– Det stemmer at det kan være vanskelig med flere sendenett mange steder. Men det er for enkelt å bruke manglende plass som forklaring på at noen eksisterende lokalradioer nå har mistet konsesjonen. For plassen finnes, det er bare myndighetene som ikke vil gi den til oss, hevder Erik Fagernæs, daglig leder i Norsk Lokalradioforbund (NLR).
145 fikk avslag
Av 393 søkere fikk 145 avslag på sin konsesjonssøknad om å drive lokalradio i perioden 2009–2015. Få dager før den formelle klagefristen går ut 23. juni, har bare en håndfull av dem som fikk avslag sendt inn klage til Medietilsynet. Men noen har bedt om (og fått innvilget) utsatt klagefrist, og flere klagere ventes før klagefristens deadline.
I samsvar med vanlig forvaltningsrett skal klagene vurderes av de samme som i første omgang vurderte de ulike konsesjonssøknadene: Medietilsynet. Hvis tilsynet i sin klagebehandling kommer fram til at deres tidligere avgjørelse var feil og omgjør denne, er saken grei. Men hvis Medietilsynet opprettholder sin vurdering, sendes klagen videre til Kulturdepartementet for en endelig avgjørelse.
– Det er en oppfatning at systemet innebærer at svært få klager kan regne med å få medhold, men legger man tallene fra forrige konsesjonsrunde til grunn, er det ikke nødvendigvis slik, forteller arkivleder Gerd Wilhelmsen ved Medietilsynet.
Wilhelmsen viser til et notat som forteller at av 180 søkere som den gang hadde fått avslag, valgte 18 å innklage avgjørelsen. Og av disse fikk 12 medhold, slik at Medietilsynets vedtak ble omgjort.
Større avstand i Norge
Flere av de aktørene som nå forventes å klage på Medietilsynets konsesjonsvedtak, befinner seg i områder hvor sendenettets kapasitet på FM-båndet er for liten i forhold til antall søkere. Slik som i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Haugesund, hvor nyordningen med tre konsesjonstyper (24/7 allmenn- og nisjeradio) innebærer at eksisterende stasjoner nå må av lufta.
Men enkelte aktører har stilt spørsmål ved Post- og teletilsynets vurdering og utdeling av frekvenser til radiosendinger i Norge. For de har i sin frekvensplanlegging valgt å ta hensyn til interferens i en 500 kHz-avstand, noe som betyr at det er litt større avstand mellom stasjonene i Norge enn i mange andre europeiske land. En avgjørelse teletilsynets Aslaug Hagestad Nag forklarer med geografi og penger.
– På grunn av topografiske forhold koster det mer her enn i de fleste andre land å sikre et område god dekningsgrad, samtidig som Norges lave befolkningstetthet betyr at færre mennesker nås av en sender. Norges radioaktører har derfor gitt uttrykk for at de ønsker at en senders dekningsområde skal avgrenses av topografiske forhold heller enn interferens, sier Hagestad Nag.
Vil ha «Alltid»-frekvenser
I praksis betyr det at lokalradioaktørene heller ønsker seg en stor og sterk sender
som dekker hele konsesjonsområdet, enn en løsning med flere sendere med lav effekt. For selv om sistnevnte alternativ ville kunne åpne opp for tettere frekvensavstand mellom – og dermed også plass til flere – stasjoner, ville det også bli en langt dyrere løsning.
Erik Fagernæs bekrefter at NLR har tatt hensyn til dette i sin vurdering, men framholder samtidig at dette bare er en del av sannheten. For han mener spørsmålet om flere sendenett egentlig er nokså irrelevant for mange konsesjonsområder. Det er fordelingen av sendenettenes kapasitet som betyr noe.
– Det stemmer i og for seg at det kan være vanskelig med flere sendenett mange steder, men hovedgrunnen til dette ligger i NRKs «Alltid»-frekvenser. Hvis lokalradiostasjonene kunne overta disse frekvensene, ville mange av problemene være løst, sier Fagernæs.
Dobbeltdekning mange steder
«Alltid»-frekvensene Fagernæs sikter til, er de såkalte DAB-kanalene som NRK i sin tid opprettet, men som i en midlertidig fase også ble kringkastet på FM-båndet. En «midlertidighet» som nå kan synes nokså permanent for kanaler som Alltid Nyheter, Alltid Klassisk og NRK mP3.
For i samtlige av Norges større byer finner du disse NRK-kanalene på FM-båndet, selv om alle disse byene også har et DAB-nett med et dekningsnivå som Norkring karakteriserer som «meget god». Noe som igjen betyr at man har dobbeltdekning av disse NRK-kanalene i områder hvor lokalradiostasjoner får beskjed om at det ikke er plass til dem.
– Det stemmer at det er dobbeltdekning mange steder. NRK har derfor foreslått å avvikle FM for disse ekstrakanalene og gjøre dem til rene DAB-kanaler. Men vi har ikke fått gehør for dette i departementet, bekrefter Øyvind Vasaasen, radiosjef i NRK.
For få DAB-mottakere
Men selv om NRK-ønsket både ville bety innsparte midler for NRK og en mulig åpning for flere lokalradiofrekvenser i mange byer, er det lite som tyder på at det vil skje noen endring på dette feltet med det første.
– NRKs ønske har vært vurdert, men er foreløpig ikke tatt til følge. Av den grunn at det per i dag fortsatt er altfor få nordmenn som er i besittelse av DAB-radioer, opplyser kulturminister Trond Giske gjennom sin kommunikasjonssjef Hanne Gjørtz.
En opplysning som departementet for øvrig kom med bare en dag før NRK sendte ut en pressemelding som forteller om at nye DAB-sendere blir tatt i bruk 1. juli.
En opprustning som ifølge NRK betyr at åtte av ti nordmenn nå kan høre digital radio.
