Vil ha slutt på nettets ansvarsløshet

Norsk Redaktørforening (NR) og Norsk Journalistlag (NJ) ønsker seg en egen medieansvarslov, der alle relevante sider ved redaktøransvar samles. Redaktører og journalister får respons hos Arbeiderpartiet, mens regjeringspartiet Høyre vegrer seg.

I trykte medier og kringkasting har redaktøren ansvaret for alt som publiseres, gjennom straffeloven, uansett om han eller hun har vært involvert. På nettet finnes ikke noe slikt ansvar, heller ikke når den nye straffeloven trer i kraft i oktober i år. Der er det gamle redaktøransvaret videreført i paragraf 269.

Trenger vi en egen medieansvarslov?  Og på hvilken måte tar redaktørene ansvar for innholdet på nettet, uavhengig av det objektive, juridiske ansvaret? Det var spørsmålene panelet i mediebåten ble utfordret på i solskinnet fredag.

– Er et problem

Generalsekretær Arne Jensen i NR poengterte at det manglende redaktøransvaret på nett oppleves som et problem av flere parter. Både av mediene selv og av publikum som ikke vet hvem de eventuelt skal stille til ansvar for kritikkverdige innslag i nettpublikasjonene.

– Vi trenger et objektivt redaktøransvar, sa Jensen.

Aftenposten skriver fredag at Aps mediepolitiske utvalg går inn for at det strafferettslige redaktøransvaret skal bli plattformnøytralt, noe som er i tråd med kravet fra medieorganisasjonene. Om bord i mediebåten utdypet stortingsrepresentant Rigmor Aasrud fra Ap dette. Hun lanserte utkastet til ny medieansvarslov under Arendalsuka.

Aasrud mener at det vil være fornuftig å samle alt redaksjonelt ansvar i én lov, sammen Lov om redaksjonell fridom i media, kildevernet og personvernlovgivningen.

– Det går i retning et objektivt og plattformnøytalt redaktøransvar. Da vil vi få et kollektivt ansvarssystem, sa hun.

Ap støtter dermed mindretallet i medieansvarsutvalget, som la fram sin innstilling i 2011.

Høyre ikke med

Dette satte Jensen og NJ-leder Thomas Spence pris på. De var ikke like fornøyd med signalene fra paneldeltaker Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre, blogger og tidligere journalist. Hun slo fast at det er mye som allerede er regulert gjennom den vanlige straffelovgivningen.

– Det kan være behov for en opprydding, fra personlige bloggere og mer profesjonelle produsenter. Men en egen lov vil gi mer makt til en del folk der ute som de egentlig ikke ønsker.

– Det går an å avgrense dette. Man har en del utfordringer når det gjelder den brukergenererte delen av nettet, repliserte Spence. Han mener redaktørene bør ha ansvar for alt innhold, også i debattfeltene.

Lunde poengterte at reguleringer alltid kommer etter utvikling. Hun la til at norske redaksjoner ikke klarte å håndtere kommentarfeltene godt nok.

– Men det tar tid å utforme lovverk, sa Høyre-representanten.

Bør mediene anmelde?

Lunde var også opptatt av den skjerpede modereringen av debattinnlegg på nett. Hun er ikke tilhenger av anonymisering av debatten, men betegnet det som et stort, mørkt rom hos mediene at en del innlegg fjernes.

– Dersom noen truer meg i et innlegg ville jeg gjerne vite om det. Derfor burde mediene anmelde trusler til politiet.

Dette likte ikke Spence.

– Jeg er betenkt over at mediene skal være pliktige til å anmelde trusler som kommer i kommentarfeltene. Det er å gå altfor langt.

– Dette er uansett brudd på loven, svarte Lunde.

Etikk overalt

Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund, presiserte at presseetikken gjelder for alt som produseres av en redaksjon, også på nett.

– Men de kan ikke redigere tråder på Facebook. Det må vi bare erkjenne.

Spence sa at det er behov for en Kardemomme-lov på nett.

– Gjør hva du vil, så lenge du ikke skader andre.