måte som seerne lærer masse av.

Lidtner mener også forskning på Skam kan bidra til kunnskap om nye medieformer.

– Vi ser på Skambloggen og hvordan diskusjonen har gått i sosiale medier, og vi har snakket med ungdom om hvordan de diskuterer Skam. Det ligger et stort læringspotensial her for mange. Skam inviterer til en daglig kommunikasjon med seeren, og har skapt en samtale som er mat for mye refleksjon og diskusjon blant unge mediebrukere. Det er en demokratisk estetikk der som interesserer oss.

Algoritmeteknologi

Totalt deler Medietilsynet ut 3,9 millioner kroner i såkalte RAM-midler (rådet for anvendt medieforskning) til 16 forskningsprosjekter og 5 masteroppgaver.

Lars Nyre ved Universitetet i Bergen får mest, en halv million kroner til å forske på teknologisk innovasjon i nyhetsjournalistikken. Nyre ønsker i pressemeldingen fra tilsynet dokumentere og finne ut av hva journalister og redaktører tenker om å ta i bruk algoritmebasert teknologi for å nå leserne.

Paul Bjerke fra Universitetet i Oslo skal bruke 200.000 kroner på å forske på mediebyråenes rolle og makt i den digitale transformeringen. Han spør blant annet hvem som eier byråene, hvem som jobber der og hvordan de tekner.

Yngvar Kjus fra Universitetet i Oslo får 440.000 kroner til å forske på hvordan gamle og nye aktører på TV-markedet forholder seg til den nye konkurransesituasjonen, særlig med tanke på nye finansieringsformer og det redaksjonelle arbeidet.

Karoline Ihlebæk, også fra Universitetet i Oslo, får 400.000 kroner til å forske på hvordan politiske aktører modererer innvandringsdebatten på Facebook.

Eirik Vatnøy ved Universitetet i Bergen får 300.000 kroner til å forske på NRKs partilederdebatter.