VOL FYLLER 20 ÅR:
Slik ble en liten nettportal fra 1998 blant Nord-Norges største nettaviser

Året var 1998. Internett var fortsatt helt nytt, Google ble grunnlagt, Microsoft kom med operativsystemet Windows 98 og Sony lanserte minnekortet Memory Stick.

Det var da et brødreparet Ben-Tommy og Rune Eriksen i Bø i Vesterålen bestemte seg for at regionen trengte en egen internettportal, og lanserte Vesterålen Online (Vol), som et underselskap i dataselskapet NorNett. I likhet med Scandinavian Online (Sol) skulle Vol være en plattform inn til internett, og etter to år ble sida relansert som nettavis.

De var dermed Norges første selvstendige nettavis, altså som ikke hadde tilknytting til en papiravis.

– Det med nettet handlet egentlig bare om det praktiske, om distribusjonen. Drivkrafta var å lage et regionalt alternativ til Bladet Vesterålen. Vi så et vakuum i markedet og det var behov for en ny stemme, sier journalist Erik Jenssen.

- Sabla artig, sabla hektisk

Det er tirsdag morgen, august 2018, og redaktør Geir Bjørn Nilsen og resten av redaksjonen er samla rundt møtebordet i Vesterålen Onlines lokaler.

– Vi har hatt ei veldig bra uke! Gratulerer til deg Jenny, med saken «Han slo med knyttneven», som hadde 3.000 sidevisninger på pluss forrige uke.

Nilsen oppsummerer uka som var: Over ti saker i snitt per abonnent og 43.000 sidevisninger totalt. Ikke dårlig på sensommeren, mener Nilsen.

Halvannet år har gått siden nettavisa begynte å «plusse» sakene sine, selv om det lenge hadde vært helt uaktuelt. I dag har de 3.700 abonnenter.

– Det har vært et lite eventyr. De fleste som var tilhengere av ei åpen nettavis tenkte nok at jeg var gal da jeg stod her og snakket om målene mine som ny redaktør, sier Nilsen til Journalisten.

Han tok over som ansvarlig redaktør for lokalavisene SortlandsAvisa, Vesteraalens Avis og Andøyposten, samt Vesterålen Online, i januar 2017, og sier han ikke har hatt det så morsomt på jobb siden han var journalist i Dagens Næringsliv på 1990-tallet.

– Det er sabla artig og sabla hektisk. Det er en ståpåvilje fra alle som er ganske herlig. Og noen av de største motstanderne av «plussing» er nå store tilhengere.

Denne måneden fyller Vesterålen Online 20 år. Da de kom på nett i 1998 var det mange som ennå ikke visste hva internett skulle brukes til. I dag, 20 år senere, er Vol en av Nord-Norges største nettaviser.

– Det er helt utrolig. Du skal lete lenge for å finne gode eksempler på at en oppkomling etablerer seg i allerede tøft mediemarked.

Store endringer

Da Vesterålen Online bestemte seg for å satse på nyheter i 2000 var det allerede mange etablerte nyhetsmedier i Vesterålen. Det er det fortsatt i dag, som Journalisten har omtalt i en reportasjeserie denne høsten.

LES DEL 1 HER: Lokalpatriotisme, nyhetssult og sterke tradisjoner. Slik klarer Vesterålens tolv medier seg i én og samme region

En av skeptikerne til «plussing» av Vol var tidligere Vol-redaktør Gard Lehne Borch Michalsen. Han er også var gründer av Sortlandsavisa og Medier24, og i dag sjefredaktør i E24.

Han er glad for at han og andre redaktører holdt det gratis så lenge, men ser også at tida var inne nå.

– Det var riktig å ha den strategien. De som har blitt størst på nett først er også de som har lyktes mest med brukerbetaling, sier Michalsen.

– Det er interessant å se hvor mye som har skjedd i medielandskapet i Vesterålen bare de siste årene, sier han og sikter blant annet til endret frekvens for flere av avisene, og nettbetaling for regionavisene.

Michalsen har jobbet i alle avisene i Vesterålen unntatt Øksnesavisa. Selv vokste han opp på Bjørnskinn i Andøy, og som redaktør for Sortlandsavisa og Vol starta han også magasinet Fløtt Heim, som skulle oppmuntre utflytta vesterålinger til å komme tilbake.

– Det er mye lokalt engasjement i Vesterålen, sterke kommunegrenser, og en sterk lokal identitet. Lokalavisenes styrke har vært å være nettopp lokalaviser.

Kritikk og heiing

Michaelsen syns det er synd at Sortlandsavisa måtte legges ned i fjor. Selv om han forstår det på én måte, savner han en bedre dekning av Sortland i dag.

