Slutt på NRK-lisensen
Kulturminister Linda Hofstad Helleland sier at det er på tide å finne nye måter å finansiere statskringkasteren på.
NRK meldte torsdag ettermiddag at NRK-lisensen, slik den er i dag, skrotes. NRK siterte kulturminister Linda Hofstad Helleland på at regjeringen går inn for en øremerket medieavgift.
– Regjeringen skal se nærmere på hvilken modell som kan ivareta dette, sier Helleland og bekrefter at dette innebærer at NRK-lisensen er historie.
Mediepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, Arild Grande, er overrasket over nyheten.
– Dette sa et tilnærmet samlet Storting allerede i mars i år. Og hvis ikke statsråden har kommet lenger, så har hun jo kasta bort vesentlig med tid, sier Grande til NRK.
Kulturministeren legger fram stortingsmeldingen om kommersiell allmennkringkasting og framtidig finansiering av NRK på en pressekonferanse klokka 16.30 torsdag.
NRK-FINANSIERING
* Fram til 2010 hadde 98 prosent av norske husstander TV. I dag har andelen sunket til 93 prosent.
* Regjeringen nedsatte i fjor høst et utvalg for å vurdere ulike finansieringsordninger:
* NRK-lisens som i dag: Avgift på fjernsynsmottaker i bruk
* Apparatnøytral avgift (dansk modell)
* Fast beløp per boligenhet (tysk modell)
* NRK-skatt på alminnelig inntekt (finsk modell)
* NRK-skatt på personinntekt (finsk modell uten selskaper)
* Alminnelig skattefinansiering (nederlandsk modell)
TV 2-nyheter
Mediemangfoldsutvalget leverte sin anbefaling om kommersiell allmennkringkasting 18. oktober. Utvalget gikk inn for at staten fortsatt bør støtte TV 2 eller en annen allmennkringkaster for å produsere nyheter i tre til fem år framover.
TV 2 har ikke søkt på toårslisensen som regjeringen utlyste, uten noen som helst kompensasjon. Kanalen krever at staten dekker merutgiftene til nyhetsproduksjon og hovedkontor i Bergen.
TV 2 har en midlertidig avtale med staten som går ut ved årsskiftet.
Les også: Ingen konkret anbefaling om kommersiell allmennkringkasting
Flere alternativer
Fredag 30. september var frist for å levere høringssvar til Rimmereid-utvalgets utredning om en fremtidig finansiering av NRK. Utvalget som ble ledet av tidligere finansdirektør Tore Olaf Rimmereid i NRK gikk inn for en allmennkringkasteravgift for alle husstander, uavhengig om de har fjernsyn eller ikke, en såkalt tysk modell.
Andre alternativer er dansk modell som har medielisens. Det betyr at lisensen utvides slik at alle som eier medieutstyr som kan vise NRKs innhold, som nettbrett og mobiler, må betale, uavhengig om de har TV med tuner eller ikke.
Også en finsk modell med finansiering i form av en prosent over skatteseddel ble trukket fram i utredningen.
I hørsingsrunden som hadde frist i slutten av september svarte mediebransjen med å støtte utvalgets forslag om en husstandsavgift. Mediekonsernene Schibsted og Amedia er blant de som støtter utvalget.
Mediebedriftenes Landsforening (MBL) uttrykker støtte til både den tyske og den danske modellen.
Lovpålagt avgift
Kringkastingsavgiften ble innført i 1924 og var opprinnelig en lytteravgift på radioapparater. Fra 1957 ble det også avgift på fjernsynsmottaker. Lytteravgiften for radio ble avskaffet i 1976.
Kringkastingsavgiften er en lovpålagt offentlig avgift som fastsettes av Stortinget hvert år. Plikten til å betale kringkastingsavgift er uavhengig av hvilken fjernsynsmottaker du har, og hvilke kanaler du velger å se på.
Med fjernsynsmottaker menes alle tekniske innretninger som kan ta imot fjernsynssignaler og videreformidle dem direkte.
Avgiften deles i to terminer med forfall 31. januar og 31. juli. Etter forfall påløper tilleggsavgift på 15 prosent.
For 2016 har Stortinget fastsatt kringkastingsavgiften til 2 834,70 kroner, inkludert ti prosent merverdiavgift.
