Foran fra venstre: Erik Heimdal, Joel Nziza, Ada Bjøranger, alle journalister i FVN Ung. Bak fra venstre: Mari Horve Reite, debattredaktør, Eivind Ljøstad, sjefredaktør og Siri Andresen, prosjektleder for FVN Ung.
Foto: Sindre Hopland / Fædrelandsvennen
DEBATT:
Vi er også bekymret. Derfor har vi satset
To bibliotekarer på videregående skoler er bekymret for unges manglende bruk av aviser. Det har vi i Fædrelandsvennen også vært, og har derfor satt i gang vårt største prosjekt noensinne.
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Hvordan kan mediehusene handle for at dagens unge skal ta i bruk redaktørstyrte medier, spør Anne Brit Ingholm og Kristin Aamodt, skolebibliotekarer ved Mailand videregående skole i et debattinnlegg.
De frykter at unges manglende forhold til redaktørstyrte medier skal føre til avisenes død.
Høsten 2022 vokste denne bekymringen også hos oss i Fædrelandsvennen. Vi hørte om skoleklasser der ingen av elevene kjente til oss. Når papiravisa ikke lenger ligger framme hos våre abonnenter, er vi prisgitt at foreldre snakker om oss rundt middagsbordet, for at unge skal vite om oss. Og det er mildt sagt en upålitelig inngang til unge.
Derfor tok vi grep. Vi fant ut at vi, som bibliotekarene ønsker, ville gi alle elever på videregående skoler i vårt område tilgang til alle våre saker. Ikke bare i skoletida, men hele tida. Men Fædrelandsvennen (og andre aviser) er også en forretning. Og journalistikk er ikke gratis å lage. En avis koster penger, på lik linje med strømmetjenester for musikk og film.
Vi fant ut at vi, som bibliotekarene ønsker, ville gi alle elever på videregående skoler i vårt område tilgang til alle våre saker.
Derfor valgte vi å invitere lokale bedrifter og stiftelser for å finansiere prosjektet FVN Ung sammen med oss. Støtten vi får, dekker abonnementene til elevene og prosjektet for øvrig. Sammen tar vi ansvar for denne generasjonen.
For pengene vi fikk inn, ansatte vi unge journalister som blant annet skal lage saker som går rett inn i de unges hverdag.
Men vi tror ikke det er automatikk i at elever begynner å bruke noe de ikke er vant til fra før, bare fordi de får tilgang. Vi må fortelle dem hvorfor det er viktig. Fordi, som Ingholm og Aamodt påpeker: Det handler om demokratiet vårt. Derfor er vårt ung-team i klasserommet cirka halvparten av tiden sin, for å lære vgs-elevene om kildekritikk, forskjellen på redaktørstyrte medier og sosiale medier og om ytringsmot.
Vi trenger unge i samfunnsdebatten, og da er det helt vesentlig at de har tilgang til lokale nyheter. Engasjementet begynner som regel i elevenes lokalmiljø, og følger dem forhåpentligvis hele livet.
Vi ser at elevene «våre» bruker abonnementet sitt. Noen mye, andre av og til. Vi ser også at de leser langt mer enn bare saker vi tenker på som ung-saker. De interesserer seg for en bredde av våre saker: Breaking hendelser, krim, sport og selvsagt nyheter om russetid og politiske avgjørelser som angår dem.
Tilgang til redaktørstyrte medier varierer også etter hvor ressurssterke familier de unge kommer fra. Vi ser tydelig at kjennskapen til Fædrelandsvennen varierer mellom skolene. Derfor ser vi på vår satsing også som et levekårsprosjekt.
Selv om vi har hentet inn ekstern finansiering, bruker vi i Fædrelandsvennen totalt mye ressurser på de videregående skolene. På sikt er det ikke bærekraftig. Derfor har vi, sammen med våre bransjeorganisasjoner (Mediebedriftenes Landsforening og Norsk Journalislag), jobbet for at alle elever på videregående skoler skal få tilgang til sin lokalavis gjennom en statlig finansiering. Hvis alle landets skolebibliotekarer bidrar her, heier vi veldig på det.
Selv om vi har hentet inn ekstern finansiering, bruker vi i Fædrelandsvennen totalt mye ressurser på de videregående skolene.
Hva får vi igjen for vårt arbeid? Når våre vgs-abonnenter slutter på videregående skole, blir abonnementet automatisk avsluttet. Vi sender dem ikke tilbud om å fortsette som abonnenter. Helt ærlig, tror vi ikke betalingsviljen er så stor for ferske studenter.
Det vi håper og tror, er at de vet hva redaktørstyrte medier er, og hvordan vi jobber. At de er bedre rustet til å skille mellom fake og fakta. Da øker sannsynligheten for at de en dag, når de etablerer seg, får lyst til å kjøpe et abonnement på en redaktørstyrt avis.
