– Dette viser en ledelse som er mer opptatt av belønning til seg selv, enn av dem som skaper verdiene. Det forteller også at vi jobber i et konsern med betydelig lønnsevne.
Det sier klubbleder Gunnar Kagge i Aftenposten om lønnen på 12,8 millioner kroner som konsernsjef Rolv Erik Ryssdal i Aftenposten-eier Schibsted fikk i fjor.
– Sliter med å fylle samfunnsoppdraget
– Jeg jobber i en redaksjon som har blitt halvvert på ti år. Vi har ikke drevet med dette for at konsernledelsen skal øke lønna med 10 prosent.
Året før tjente Ryssdal 11,5 millioner kroner. Fastlønnen økte med kun 76.000. Bonus og aksjeavlønning står for 949.000 kroner av økningen på 1,3 millioner kroner.
Kagge mener toppledelsen ikke tar innover seg at andre har moderert seg betydelig for å styrke bedriftene i konsernet. I Aftenposten anslår han at gjennomsnittslønna er rundt ti prosent av det de fleste i konsernledelsen tjener.
Samtidig påpeker han at Schibsted er et veldig delt selskap, der noen bedrifter går bra, andre mindre bra, og at Schibsted ikke minst tjener enormt godt på nettbaserte markedsplasser rundt i verden. Klubblederen håper at de som skaper verdiene i selskapet også skal få igjen for innsatsen.
– Dette er et konsern som har noen av landets – eller Nordens – viktigste aviser, som åpenbart sliter med å fylle samfunnsoppdraget sitt. Da er det provoserende at de på toppen ikke er en del av vår virkelighet.
Kagge mener mye av dette handler om hvilke krav som stilles til avkastning, og hvilke ressurser redaksjonene får til disposisjon. Aftenposten og andre mediehus taper i kampen om ressursene, mener han.
– Vi er ikke lenger er en like attraktiv arbeidsplass, og kan ikke nødvendigvis kjempe om å beholde eller verve de beste talentene, både på grunn av lønn og ressurser generelt.
Mer interessert i lokale tall
Fungerende leder Erlend Skarsaune i NJ Schibsted sier at han blir litt fartsblind på lønningene ettersom de har vært høye over flere år. Han jobber selv til daglig i Stavanger Aftenblad, og er mer opptatt av lønnsnivåene i de lokale mediehusene – som blir kjent etterhvert som rapportene offentliggjøres senere i sommer.
– I noen år har det vært vanskelig å akseptere situasjonen vår med store kutt og se medarbeidere som må slutte. Samtidig har konsernledelsen forsynt seg godt av pengene. Fjoråret var heldigvis annerledes for oss fordi vi kan levere gode tall fra mediesiden. Men vi viste måtehold også i lønnsoppgjøret som vi hadde på vår lønnsvekst i fjor.
I Stavanger Aftenblad fikk journalistene en lønnsøkning på rundt 2,4 prosent sist det ble forhandlet. Og Skarsaune antyder at han derfor forventer mer i år.
– Dette er inspirerende. Vi er en del av et konsern, og vi ser hva som skjer på toppen. Vi ønsker også vår andel av verdiskapningen i Schibsted og i Aftenbladet. Det er jo hyggelig å se at de vurderer at det går så godt at de gir de bonusene det er rom for å gi, sier Skarsaune, som samtidig understreker:
– Vi skal ikke bli helt blinde. Schibsted driver med forskjellige ting. Det er andre ting enn mediebiten som har bidratt med de største pottene i regnskapene til Schibsted de siste årene.
Bør ta samfunnsansvar
Konserntillitsvalgt Sven Arne Buggeland i Schibsted beskriver lønnsnivået til konsernsjefen og toppledelsen som svært høyt. Han sier at det har vært en sentral verdi i Norge at lønnsforskjellene mellom ledere og ansatte ikke er for store, og at økningen er en utvikling som bidrar i motsatt retning.
– Lønnsforskjellene provoserer. Schibsted bør ta større samfunnsansvar. Oversikten over adelens apanasje sender et signal om at det er rom for solide lønnsøkninger i Schibsted. Den legger press på og lover godt for lønnsoppgjøret i konsernet, sier Buggeland.
Siden tallene ble kjent tirsdag kveld har han fått reaksjoner fra tillitsvalgte.
– De noterer seg og finsliper argumentene før lønnskampen, sier Buggeland.
Løper raskere
– Jeg tenker jo at det er veldig høye lønninger, sier klubbleder i VG, Tor-Erling Thømt Ruud til Journalisten.
– For høye?
– Jeg vil si det sånn at vi som jobber «på gulvet» løper raskere enn før, gjør mer enn før, har fått konkrete måltall å forholde oss til, som at vi skal avsløre så så mange saker per år. Alt har blitt mer hektisk.
Lønnsnivået i VG-ledelsen er langt lavere enn i Schibsted-toppen, men Thømt Ruud vet ikke hvor mye det er snakk om.
– Når vi ser at lønna deres er såpass høy, bør det også reflekteres i vår lønn at det går bra økonomisk, sier Thømt Ruud.
Han er for tiden i pappapermisjon, og skal derfor ikke være med i lønnsforhandlingene.
– Men jeg har gitt beskjed til dem som skal forhandle, om at vi bør forvente et høyt lønnsoppgjør i år. Vi hadde et godt år i fjor, sier han.
Scoret ikke på kvinne- og mangfoldsandel
Det er styreleder Ole Jacob Sunde i Schibsted som svarer på spørsmål om konsernsjefens lønn. Sunde viser til at Schibsted driver med flere ulike virksomheter som er i forskjellige faser, der den internasjonale nettrubrikkannonsevirksomheten er vesentlig.
– Skal vi fortsette med det, må vi kunne betale konkurransedyktig lønn uten at det skal sammenblandes med det jeg oppfatter som en beskrivelse av en grådighetskultur. Som styreleder i Schibsted klager amerikanske investorer til meg på at vi betaler våre ledere for dårlig. Da forsøker jeg å fortelle dem om norske samfunnsforhold og om tillit, trygghet og mindre lønnsforskjeller, sier Sunde.
– Hva tenker du om at journalistene sier de vil ta del i verdiskapningen, og ser konsernsjefens lønn opp mot vårens lønnsoppgjør?
– Det blir en upresis sammenligning. Vi må ikke miste av syne at mediene og utgivelsen av kvalitetsjournalistikk er truet. Det må vi erkjenne. Schibsted har derfor investert tungt i våre medier, og fortsetter å investere i medier. Det er en del av vår kjernevirksomhet å gjøre det. Alle som kjenner norsk mediebransje vet at det er vanskelig å få det til å være lønnsomt. Men vi skal jobbe aktivt for å skape gode forretningsmodeller og tenke langsiktig når det gjelder våre investeringer innenfor journalistikk.
Ryssdals bonusøkning på nær en million kroner forklarer han med resultatene fra den internasjonale nettrubrikkvirksomheten. At vi lykkes med digital ekspansjon i utlandet er en stor styrke for hele konsernet og da må vi være villige til å betale konkurransedyktige lønninger.
Kvinneandelen i toppledelsen, som Ryssdal selv før juletider i fjor erkjente at Schibsted har vært for dårlig på, fikk han ikke uttelling på.
– Det er to lønnselementer innenfor bonus. Det er et langsiktig aksjeprogram og et årlig bonusprogram. Innenfor det årlige bonusprogrammet er en av kriteriene at vi ser på hvordan ikke bare kvinner, men også det brede mangfold, er representert i Schibsted. Der scoret han ikke så bra i fjor.