- Nesten alle kommunene hadde sin egen lokalavis, men ikke regionsenteret. Vi mente Sortland trengte det, noen som kunne heie på og jobbe for den største kommunen, sier han, og legger til:

– Samtidig ville vi være en kritisk stemme. Bladet Vesterålen drev til tider med litt for mye servil journalistikk, og kunne være mer opptatt av annonsørene enn leserne og samfunnsoppdraget.

Med tolv lokalmedier i en region på 30.000 innbyggere, er det ingen selvfølge å overleve. Spesielt ikke om man starter noe nytt på nett i ei tid da ingen egentlig visste helt hva internett kunne brukes til.

Det var jo også litt sånn det begynte.

Redda av «Jungeltelegrafen»

Journalist Erik Jenssen var med i Vol-prosjektet fra begynnelsen, først som kjenning av brødrene Eriksen, så som frilansjournalist, deretter som medeier og fast ansatt. Mens de stod for praktiske og tekniske løsninger, kom han inn med det journalistiske. Lite gikk av seg selv når en skulle drive nettavis i internettets startgrop.

Annonser på nett? Hva var det? Kundene skjønte lite, og hadde dessuten lagt seg til vane å annonsere hos andre. Redninga ble «Jungeltelegrafen» et rubrikkannonsekonsept der folk annonserte om alt fra traktorer til salgs, til at de hadde mista jakka på byen. Da de etter hvert begynte å ta betalt for annonsene ble det mange rasende telefoner.

– De var så sinte! Folk ringte oss på fylla fredags kveld og nærmest trua oss. Vi hadde ødelagt hele Jungeltelegrafen. Da skjønte vi at det ikke lenger var vårt produkt, det var folkets jungeltelegraf.

Det gikk seg heldigvis til, og Jungeltelegrafen stod lenge for én million av nettavisas årlige omsetning. Før Vol hadde Jenssen egentlig gitt opp lokaljournalistikken, mente det ble for platt, var lei av å ikke jobbe faglig og ikke utfordre offentligheta.

I Vol ble det annerledes. Vær varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten ble hengt på veggen. Der Bladet Vesterålen «dekket alt» skulle Vol heller være først ute med viktige nyheter, samt være en kritisk stemme, som Jenssen mener eksisterte i mindre grad i Vesterålen før Vol.

– Vi hadde en veldig streng redaksjonell linje. Vi fikk teft for å ta de sakene BLV ikke tok, og vinklet nok på en annen måte, sier Jenssen.

Tenkte utenriks i lokaljournalistikken

Å være først var ikke vanskelig når de var på nett og konkurrenten på papir, og heller ikke når de fikk den samme gullkanta avtalen med vaktsentralen, som ringte avisene hver gang det var utrykning. Dermed kunne de rapportere fra hendelser mens de skjedde, og etablerte seg raskt som best på «blålysjournalistikk».

– Det var brannlukt i alle jakkene på kontoret. Men det er den kritiske rollen jeg håper står igjen.

Det ble også viktig for dem å skrive om Vesterålen som region, med saker som gikk på tvers av kommunegrenser.

– Bladet Vesterålen var som sju lokalaviser mellom to permer, mens vi ville at en sak fra Bø skulle være interessant å lese for hele Vesterålen. Vi tenkte på en måte utenriks i lokaljournalistikken.

Jenssen jobbet i Vol i 15 år, men er nå journalist i fiskeriavisa Kyst og Fjord. Han var aldri i tvil om at de skulle bli en ledende nyhetskanal i Vesterålen, selv om det ikke var lett å starte nettavis i «nettets mørke middelalder», som han kaller det. Men Vol har betydd mye, mener Jenssen. For eksempel har det vært flere store skandaler i kommunene, som han mener BLV ikke tok tak i.

– Når vi har aviser som ikke forsøker å stille til veggs, da blir de en del av problemet. De blir ikke troverdig, sier Jenssen, og tror også konkurransen fra Vol har hatt noe å si på hvorfor det er bedre i dag.

– De har skjerpa seg massivt. De har nok et annet verdensbilde i dag.

For ordens skyld: Kristine Lindebø jobbet i Vol i flere korte perioder fra 2013 til 2015.

LES OGSÅ:

• Lille Øksnesavisa er krass og kritisk, men like viktig er de små, nære sakene
• Radio Bø startet sendingene fra et kott på skolen. Nå når de ut til 22 kommuner i Vesterålen, Lofoten, Ofoten og Hamarøy
• Som eneste journalist dekker hun Norges viktigste fiskeriområde
• I den lille bygda Bø har Yderst-redaktør Kristina Renate Johnsen laget helt egne rammer for journalistikken